stadig flere vinner i retten:

Daniel (20) ble feiloperert etter at han brakk armen som femåring – nå har han vunnet over staten

OTNES, SOGN OG FJORDANE (TV 2): Daniel Otnes Austring (20) ble feiloperert på Nordfjordeid sykehus da han var barn, men det var ikke staten enig i. Daniel saksøkte staten i fjor – og vant.

Det er påskeaften 2004. Daniel Otnes Austring fyller snart seks år, og sammen med lillebroren klatrer han i det store, halvmorkne treet nede i gata.

Så faller Daniel.

Det er ikke mer enn en halvannen meter ned, men han lander med armen bak ryggen og merker med en gang noe er galt.

Han løper gråtende opp til mamma, som er i ferd med å lage påskemiddag, og de reiser til sykehuset i Nordfjordeid.

Unik albue

Det er februar 2019. Daniel har avbrutt en datautdanning i Halden, han har fullført videregående og gått på Folkehøgskole, der han har spilt dataspill semi-proft.

Nå er han tilbake i Otnes i Sogn og Fjordane, hjemme hos mamma.

– Jeg skal ta meg et friår. Utdanningen i Halden var ikke helt for meg. Planen nå er å jobbe, men det er så mange jobber jeg ikke kan ta, så det er vanskelig å finne en, sier han.

Armen til Daniel er nemlig helt unik. Det finnes ingen andre i verden med samme type albue-ledd som ham.

For etter at Daniel brakk armen for 14 år siden, gikk ting fryktelig galt.

Pasientskade-ordningen

  • Om du mener du er skadet under behandling i helsevesenet, kan du søke pasientskadeerstatning.
  • Da søker til du Norsk Pasientskadeersattning (NPE).
  • Dersom du får avslag, kan du klage til Helseklage.
  • Dersom du får avslag her, må du saksøke dersom du vil gå videre med saken.
  • I 2018 vant 40 prosent av pasientene som tok saken til retten over staten.

Flere operasjoner

Ved Nordfjordeid sykehus blir Daniel operert. Operasjonen er mislykket, og han blir overført til Førde sykehus for en ny operasjon.

– Han ble ikke operert før to dager etter, det var noen lange dager på sykehus, sier moren, Sidsel Otnes.

MOR: Sidsel Otnes er moren til Daniel. Foto: Margrethe H. Solheim / TV 2
MOR: Sidsel Otnes er moren til Daniel. Foto: Margrethe H. Solheim / TV 2

Etter operasjonene blir de fulgt tett opp.

Først skjønner de ikke hvorfor de får så tett oppfølging. Så blir det åpenbart – armen vokser nemlig på en rar måte, og bøyer seg unaturlig. Daniel mister følelsen i flere fingre, og mistet mer og mer styrke i armene.

Musklaturen i overarmen utvikler seg ikke, så både triceps og biceps blir veldig svekket.

Han blir operert flere ganger til, men ingen av operasjonene hjelper nevneverdig.

I 2006 blir Daniel henvist til Haukeland sykehus. I 2012 gir de ham beskjeden de frykter – det er ikke noe legene kan gjøre med armen.

– Legen sa til meg at jeg var feilbehandlet, og at jeg burde søke pasientskadeerstatning, sier Daniel.

Armen til Daniel blir stadig dårligere. Etterhvert, legene vet ikke når, vil han trenge protese.

Aldri bonde

På Otnes ligger det to hus. Det ene bor moren og Daniel i, det andre bor storebroren i.

Broren driver gård, og de har kystgeiter som beiter langs fjord-kanten. For Daniel vil det bli vanskelig å noen gang kunne drive en gård på samme måte.

– Gårdsdrift krever mye fysisk arbeid, men det får jeg ikke til. Jeg kan ikke bære tungt, og jeg kan ikke gjøre ting i høyden, sier Daniel.

KYSTGEITER: På Otnes har Daniel og moren kystgeiter helt opp i husveggen. Foto: Margrethe Håland Solheim / TV 2
KYSTGEITER: På Otnes har Daniel og moren kystgeiter helt opp i husveggen. Foto: Margrethe Håland Solheim / TV 2

Nå skaper armen problemer i jobb-søkingen.

– Jeg kunne tenke meg å jobbe offshore, for eksempel, men det er det bare å glemme. Da må man kunne svømme og man må ha sikkerhetskurs, og dette får jeg ikke tatt, sier han.

– Dersom jeg hadde ønsket å jobbe som elektriker eller snekker, ville dette også vært utelukket. Jeg må nok finne meg en stillesittende jobb, sier han.

TREET: Dette er det som er igjen av treet Daniel falt ned fra for 14 år siden. Det ble kuttet ned for flere år siden fordi det var gammelt og morkent. Foto: Margrethe H. Solheim / TV 2
TREET: Dette er det som er igjen av treet Daniel falt ned fra for 14 år siden. Det ble kuttet ned for flere år siden fordi det var gammelt og morkent. Foto: Margrethe H. Solheim / TV 2

Daniels arm er så dårlig at han ikke kan svømme.

De forsøkene han har gjort på å svømme, har ført til at albuen har kommet ut av ledd.

– Da har jeg mistet motivasjonen litt, også har jeg aldri lært det ordentlig, sier han.

Søkte erstatning

Daniel og moren sendte i 2012 inn en søknad om pasientskadeerstatning hos Norsk pasientskadeerstatning (NPE).

Denne søknaden fikk de avslag på.

Så klaget de, og også i klageorganet Helseklage fikk de avslag.

Staten mente nemlig det ikke var operasjonen som hadde forårsaket skaden, men at skaden kom av selve fallet.

– Når de hadde en helt annen versjon enn den vi satt på, og legene våre, så føles det veldig rart, sier Daniel.

Slik ble armen til Daniel etter operasjonen

De vurderte det fram og tilbake. Å gå til sak mot staten er ingen liten avgjørelse.

– Jeg følte meg litt maktesløs. Det er mye på spill, det kan bli dyrt om man taper, sier moren Sidsel.

Men Daniel ville ikke gi seg.

– Han maste og maste, og til slutt fikk vi tak i en advokat som hadde jobbet med en lignende sak. Han mente vi hadde en god sjanse, sier Daniel.

I retten

De saksøkte staten, og 14. og 15. mai gikk saken i Oslo tingrett.

– Det var litt skummelt å stå der, og skulle bli vurdert, også var det rart å høre staten snakke om saken. For de visste jo ingenting om hva saken dreide seg om, sier Daniel.

Det var Oslo tingrett enige i.

De ga Daniel medhold, og han fikk dermed erstatning på 800.000 for feiloperasjonen, samt saksomkostninger på 390.000 kroner dekket.

I erstatningen ligger det en ménerstatning for varig tap av funksjon i armen.

Kritisk til ordningen

Nye tall viser at 40 prosent av alle pasienter som tok staten til retten i 2018, vant over staten.

Daniels advokat, Helge Husebye Haug i advokatfirmaet Norman & Co, er kritisk til måten pasientskadeordningen er lagt opp.

– I dag er det altså sånn at pasienten har bevisbyrden, pasienten må bevise at det har skjedd en feil, sier han.

Husebye Haug mener det burde være nok å bevise at det har skjedd en skade.

– Blir du skadet i trafikken eller på jobb er dette nok. Det burde vært sånn at du kun måtte bevise at det hadde skjedd en skade under behandlingen, ikke at du i tillegg må bevise at helsevesenet har gjort en konkret feil, legger han til.

I dag er saksbehandlingen av pasientskadesaker en ren papirbehandling, der sakkyndige leger kun leser dokumenter og så gjør seg opp en mening.

Dette mener både Daniel og Huseby Haug er en utfordring.

– En sakkyndig oppnevnt av nemnda ser på papirene de får utdelt og gjør seg opp en mening om saken. Papirlegen går glipp av halve sannheten når de ikke lytter til pasientene, sier han.

I HAGEN: Daniel bor i det grå huset i bakgrunnen. Foto: Margrethe Håland Solheim / TV 2
I HAGEN: Daniel bor i det grå huset i bakgrunnen. Foto: Margrethe Håland Solheim / TV 2

– Ikke dramatisk

Rose-Marie Christiansen, direktør for Helseklage, mener ikke det er dramatisk at nær 40 prosent av pasientene vinner over staten i retten.

– De sakene som havner i retten er saker som ikke er åpenbare, der sakkyndige har forskjellige meninger, sier hun.

Hun synes dagens ordning fungerer godt.

– Jeg kan selvfølgelig forstå at det er frustrerende for de som skulle føle at de ikke kjenner seg igjen i sakene sine, men vårt mål er alltid å få sakene opplyst så godt som mulig, slik at vi får et riktig resultat, sier hun.

Sveinung Stensland, helsepolitisk talsmann for Høyre, mener tallet 40 prosent er et alarmsignal.

– Det er en kraftig indikasjon på at praksisen er for streng når pasientene vinner så mange av sakene, sier Stensland til TV 2.

Han mener likevel det ikke er selve systemet det er noe galt med, men at NPE og Helseklages praksis må bli bedre.

– Veldig glad

September 2018. Daniel er på skolen, og får beskjed av advokaten om at de har vunnet saken i retten.

– Jeg ble så glad. Jeg ropte ut i klasserommet at jeg hadde vunnet, sier han.

Også moren ble svært lettet.

– Det var en stor følelsesmessig påkjenning for familien å stå i en slik prosess. Du får ikke fred til å komme deg videre mens det står på. Alt dro ut i tid før dommen endelig ble avsagt, sier hun.

TV 2 har tidligere dekket en lang rekke saker der pasienter har gått til sak mot Helseklage.

I samtlige av sakene TV 2 har dekket, har pasientene vunnet.

Les flere saker her:

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook