Jorges datter (4) ble truet på livet – da turte de ikke lenger bo i Venezuela

I OSLO: Familien måtte flykte fra Venezuela til Oslo
I OSLO: Familien måtte flykte fra Venezuela til Oslo Foto: Privat

Etter at Jorge kritiserte regjeringen begynte drapsstruslene. Fra sin trygge tilværelse i Norge følger han den humanitære krisen i hjemlandet tett. Der bor fortsatt hans mor, som er avhengig av matpakker fra sønnen for å overleve.

Da den fire år gamle datteren til Jorge ble truet på livet flyktet familien fra Venezuela til Norge i 2016.

Han var en av 41 venezuelanske asylsøkere som har kommet til Norge i løpet av de siste tre årene. Etter en lang prosess fikk han innvilget beskyttelse i 2018.

Jorge mener han er heldig fordi han klarte å komme seg til et fredelig land. Fortsatt har han en stor bekymring: Familien og vennene i Venezuela som han måtte forlate.

Ble motstander av Chavez-regjeringen

Jorge Alejandro (36) kom til Norge med en lang historie.

Utgangspunktet for denne historien er 2002, da Chavez’ regjering hadde makten. På den tiden trodde den unge Jorge at Chavez gjorde landet mer autoritært, han snakket ut og ble en aktiv motstander av regjeringen. Han var blant millioner av venezuelanere som i 2003 og 2004 krevde at Hugo Chávez skulle gå av som Venezuelas president.

– Det var nødvendig å samle signaturer for å få endret grunnloven. Derfor oppgav jeg navnet mitt, telefonnummeret, fingeravtrykk og annen personlig informasjon. En stund etter ble listen som heter «Tascón-listen» brukt av den venezuelanske regjeringen for å diskriminere de som hadde opponert mot Chávez. Listen ble så publisert, og det ødela livene våre liv. Jeg studerte til ingeniør, men jeg kunne ikke finne noen jobb på grunn av at navnet mitt var på svartlisten, sier Alejandro til TV 2.

Etter hvert ga han opp å få jobb som ingeniør, og begynte å selge medisiner i Venezuela. Noe som ble stadig vanskeligere.

– Å finne medisin ble vanskeligere på grunn av den økonomiske situasjonen. Regjeringen la skylden på oss selgere og folket begynte å se på oss som fiender og kriminelle. Vi ble klandret, sier Alejandro.

Etter dette ble det vanskeligere å bo i Venezuela. Presset mot familien økte.

– En sivil hær som heter «Los Tupamaros» og «Los Colectivos» vokste fram i Venezuela. De hadde våpen og stod klare til å straffe folk for regjeringen. De beskyldte oss for medisinmangelen og våre politiske ideer, sier han.

Menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch beskriver «Los Colectivos» som «væpnede gjenger som bruker vold med straffrihet». De trakasserte politiske motstandere av den venezuelanske regjeringen.

Flyktet fra Venezuela

En dag fikk Jorge Alejandro en telefonsamtale fra denne gruppen. Han forteller at de ville ha 20.000 dollar, ellers skulle de drepe hans fire år gamle datter. Da bestemte han seg for å flykte, og en stund bodde han hos sin mor og noen slektninger for å gjemme seg. Han solgte alt han hadde, og flyktet til slutt fra landet med kona og datteren.

– Jeg var en av regjeringens motstandere. De ville ha 20.000 dollar av oss, men dette var ekstremt mye penger. De sa at de skulle drepe barnet mitt. Jeg prøvde å gjøre mitt beste for å redde datteren min, forteller Jorge.

Søkte asyl i 2016

Da Jorge Alejandro kom til Norge søkte han om asyl i 2016, og ble flyttet til et asylmottak. Han forventet å få et positivt svar på søknaden sin, men UDI var ikke umiddelbart enige. Asylsøknaden ble raskt avvist, fordi Norge fortsatt regnet Venezuela for et trygt land.

Familien feirer 17. mai. Foto: Privat
Familien feirer 17. mai. Foto: Privat

– Jeg følte meg dårlig og trist da jeg fikk denne beslutningen. Vi var så redde for å bli sendt tilbake til Venezuela. Jeg hadde det forferdelig og fryktet for livet til datteren min. Vi hadde håp om å leve sammen i et trygt land. Vi hadde ingen sjanse hvis vi måtte reise tilbake og kjempe for livene våre, sier Alejandro.

–Vi er så takknemlig for Norge

Etter avvisningen fikk Alejandro hjelp av en advokat til å anke beslutningen til UNE. Etter en stressende prosess fikk han endelig beskyttelse i 2018. Han beskriver sin glede ved å si: "Vi er så takknemlige for Norge, for muligheten til å holde vår datter trygg her i dette vakre landet"

Men Alejandros bekymringer er ikke over. I løpet av hans asylsøknad har situasjonen i Venezuela blitt verre. Matmangel og sult preger tilværelsen.

– Familien min bor fortsatt i Venezuela, og de prøver å overleve der. Min mor er pensjonist og får 15.000 bolivarer fra staten. (Det tilsvarer ca 1200 norske kroner, jorn.anm). Hun kan bare kjøpe en kartong egg eller noen liter melk med disse pengene. Hvordan kan de overleve med denne mengden mat for en måned?, spør Alejandro.

Sender mat til moren

På grunn av inflasjonen er den 60 år gamle moren til Alejandro avhengig av å få mat fra sønnen. Etter mye undersøkelser og planlegging fant han en måte å få sendt mat til Venezuela på.

Alejandro sparer penger som han sender til sin søster som bor i USA. Hun kjøper varer som pasta, mel, ris, såpe eller sjampo, og sender dem til Venezuela med frakt. Dette er tidkrevende, frakten kan ta tre måneder, og deres mor kan ikke gjøre annet enn å vente.

– Min mor ser frem til å få maten vi har sendt, men det tar så lang tid. For eksempel sendte vi mat i desember, men den har fortsatt ikke kommet frem.

For Alejandro er det tungt å måtte følge den vanskelige situasjonen fra Norge.

– Jeg kan ikke forklare min sorg og følelser for mitt hjemland og min familie. Hver dag ber jeg for dem. Jeg håper å se dem igjen, sier den unge mannen.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook