FEngselsdirektør slår alarm:

Farlige menn kan slippe ut for tidlig

ILA FENGSEL (TV 2): Her sitter Norges farligste fanger. De er dømt til forvaring for å beskytte samfunnet. Men når stadig flere dømmes til forvaring, klarer ikke fengselet å følge dem opp. Du og jeg er taperne.

Aldri før er flere blitt dømt til forvaring i Norge.

120 personer soner nå en slik dom her til lands.

84 av disse sitter i Ila fengsel og forvaringsanstalt, som bare har 67 forvaringsplasser.

Mens antallet forvaringsdømte øker, får fengslene stadig færre ressurser og får ikke fulgt opp de forvaringsdømte som de skal.

Fungerende fengselsdirektør på Ila, Gøran Nilsson, og psykiater Randi Rosenqvist, som er ansvarlig for alle rettspsykiatriske samtaler med de forvaringdømte på Ila, er alvorlig bekymret.

– Personer som fortsatt er så farlige at de er en risiko for samfunnet, står i fare for å bli løslatt fordi vi ikke har nok ressurser, sier Nilsson.

Beskytte samfunnet

Forvaring ble innført som en ny straffereaksjon i 2002. Formålet var å beskytte samfunnet mot de som begår de mest alvorlige handlingene mot andres liv, helse og frihet.

Når noen blir dømt til forvaring, skal de plasseres i spesielt tilrettelagte avdelinger med kompetent personale, der det skal jobbes systematisk med tilrettelegging og risikovurdering. På denne måten skal samfunnet være sikret at de farligste lovbryterne bare blir løslatt når gjentagelsesfaren er redusert.

Men slik er det ikke i dag.

Når det ikke er nok tilrettelagte forvaringsplasser, soner mange forvaringsdømte på ordinære fengselsavdelinger. Og tiltakene som skal settes inn for å endre adferden og gjøre grundige risikovurderinger, er langt fra gode nok. Enkelte forvaringsdømte får ikke annen tilrettelegging enn ordinære domfelte.

– For at du og jeg på nytt ikke skal bli utsatt for den risikoen lovbryteren representerer, må den dømte gis mulighet for å gjøre noe med og redusere farligheten sin, sier Nilsson.

Forvaring

  • En tidsubestemt straff.
  • Kan idømmes farlige tilregnelige lovbrytere.
  • Brukes når vanlig tidsbestemt fengselsstraff ikke er tilstrekkelig til å verne samfunnet.
  • Forutsetning: at det er begått eller forsøkt å begå en alvorlig forbrytelse som krenker andres liv, helse eller frihet.
  • Under soningen skal den forvaringsdømte gis mulighet for å endre atferd og tilpasse seg et liv utenfor murene.
  • Den dømte kan i prinsippet risikere å sitte bak murene resten av sitt liv, ved at straffen forlenges med fem år om gangen.
  • Trådte i kraft 1. januar 2002
    Kilde: Kriminalomsorgen

Fengselet skal tilby den forvaringsdømte tiltak som programvirksomhet, opplæring og arbeid som kan bidra til endring. For å ivareta samfunnssikkerheten skal fengselet observere og dokumentere den innsattes atferd, og de må fremlegge vurderinger av risiko som ivaretar både domfelte og samfunnet.

– Når vi ikke er i stand til dette, rives forutsetningene for forvaringsstraffen bort og hele fundamentet som forvaringsinstituttet er bygget på faller, sier Nilsson.

OPPGITT: Rettspsykiater Randi Rosenqvist er oppgitt over å ikke få gitt de farligste fangene i landet den hjelpen de trenger. .
OPPGITT: Rettspsykiater Randi Rosenqvist er oppgitt over å ikke få gitt de farligste fangene i landet den hjelpen de trenger. .

Tre av fire stillinger står tomme

Rettspsykiater Randi Rosenqvist var med på å utforme lovforslaget som førte til at forvaring ble innført som ny straffereaksjon.

Hun er både oppgitt og bekymret når hun nå ser at virkeligheten er veldig langt fra det som ble lagt til grunn når forvaring ble innført.

Rosenqvist leder et psykiatriteam på Ila fengsel bestående av fire psykologer, som har alle de rettspsykiatriske samtalene med de forvaringdømte. Problemet er at tre av disse stillingene nå står tomme, på grunn av blant annet kraftige økonomiske kutt.

– Vi som er her jobber på høygir. Men likevel har vi ikke sjans om å følge de domfelte opp slik vi skal. Vi får ikke gjort den jobben vi burde og skal gjøre, sier rettspsykiateren.

– Ren oppbevaring

Døren låses opp til avdeling C på Ila. Her er 12 celler der det sitter menn som har fått forvaringsdom. Dørene er lukket til alle cellene, bortsett fra Bjørns.

Iført sandaler og joggedress trasker han bortover gangen og kaster vann utover gulvet. Det er hans tur til å vaske.

DØMT: Bjørn Isaksen soner en forvaringsdom på Ila etter blant annet drap og trusler.
DØMT: Bjørn Isaksen soner en forvaringsdom på Ila etter blant annet drap og trusler. Foto: TV 2

Bjørn Isaksen har sittet fengselet halve livet, totalt er det blitt 23 år bak murene. Nå soner han en forvaringsdom, etter blant annet drap og trusler.

Han føler at han absolutt ikke får den hjelpen han trenger.

– Oppfølgingen og hjelpen er ikke mye å skryte av. Både jeg og mange andre på forvaringsavdelingen sitter her på ren oppbevaring, sier Isaksen.

Han synes også uvissheten med tidsubestemt straff er en ekstra belastning.

– Verken jeg eller familien har en dato å forholde oss til. Det blir som å sitte i varetekt på ubestemt tid, sier Isaksen.

285 personer dømt til forvaring

Da forvaring ble innført skulle det brukes i begrenset grad og en forutsetning var at innholdet skulle være rehabiliterende.

Siden denne straffereaksjonen ble innført er 285 personer blitt dømt til forvaring.

Forskningssjef Berit Johnsen ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter ser også problemet med at de forvaringsdømte ikke får den rehabiliteringen de skal ha, når antallet forvaringsdømte øker.

– Det er en markant økning i antallet dømte som soner en forvaringsdom. De fleste forvaringsdømte er seksualforbrytere, og når det på kort tid har vært en dramatisk økning i straffenivået av denne typen dommer, blir folk sittende lenger og det blir en opphopning, sier Johnsen.

Fengselsdirektøren på Ila tror ikke politikerne skjønner hvor komplekst innhold som ligger til grunn i en forvaringsdom.

– Det virker som om noen tror at det å putte folk bak murene i fengselet er en beskyttelse i seg selv. Men da blir ikke farligheten til den domfelte redusert og vi får en økt risiko for samfunnet, sier Nilsson.

– Vi er bekymret for samfunnet

Han påpeker at han og resten av kriminalomsorgen er forpliktet til å gjennomføre forvaringsstraffen slik regelverket krever.

– Når vi ikke har nok ressurser og ansatte får vi ikke motivere de innsatte til endring, og dette får konsekvenser, sier Nilsson.

Nilsson og Rosenqvist jobber kontinuerlig med å vurdere risiko og er opplært til å varsle når risikoen er så stor at den kan ha alvorlig skadepotensiale. Nå mener de at det er på tide å blinke med varsellampene.

– Vi har ikke ressurser til å gjøre jobben slik intensjonen er. Dette gjør at vi er bekymret for samfunnet. Personer som fortsatt er så farlige at de utgjør en risiko for oss alle står i fare for å bli løslatt, fordi vi ikke har nok ressurser til å tilby endringstiltak eller å observere og dokumentere eventuell endring under soning. Men det er også fare for at det går utover rettssikkerheten til de innsatte, ved at de ikke blir løslatt når risikoen er tilstrekkelig redusert. Dette bekymrer oss og burde også bekymre andre, sier fengselsdirektøren.

Ønsker ikke kommentere

Justisminister Tor Mikkel Wara ønsker ikke å kommentere saken, og henviser til kriminalomsorgsdirektoratet.

Men justis- og beredskapsdepartementet skriver at bruken av forvaring er regulert i straffeloven, og idømmes i den enkelte sak av domstolene, etter at påtalemyndigheten har nedlagt påstand med sitt syn på hva straffen bør gå ut på.

– Kriminalomsorgen må gjennomføre de straffedommene som domstolene fastsetter. Departementet styrer kriminalomsorgen gjennom regelverk, budsjett/tildeling og styringsdialog for øvrig med Kriminalomsorgsdirektoratet. Det er Kriminalomsorgsdirektoratet som har ansvaret for å fordele disse midlene til etaten og som må vurdere ulike behov.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook