Hevder norske agenter prøvde å verve ansatte – saksøker staten for 150 millioner

Norske etterretningsoffiserer gjorde angivelig et titalls forsøk på å verve ansatte i Ølen Betong.

Forretningsmannen Atle Berge, som ble anklaget for spionasje og utvist fra Russland i ti år, har hevdet at han ble forsøkt vervet av norsk etterretning.

Fredag anla Ølen Betong søksmål mot Staten ved Forsvars- og Justisdepartementet.

En ansatt i samme firma skal flere ganger ha blitt oppsøkt av det som skal ha vært agenter fra PST og presset til å gi informasjon.

Han ble til slutt pågrepet av russisk etterretning i Murmansk og skal ha blitt truet med pistol samtidig som han fikk tilbud om å bli dobbeltagent.

TV 2 har vært i kontakt med mannen, som også er utvist fra Russland i ti år.​

En av saksøkerne skal, etter det TV 2 erfarer, i forbindelse med de angivelige vervingsforsøkene ha blitt oppsøkt av en norsk statsansatt i full offentlighet, i en dagligvarebutikk i Kirkenes.

– Bakgrunnen for søksmålet er et titalls uønskede forsøk fra norske statsansatte etterretningsoffiser på å rekruttere nøkkelansatte hos saksøkerne til å bli informanter i Russland, opplyser Per M. Ristvedt i advokatfirmaet Schjødt til TV 2.

– Ble oppdaget

Dette medførte ifølge Ristvedt til lange avhør hos de russiske etterretningsmyndighetene.

– Det ble oppdaget av russiske myndigheter. De ble tatt inn til lange avhør, og det førte til at begge de to som var inne til avhør i Russland fikk ti års innreiseforbud, sier advokat Ristvedt til TV 2 fredag.

Han sier at saksøkerne ga klart uttrykk for at de ikke ønsket å ha noen rolle i dette.

– I tillegg til det, er fremgangsmåten klossete, sier Per M. Ristvedt.

– Må ta ansvar

Samlet dreier det seg om økonomiske tap i størrelsesorden 150 millioner norske kroner.

– Staten må ta ansvar for sine handlinger og sin opptreden overfor norske borgere og selskaper. Det går en grense for hva man må finne seg i fra norske myndigheter, og den mener vi er overskredet her, sier Ristvedt i advokatfirmaet Schjødt.

Berge fortalte i 2018 til TV 2 at firmaet hadde satset stort i Nordvest-Russland da norske etterretningsoffiserer angivelig oppsøkte ham.

– Jeg er ikke den eneste de har forsøkt å verve. Jeg kjenner til flere som er forespurt om å gi informasjon til norsk etterretning. Jeg sa selvfølgelig nei, men kan bare svare for meg selv. Jeg synes at dette bør komme frem, sa Berge til TV 2.

Han må nå drive Murmansk-avdelingen fra Norge fordi han er utestengt fra Russland i ti år.

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted sier at direktøren i Ølen Betong også har brakt saken inn for Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget).

– Parallellspor

– Så vidt staten kan forstå, har man altså valgt et parallellspor, der det samtidig både klages til EOS-utvalget og sendes varsel om søksmål for domstolene. Etter statens syn fremstår dette som lite hensiktsmessig. En mer naturlig prosess vil være å avvente EOS-utvalgets vurdering, som uansett utfall vil gjøre det lettere å ta saken videre på en korrekt måte, skriver Seiersted i et brev som NTB har fått innsyn i.

Han hevder videre at det – så langt staten kan se – ikke er forhold som tilsier at tjenestene i denne saken har opptrådt uaktsomt eller kritikkverdig på en måte som skulle utløse erstatningsansvar.

Sejersted viser til at det er fast praksis at norske myndigheter ikke kommenterer enkeltsaker som gjelder virksomheten og arbeidsmetodene til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Etterretningstjenesten.

– Dersom utvalget kommer til at det ikke foreligger kritikkverdige forhold, er det statens håp at ØBG (Ølen Betong Gruppen, red.anm.) og de berørte aktørene vil kunne slå seg til ro med dette. Skulle utvalget imidlertid komme til at det foreligger kritikkverdige forhold, vil de berørte departementene måtte vurdere saken videre i lys av dette, heter det videre i brevet, som NTB har fått innsyn i.

Sejersted ber derfor om at spørsmålet om søksmål stilles i bero til utfallet av EOS-utvalgets undersøkelse foreligger.​

– Etter statens syn er det ikke grunnlag for noe slikt erstatningsansvar, verken rettslig eller faktisk. Det eksisterer ikke noe objektivt erstatningsansvar for eventuelle tap som noen måtte lide som følge av at norske myndigheter og tjenester utfører sitt samfunnsoppdrag og sine pålagte oppgaver innenfor de rammer som gjelder for virksomheten, skriver Sejersted.

(TV 2/NTB)

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook