Kathe (53) fikk hjerteinfarkt: – Alle sa «men du er jo jente»

HJERTEINFARKT: Kathe Nielsen (53) er én av mange kvinner med hjerteproblemer.
HJERTEINFARKT: Kathe Nielsen (53) er én av mange kvinner med hjerteproblemer. Foto: Norske Kvinners Sanitetsforening
Kathe Nielsen (53) har mistet en bror og en far til hjerte- og karsykdommer. Likevel var det ingen leger som sjekket hennes risiko for hjertesykdommer.

Visste du at flest kvinner dør av hjerte- og karsykdommer? Visste du også at flere menn enn kvinner har diabetes?

Det finnes flere myter rundt typiske manne- og kvinnesykdommer, som gjør at mange ikke tar faresignalene på alvor.

I en fersk rapport fra Norske Kvinners Sanitetsforening kommer det fram at den største helserisikoen for kvinner er hjerte- og karsykdommer.

Problemet er at kun én av tre kvinner vet at det er hjerteproblemer som er deres største dødsårsak.

«Du er jo jente»

Det var ingen leger som sjekket om Kathe Nielsen (53) var i faresonen for hjerte- og karsykdommer, til tross for at hun har mistet både en bror og en far til sykdommen.

Også Kathes mor døde av hjerte- og karsykdommer, men heller ikke det vekket oppsikt på legekontoret.

– Jeg har aldri fått beskjed om at jeg også kan få problemer, når jeg har fortalt om familiens sykdomshistorie, forteller Kathe.

Selv tenkte hun at mennene i familien var mest utsatt for det arvelige sykdomsbildet.

– Som den eneste jenta i familien, har jeg alltid hørt «Du er jo jente, du sliter ikke med dette»

Fikk hjerteinfarkt

For fem år siden fikk Kathe et hjerteinfarkt. Hun opplevde ikke strømninger i venstre arm, eller trykk i brystet, som man ofte advares mot. Hun opplevde derimot et trykk i bihulene, halsbrann og smerter i skuldrene.

– Jeg regnet med at jeg bare hadde tatt den ekstra ut på trening, eller at jeg begynte å få influensa, forteller Kathe.

Symptomene dukket ikke opp samtidig, og Kathe kom stadig med unnskyldninger for å bortforklare plagene.

Da det etterhvert gikk utover jobben, begynte hun å ta plagene mer seriøst.

– Jeg skulle legge fram en rapport, og jeg rota så mye. Jeg husket ikke navnet på personen vi framla rapport om, og jeg sleit med saken. Det var virkelig ikke typisk meg, sier hun.

Plagene fortsatte

Det var ikke før medisinene hun fikk mot halsbrann ikke kurerte plagene, at hun begynte å fatte mistanke om at det var noe mer alvorlig galt.

Da hadde det gått 14 dager siden symptomene dukket opp.

– Jeg begynte å forstå at noe var galt da plagene fortsatte. Jeg hadde ikke trent eller spist sterk mat, men likevel hadde jeg halsbrann og smerter i nakken.

Da ringte hun fastlegen, som ikke hadde ledig time. Istedenfor å vente, ringte hun rett ned til legevakten, som umiddelbart fikk mistanke om hva det var.

– De tok en EKG og jeg ble sendt videre til sykehus, og så til Rikshospitalet. Der fikk jeg inn fire stenter for å åpne blodårene, forteller Kathe, og legger til:

– Det som er fantastisk med å være hjertesyk er at du blir fort frisk.

Ulike symptomer

I ettertid har hun vært på flere kurs i forbindelse med hjertesykdommer. Der har hun reagert på at man ikke blir opplyst om hvordan symptomene kan vise seg.

– De sier ofte at man må huske på at jenter kan få andre symptomer på hjerte- og karsykdommer, men de utbroderer ikke videre. Man må fortelle at vi har en like stor sjanse for å få disse sykdommene, og man må spesifisere hvilke symptomer det er snakk om, sier Kathe.

Også Elisabeth T. Swärd, seniorrådgiver Kvinnehelse og forskning i Norske Kvinners Sanitetsforening, er opptatt av at symptomene opptrer ulikt hos kjønnene. De står bak bak rapporten om Kvinners Helse i regi av Kilden kjønnsforskning.

– Det er en manglende kunnskap om kvinnesykdommer generelt, og om sykdom som rammer kjønnene forskjellig, sier Swärd.

Hun forteller at man ofte tenker at symptomer på hjerteinfarkt er en stråling av smerter ut i venstre arm, og et jerngrep rundt hjertet.

– Når det gjelder kvinner kan det være mer diffuse ting. Det kan være smerter i kjeven, influensalignende symptomer, vondt for å puste, svette eller kvalme.

Helsepersonell mistolker

Hun forteller at også helsepersonell kan mistolker symptomene på hjerteproblemer som generelle småproblemer.

– Det er absolutt en utfordring når det kommer til hva helsetjenesten vet. Det er et kunnskapsgap, spesielt når det gjelder kvinner og hjerte. Det er ikke sikkert legen skjønner at det er et hjerteinfarkt på gang, forteller Swärd.

Den nylig publiserte rapporten avslører en feiloppfatning i befolkningen når det gjelder hvilke sykdommer som er de største dødsårsakene.

– Fortsatt er det slik at de fleste tror kvinner dør av kreft, og menn av hjerte- og karsykdommer. Men det er faktisk omvendt. Kreft er den største dødsårsaken blant menn, mens hjerte- og karsykdommer er kvinners største fiende, sier Swärd.

Kjønnsforskjeller

Swärd er opptatt av det hun mener er en mannlig norm i norsk medisin.

– Man tror at kunnskapen om en sykdom gjelder både for kvinner og menn. Men det er viktig for alle å vite kjønnsforskjellene. Kjønnsdimensjonen er viktige når det gjelder mange andre store sykdommer også, sier hun.

Allmennlege og forsker Kjetil Høye jobber mye med mannlig helse, og mener det er viktig å få fram at forskjeller i kjønn også kan utgjøre forskjeller i sykdommen.

MANNEHELSE: Kjetil Høye jobber mye med mannehelse. Foto: Privat
MANNEHELSE: Kjetil Høye jobber mye med mannehelse. Foto: Privat

– Flere menn enn kvinner har diabetes, selv om mange kanskje tror det motsatte. Det handler om at menn har mer fettansamlinger på magen som gir en metabolsk effekt, sier Høye.

«Manflu»

De forskjellige kroppene hos kjønnene kan også gi uttrykk i mindre alvorlige ting, som den mye omtalte «manflu».

– Nå ser det ut til at østrogen faktisk demper symptomene på vanlige forkjølelser. Det ser altså ut til at det er reellt at menn blir sykere, forteller han.

En annen forskjell mellom kjønnene Høye er opptatt av, er at mange menn ikke kommer seg til legen.

– Menn er en større risikogruppe, men det er kvinner som bruker helsevesenet mest. Menn er absolutt for dårlige til å dra til legen, sier han.

Han har flere ganger opplevd at menn på legekontoret ringer hjem til partneren for å høre hva som er galt med dem, og hva de egentlig skulle fortelle legen.

– Menn har generelt en større risiko for å dø, men man skal ikke vise svakhet ved å prate om hva det er som feiler seg. Kvinner snakker mer om sykdom, og de kommer tidligere til legen, sier Høye.

– Kom deg til legen

Et sted han klart ser et eksempel på at menn er dårligere til å snakke om sykdom, er på helsekortet som hvert år sendes ut i forbindelse med førstegangstjenesten.

– Jentene beskriver hele veien hva som feiler dem, enten det er angst eller høyt blodtrykk, forteller Høye.

Han mener menn må bli flinkere til å komme seg til legen, spesielt om det skjer en forandring i livet.

– Hvis man går ned i vekt, blir kvalm eller sliten, så må man komme seg til legen. Jo tidligere vi får riktig diagnose, jo lengre liv får du.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook