I en rapport fra Bufdir kommer det frem at LHBT-personer i mye høyere grad enn resten av befolkningen opplever hets og hatefulle ytringer.

Så mye som 81 prosent av LHBT-personer har vært vitne til hatefulle ytringer.

Rapporten tar for seg erfaringer lesbiske, homofile, bifile og transpersoner har med hatefulle ytringer og hets, og det kommer frem at denne gruppen opplever hets og hat mye oftere enn resten av befolkningen.

Hele 23 prosent av LHBT-gruppen har blitt utsatt for hatefulle ytringer i løpet av 2018 i snitt slår rapporten fast. Det er 10 prosent mer enn den øvrige befolkningen forøvrig.

Homohets er vanlig

Marcel-Pierre Traeet har fått kjenne hatet på kroppen. Etter å ha skrevet et leserinnlegg i VG der han delte tanker rundt det å være homofil i dagens samfunn, fikk han en rekke uhyggelige meldinger i innboksen.

– Da de forskjellige meldingene begynte å tikke inn, tenkte jeg, «shit, hva gjør jeg med dette?» Jeg vurderte om jeg burde skru av telefonen og PC-en, men da jeg fikk tenkt meg om, bestemte jeg meg for at jeg ikke skulle la meg påvirke, sier han.

– Jeg orket ikke å bruke noe energi på de forskjellige meldingene som kom inn. jeg slettet de uten å lese igjennom dem. Når man ser at meldingene starter med «jævla homo», er det ikke noe jeg har behov for å lese igjennom. Jeg vurderte å anmelde det, men jeg lot det være, sier Traeet.

Ventet hets

Traeet, som bor i Arendal, innrømmer til TV 2 at det ikke kom som noe sjokk da det dukket opp forskjellige meldinger.

Skrev leserinnlegg i VG - så tikket meldingene inn: - Du burde blitt banket

– Det er jo kjedelig at man nesten forventer reaksjoner når man skriver om homofili i offentligheten. Jeg føler nesten at det er har blitt en slags stille aksept for denslags. Personer takler jo ting forskjellig, men ingen skal tåle å bli hetset for sin legning, sier Traeet til TV 2.

Organisasjonen Fri, som blant annet jobber opp i mot diskriminering av personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet, synes tallene som kommer frem i rapporten er urovekkende.

– Dette er noe som det bør prioriteres, og som man bør prøve få bukt med i mye større grad. Politiet må blant annet ha ressursene og verktøyene som skal til for å kunne hanskes med alvorlige saker som har med hat-kriminalitet å gjøre, sier Ingvild Endestad, som er leder for Fri til TV 2.