minoritetsungdom stoppes på gata:

– Skaper hat mot politiet

Minoritetsungdom opplever at de blir oftere stoppet av politiet enn andre.

– Jeg har hatt mange kompiser som har blitt stoppet på en brutal måte. Så får de høre at de passer en beskrivelse, men får ikke vite hvorfor de blir stoppet.

Mohamed Omar Es-Salhi (15) og vennene Semir Latifi (15) og Najma Abdi Mohammed (16) er født og oppvokst på Tøyen i Oslo. Et område med mye kriminalitet og fattigdom. De forteller om møter som de og andre minoritetsungdommer de kjenner har hatt med politiet.

– De sier at de stopper deg fordi du passer til en beskrivelse, selv om du kanskje har vært og spilt fotball eller har vært på biblioteket og øvd til en prøve, sier Semir til TV 2.

– Men skjer det så ofte?

– Det har skjedd mange ganger. Det finnes noen gutter her som lager litt kvalme. Men vi har heller ikke noe sted å være.

– Det er stor mangel på tilbud til ungdommer her og det fører til at flere ungdommer, spesielt uskyldige gutter blir anholdt og stoppet av politiet uten grunn, forteller Najma.

– Kan påvirke hvordan de oppfattes

Ifølge en ny studie opplever minoritetsungdom at de blir oftere kontrollert av politiet enn etnisk norsk ungdom. Randi Solhjell er forsker på Politihøgskolen og har sett nærmere på hvordan minoritetsungdom opplever møter med politiet. Studien har også intervjuet ungdommer fra Sverige, Danmark og Finland, hovedsakelig med bakgrunn fra Afrika og Asia.

– De mest problematiske situasjonene er hvis ungdommene ikke forstår hvorfor politiet stopper dem. I mange situasjoner blir ungdommene kontrollert for om de har kniv eller narkotika på seg, sier Solhjell, som legger til at politiet må agere i situasjoner der det har vært en alvorlig hendelse, og for eksempel lete etter håndvåpen.

– Men problemet oppstår når de ikke kommuniserer godt nok hvorfor de stopper dem. Og når det handler om hudfarge og etnisitet og ungdommer som er uskyldige, da blir det vanskelig, sier Solhjell.

FORSKER: Randi Solhjell ved Politihøgskolen. Foto: TV 2
FORSKER: Randi Solhjell ved Politihøgskolen. Foto: TV 2

Hun mener at noen av ungdommenes adferd noen ganger gjør at de blir forvekslet med kriminelle.

– Ti, femten ungdommer som herjer slik som ungdom kan gjøre og som i tillegg har en hudfarge som ikke er etnisk norsk, så kan det påvirke hvordan publikum oppfatter dem.

– Kan de bli oppfattet som en gjeng?

– Ja, de kan helt klart bli oppfattet som en gjeng når de egentlig er vennegjenger og ikke kriminelle gjenger.

Politiet ønsker dialog

Wictor Furøy er avsnittleder på patruljeseksjonen i Oslo politidistrikt. Han forteller at politiet er svært bevisst hvordan slike kontroller gjennomføres og at det er viktig for dem å ha et godt tillitsforhold til ungdommer som vokser opp i belastede områder.

– Vi synes det er dumt at ungdommen føler det på denne måten. Vi ønsker å ha en god dialog med ungdommen og det synes vi at vi har også. I de tilfellene der vi er borti ungdommer og kontrollerer dem, bruker vi mye tid på å forklare hvorfor vi kontrollerer dem og noterer stoppene, sier Furøy, som sier at politiet må være tilstede i deler av byen der det foregår mye kriminalitet.

– I et område som dette så er det så mange hendelser at det er naturlig at vi er til stede og gjør sånne kontroller.

I løpet av de 23 årene han har patruljert Oslos gater, har han sett kriminalitetsbildet endre seg mye.

– Stadig yngre kriminelle

– Jeg opplever at det til stadighet er yngre ungdom og barn som blir mer voldelige og også utagerende mot politiet. Det er en foruroligende utvikling, og særlig at barna blir yngre og yngre og gjør mer alvorlig kriminalitet.

15 år gamle Semir forstår at politiet har en viktig jobb å gjøre, særlig i området han selv bor i.

– Det er måten de gjør det på som ikke er så bra. De må gjøre det roligere.

Han forteller at han har blitt stoppet av sivilpoliti flere ganger og blitt spurt om hva han driver med og hva han skal. Noen ganger tror han adferd og hvordan ungdom kler seg er avgjørende for hvorfor de blir stoppet.

– De fleste her på Tøyen har treningsbukse på, og ofte går beskrivelsen på at politiet leter etter en mørk gutt med treningsbukse og bag. Og så vil en gutt som har vært på trening stoppes på vei hjem.

BEKYMRET: Avsnittsleder Wictor Furøy på patruljeseksjonen i Oslo politidistrikt. Foto: TV 2
BEKYMRET: Avsnittsleder Wictor Furøy på patruljeseksjonen i Oslo politidistrikt. Foto: TV 2

– Vi er også ganske høylytte når vi er sammen og tiltrekker oss kanskje oppmerksomhet når vi knuffer hverandre og sånn. Vi snakker høyt, det er bare sånn vi er, sier Mohamed.

Wictor Furøy sier at det er naturlig at politiet kontrollerer personer som passer en beskrivelse når de rykker ut etter en kriminell handling.

– Men når et signalement er en mørkhudet gutt med treningsbukser - det er mange av dem i disse områdene?

– Ja, det er et problem. Ungdom kler seg ofte veldig likt og vi må kontrollere de som er tilstede når det har skjedd noe.

Vennene tror en konsekvens av at minoritetsungdom føler seg forskjellsbehandlet av politiet, er mindre tillit.

Hat mot politiet

– Det har starta å skape et hat mot politiet, sier Semir.

– Vi opplever stadig oftere at ungdom og andre er utagerende mot politiet. Det skjer oftere nå enn før. Det er nok mindre respekt for politiet i enkelte miljøer, ting er blitt hardere, det er en del av samfunnsutviklingen, sier Furøy.

– Kan det henge sammen med at ungdom opplever et tøffere politi og derfor blir tonen tilbake tøffere?

– Jeg vil heller snu på det og si at vi opplever tøffhet og da får de i større grad tøffhet tilbake. Vi og våre mannskap må tenke på egen sikkerhet.

– Føler utenforskap

Studien viser at politikontrollene kan få minoritetsungdom til å føle seg mindre verdt enn majoritetsbefolkningen.

– Det skaper et skille når etnisk norsk ungdom ikke utsettes for det vi må takle hver eneste dag, sier Najma.

– Det er en dårlig følelse at vi ikke kan gjøre hva vi vil mens i andre bydeler med flere ungdom med majoritetsbakgrunn, blir de ikke stoppet like mye som oss. Han er født i Norge, jeg er født i Norge. Han spiller fotball, jeg spiller fotball, sier Semir.

Denne utviklingen bekymrer forskeren.

– Det fører allerede til en viss form for utenforskap, at de ikke opplever å bli behandlet likt, selv om de er norske. Det er tragisk og noe vi som samfunn må tenke nøye igjennom, at vi har mange ungdommer som ikke føler at de tilhører samfunnet, sier Randi Solhjell.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook