Én av ti sliter med angst rundt svangerskap:

Anne (39) er livredd for å dø fra datteren

FRYKTER DØDEN: Anne Christophersen fikk dødsangst etter at hun fødte datteren.
FRYKTER DØDEN: Anne Christophersen fikk dødsangst etter at hun fødte datteren. Foto: Privat
Da hun ble mor, fikk Anne Christophersen angst for å dø eller bli syk. Hun er livredd for å ikke kunne være der for å ta seg av datteren.

– Jeg tror det dreier seg om at du er redd for at det skal skje noe med deg selv, slik at du ikke lenger kan ta vare på barnet ditt, sier Anne Christophersen (39) til TV 2.

Det er tre år siden hun ble mor. Allerede på sykehuset etter fødselen, begynte angsten å melde seg. I bilen på vei hjem, kom frykten for alt som kunne gå galt.

Om lag ett år etter fødselen skrev hun et blogginnlegg på Babybloggerne.no, om hvordan hun hadde det:

«Hjernen begynte plutselig å jobbe med alle farene der ute. Jeg ble livredd for å miste babyen min, og livredd for å bli syk eller havne i en ulykke så jenta mi måtte vokse opp uten meg. Hvem kunne passe på henne som meg?»

– En evig byrde

I nesten et år etter fødselen hadde hun alvorlig dødsangst, før det begynte å avta.

– Det var en evig byrde. Du blir veldig hemmet når du er konstant redd for å dø eller å bli syk, sier hun.

39-åringen understreker at hun ikke bare var redd for at det skulle skje noe med henne selv, men også for datteren.

– Men én ting er at man er redd for at det skal skje babyen noe, men jeg hadde veldig fokus på at det kunne skje noe med meg selv fordi jeg var redd for fremtiden til babyen, sier hun.

Anne Christophersen (39) fikk dødsangst etter at hun fødte datteren.
Anne Christophersen (39) fikk dødsangst etter at hun fødte datteren. Foto: Hilde Palladino

Tør ikke kjøre

Tre år etter fødselen er angsten der fortsatt, men på en mildere måte. Christophersen har fortsatt bekymringer hun ikke hadde før fødselen.

Ett eksempel hun trekker frem, er frykten for å kjøre bil.

– Jeg har førerkort, men jeg kjører ikke bil. Jeg vil ikke ha ansvaret hvis det skjer noe, jeg er redd for å utsette oss for fare, forklarer hun.

På steder med mange mennesker er hun ekstra på vakt. Togstasjoner og flyplasser kan føles som en fare. Snakker venninnene om å dra på tur, er Anne usikker.

– Jeg vet jo at det er irrasjonelt, men hva om det skjer noe på turen? Da har jeg utsatt min datter for å bli igjen uten mor, sier hun.

For det er nettopp dét som ligger til grunn for angsten; frykten for å dø eller bli syk, slik at hun ikke klarer å ta vare på datteren sin.

– Jeg begrenser nok livsstandarden min etter instinktet om å være med henne og beskytte henne, sier hun.

Generalisert angst

Professor i medisin og spesialist i samfunnsmedisin Malin Eberhard-Gran ved Regionssenter for barn og unges psykiske helse (r-bup) forteller at man har relativt lite kunnskap om angst i forbindelse med å bli forelder.

Hun har sammen med kolleger fulgt om lag 4000 kvinner på Akershus universitetssykehus gjennom svangerskapet og etter fødselen for å følge med på endringer i forekomst av angstlidelser.

– Vi prøvde å tallfeste de forskjellige formene for angst under og etter svangerskap. Totalt sett strevde hver tiende kvinne med en eller annen form for angstlidelse i denne livsfasen, sier hun til TV 2.

Angstlidelser er en samlebetegnelse for tilstander hvor hovedsymptomet er irrasjonell frykt som enten er knyttet til bestemte objekter eller situasjoner, eller som en mer ubestemt tilstand preget av vedvarende uro og bekymring.

Sårbar fase

Eberhard-Gran understreker at man i studien ikke noterte noen store endringer i forekomsten av de forskjellige angstlidelsene, bortsett fra at de som strevde med tvangslidelser og generalisert angst ble noe verre.

– Generelt er tiden rundt fødsel og barsel en krevende fase, sier hun og forklarer:

– En fødsel er en stor overgangsperiode i livet hvor det skjer store fysiske og følelsesmessige endringer i løpet av kort tid. Slike endringer gir økt sårbarhet. Det skal være så rosenrødt og fint, men det er et stort stykke arbeid kvinnene gjør.

Eberhard-Gran sier det kan være tabubelagt å fortelle at man ikke har det bra som gravid eller nybakt forelder.

Man har en forestilling om at alt skal være veldig bra og man skal være veldig lykkelig, men så ser vi at det er ikke alltid sånn. Det er en del belastninger med å bli gravid og sette et barn til verden, sier hun og legger til:

– Man kan si at når summen av belastninger overstiger mestringsstrategiene, kan man få et problem. Derfor er jeg opptatt av at man skal ivareta kvinner godt i denne livsfasen og sikre god oppfølging. Dette er særlig viktig de første dagene etter fødselen når ammingen skal komme i gang og man begynner å bli kjent med det nye mennesket.

Overveldende

Lena Yri Engelsen er generalsekretæren i Landsforeningen 1001 dager, som jobber for å forebygge at mennesker opplever problemer knyttet til mental helse under graviditet og etter fødsel.

– Det er 1001 dager fra unnfangelse til barnets toårsdag. Vi vet at dette er en sårbar tid og en stor overgang for foreldre, sier hun.

Hun sier det kan være overveldende å oppleve angst og depresjon etter fødsel.

– Noen tenker kanskje at de ikke mestrer omsorgsrollen eller er dårlige foreldre. Dette er ikke tilfelle. Prat med jordmor, fastlegen eller helsesøster om hvordan du har det. Sjekk også ut om din kommune har mestringstilbud for nye mødre eller prat med en psykolog, sier hun.

Engelsen understreker at det ikke er uvanlig å kjenne på vanskelige følelser i perioden rundt svangerskap og fødsel.

– Du er ikke alene, det er ikke din feil, det er midlertidig og med rett hjelp blir alle bedre. ​

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook