arven etter thea steen:
Nå blir det tryggere for kvinner å ta celleprøve
Nye metoder gjør det tryggere for norske kvinner og lettere å oppdage livmorhalskreft. Engasjementet til Thea Steen (26) som døde av sykdommen i 2016, gir fremdeles resultater.
På laboratoriet på Stavanger universitetssykehus møtes seksjonsoverlege Jannicke Berland og Tove Steen.
De har begge et engasjement for å forebygge livmorhalskreft. Berland gjennom jobben der hun hver dag analyserer celleprøver, og Steen gjennom sin avdøde datter Thea Steens engasjement for at flere skal ta celleprøve.
– Theas engasjement førte til et økt oppmøte særlig blant de unge og hennes historie rørte mange av oss, sier seksjonsoverlege Berland.
Hun viser frem den nyeste teknologiske utviklingen i screening-programmet for Livmorhalskreft. Det er mye som har skjedd på få år.
Ny metode
I stedet for kun å se på celleprøvene i mikroskop, har nesten alle norske sykehus nå egne maskiner som leter etter HPV-viruset som kan gi livmorhalskreft – såkalt HPV-testing.
– Nå har vi disse maskinene som søker etter HPV-viruset som gir celleforandringer, som igjen kan gi livmorhalskreft. Hvis den har positivt svar så går vi nærmere inn i prøven med mikroskop, og hvis screeneren finner noe, så kommer de løpende, forteller Berland til TV 2.
HPV-testingen innføres nå gradvis i hele Norge. Maskinene undersøker celleprøver fra kvinner mellom 34 og 69 år på en mer følsom måte, som gjør at de fanger opp flere celleforandringer.
Tilgang til gamle prøver
Thea Steen døde i juli 2016. I 2017 fortalte TV 2 at hun opplevde at hennes celleprøver ble feiltolket to ganger og kreftdiagnosen forsinket med 1,5 år.
TV 2 avslørte også at analysesystemene for celleprøver i Norge hadde flere mangler når det gjaldt kvalitet, 70 kvinner fikk hvert år kreftdiagnosen selv om de hadde hatt normale prøver tidligere.
Theas historie viste at det burde være lettere å følge pasientens undersøkelser for legene, og forbedre undersøkelsene av celleprøvene.
Nå er det også mulig for legene å se på gamle prøver fra alle pasienter gjennom et avansert journalsystem.
– Det gir oss bedre oversikt og vi kan følge opp pasientene bedre hvis vi finner noe vi lurer på, sier Berland.
– Pasienthistorikk er utrolig viktig, særlig siden unge mennesker ofte ikke har noe fast relasjon til en lege siden de flytter kanskje mye rundt, sier Tove Steen.
Arven etter Thea Steen
Leder av Livmorhalsprogrammet, Ameli Tropé, kaller de nye metodene for «en historisk forandring».
Ny metode kan utrydde livmorhalskreft:
– Tør nesten ikke tro at det er sant
Hun mener de nye maskinene og prøvehistorikken gjør det enda tryggere for norske kvinner.
– Dette er fantastisk og kommer til å gjøre det mye tryggere når man tar en livmorhalsprøve. Dels fordi den nye testanalysen er mer følsom, og at laboratoriet har oversikt over tidligere historie hos kvinnene og dermed kan analysere prøven på en bedre måte, sier hun.
Selv om kvaliteten på analysene øker, er det bare 70 prosent av norske kvinner som tar celleprøve. Livmorhalskreft er fremdeles den tredje mest vanlige kreftformen blant kvinner under 50 år.
– Vi er veldig fornøyde med økningen i oppmøtet, 10 prosent opp takket være Thea Steen. Men jeg synes vi skal slå svenskene som ligger opp mot 80 prosent, sier Tropé.
2,5 år etter sin død gir Thea Steens engasjement fremdeles ringvirkninger.
– Jeg synes det er utrolig at Thea også ut fra det jeg hører her har inspirert fagmiljøet. At hennes engasjement har påvirket den teknologiske utviklingen synes jeg er svært meningsfullt, sier moren Tove Steen til TV 2.
