Frykter Charlie (22) aldri vil våkne igjen

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Juleferien var akkurat ferdig og Charlie Dan Lind (22) var på vei fra barndomshjemmet på Sortland, tilbake til jusstudiene i Tromsø.

Men så langt kom han ikke.

Ikke lenge etter at han hadde passert Vollan, kom et vogntog over i hans kjørefelt på E8. Den litauiske vogntogsjåføren fikk sleng på hengeren, på det glatte føret, og mistet kontrollen.

Hengeren traff Charlies bil og 22-åringen fikk livstruende skader.

I tillegg til store hodeskader, fikk han en skade på hovedpulsåren og var millimeter fra å dø. Milten ble delt i to i krasjen og lungene hans kollapset.

Det er nå en måned siden den tragiske ulykken. Siden da har Charlie kjempet for livet på intensivavdelingen på universitetssykehuset i Nord-Norge.

– Helt forferdelig

Moren, Ramona Lind, har sittet ved sønnens side hele tiden.

22-åringen er nå utenfor livsfare, men har ikke vært ved bevissthet siden ulykken 7. januar.

Ramona Lind har knapt forlatt sykehuset etter at sønnen, Charlie, ble alvorlig skadet i møtet med et vogntog 7. januar. Foto: Privat

– Det er helt forferdelig å ikke vite når eller om han våkner. Det er seigpining, sier Ramona og kjemper mot tårene.

Sønnen har inntil nylig blitt holdt i kunstig koma. Nå puster 22-åringen selv, men legene har ikke kunnet gi foreldrene noen forhåpninger.

– Han har store hodeskader. Legene sier det er diffuse skader og hjerneskader er ofte komplisert, så de kan ikke si noe sikkert. Dette er nå utenfor legenes kontroll. Nå er det opp til Charlie selv når eller om han våkner. Alt vi kan gjøre er å krysse fingrene. Jeg sliter med håpet, men vi kan ikke gi opp, sier hun.

– For sent for Charlie

Selv om hun har bodd på sykehuset med Charlie siden ulykken, og gjennomgår alle foreldres mareritt, har hun også klart å engasjere seg i saken om alle ulykkene med utenlandske vogntog på norske veier.

– Det skjer ulykker med vogntog her til lands hver eneste dag. Vi skal ikke være redd for å kjøre på veiene våre, det er helt feil. Det er for sent for Charlie, han kommer aldri til å få tilbake det livet han hadde. Spørsmålet er bare hvem som er der neste gang et vogntog kommer over i feil kjørefelt, sier hun og blir stille.

I fjor var vogntog involvert i 111 trafikkulykker som førte til personskade eller dødsfall, ifølge SSB. 152 personer ble skadd i disse ulykkene, mens 14 personer omkom. Også de siste dagene har vi sett flere stygge eksempler på slike ulykker.

Uken etter Charlies ulykke ba samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) Statens vegvesen om å se på mulighetene for å øke kontrollene av dekk og kjettinger på vogntog ved grensen i Nord-Norge.

I løpet av januar kontrollerte Vegvesenet 2447 kjøretøy i Nord-Norge, noe som resulterte i 71 gebyr, 195 bruksforbud og fire anmeldelser.

Selv om Statens vegvesen har 50 prosent flere kontroller i nord nå enn for fem år siden, er ikke dette nok. Samferdselsministeren ønsker å ta et mer langsiktig grep, for å få bukt med dårlig skodde utenlandske vogntog på glatte, norske vinterveier.

– Det skal være trygt å ferdes på norske vinterveier. Derfor har jeg bedt Vegdirektoratet om å skjerpe reglene for vinterdekk for tunge kjøretøy ytterligere. Farlige vogntog skal bort fra norske veier, seier samferdselsministeren.

– Respektløst

Innen neste vinter skal det være på plass skjerpede krav til vinterdekk på vogntog.

Påbud om vinterdekk

Regjeringen innførte i 2013 et påbud om vinterdekk for tungbiler over 3500 kg, med unntak av løfteaksler.
I 2014 ble dette påbudet utvidet, og det ble innført påbud om vinterdekk på alle aksler.
Det ble i 2013 og 2014 meldt et ønske om å se ytterligere på kravene til merking av vinterdekk på et senere tidspunkt, i lys av den tekniske utviklingen og tilgjengeligheten av ulike typer dekk.
Tyske myndigheter har skjerpet kravene til vinterdekk for tunge kjøretøy, slik at det bare er dekk merket med «alpesymbolet», (Three Peak Mountain Snow Flake) som er godkjent.

Kilde: Regjeringen

– Dette er et tiltak i arbeidet for å øke sikkerheten og framkommeligheten på norske vinterveier. Jeg ønsker at denne skjerpingen av kravene blir gjennomført så raskt som mulig, og før neste vintersesong, seier Dale.

Ramona Lind er glad for at det blir satt fokus på nye krav til vinterdekk for vogntog, men er skuffet over at det tar så lang tid.

– Denne vinteren er langt fra over og Charlies ulykke er bare begynnelsen. Jeg skjønner at det tar tid å få på plass nye krav, men jeg syns det er respektløst at de ikke skal være på plass før neste vinter. Jeg hadde forventet umiddelbare tiltak, det er våre liv det er snakk om, sier Lind.

Vurderer tysk løsning

Avdelingsdirektør Ingrid Heggebø Lutnæs i Statens vegvesen sier at det er forbundet med stor risiko å kjøre på norske vinterveier uten å være godt nok skodd.

– Vi er nå i en kartleggingsfase for å komme frem til forslag til skjerping av kravene. Vi har sett på en del løsninger og evaluerer fortløpende, men det er for tidlig i prosessen til å si noe konkret, sier Lutnæs.

Det finnes allerede løsninger som kan avsløre dårlige dekk, mens vogntoget kjører. Det tyske selskapet Ventech Systems GmbH har utviklet et system som kan diagnostisere bildekk automatisk - i fart.

Systemet, som graves ned i veibanen, måler både dekkets mønsterdybde, dekktrykk, aksellast, totalvekt og hastighet. Selskapet har solgt denne typen løsninger over hele verden.

Avdelingsdirektør Henning Harsem for seksjon tilsyn og kontroll i Statens vegvesen sier at de har sett på ulike systemer - også tyske.

– Vi vurderer løpende ny teknologianvendelse. Vi ser både på eksisterende tyske løsninger, men også prototyper. Problemet med de tyske løsningene er at de bare kontrollerer dybden i mønstrene på dekkene, ikke hvorvidt det blir brukt kjettinger eller om de blir brukt riktig. Da må man kontrollere fysisk i tillegg, sier Harsem og legger til at det ikke ser ut til å være nært forestående hvilken løsning Vegvesenet kommer til å velge.

Siktet for uaktsom kjøring

Føreren av vogntoget som kolliderte med Charlie, en mann i 50-årene fra Litauen, ble varetektsfengslet etter ulykken og siktet for uaktsom kjøring.

Det er forhåndsberammet hovedforhandling i saken 12. mars.

Politiet tror at årsaken til ulykken var høy fart, vogntoget skal ha holdt 88 km/t da kollisjonen skjedde.

Statens vegvesen opplyser at føreren ville ha fått kjøreforbud dersom vogntoget hadde blitt stanset for kontroll, da han skulle ha kjørt med kjettinger på det glatte vinterføret.