– Jeg får det samme fordomsfulle spørsmålet gang på gang. «Hvorfor ammer du ikke barnet ditt?»

TABU: Sandra klarte aldri å amme sitt eget barn, og ble overrasket over hvor mange som hadde meninger om det. Foto: Privat
TABU: Sandra klarte aldri å amme sitt eget barn, og ble overrasket over hvor mange som hadde meninger om det. Foto: Privat
Sandra Elman Larsen (30) hadde aldri forestilt seg hvor tabu det skulle være å ikke amme sitt eget barn.

– Jeg så på sønnen min og tenkte: «du og jeg skal være veldig mye sammen i tiden fremover. Er det sånn her vi skal ha det? Skal vi bare sitte hjemme fordi jeg er engstelig for hva andre tenker?»

Nei. Sandra hadde bestemt seg.

«Vi skal kose oss og ha det hyggelig sammen hver eneste dag, uten å bry oss om hva andre folk mener».

Sandra og sønnen Aron på to måneder begynte med korte trilleturer til butikken. Deretter til kjøpesenteret, og så tilbrakte de lengre stunder på kafé.

– Han måtte jo ha mat når vi var ute, så i begynnelsen gjemte jeg meg i bilen i parkeringshuset på kjøpesenteret. Jeg skjønte jo fort at det ble for dumt, så jeg klarte gradvis å manne meg opp til å gi ham flaske offentlig, sier Sandra.

Dråpen

En dag var Aron i et litt ekstra kinkig humør.

Han ville ikke ha smukk og han ville ikke ha mat. Samtidig var gråten ustoppelig.

Sandra vurderte først om de bare skulle gå hjem, men forsøkte å mate Aron en gang til. Så la hun merke til at en eldre dame har satt blikket i henne og sønnen.

– Han vil ikke ha den flasken der, ler damen.

Kroppen til Sandra spente seg på sekundet. Ansiktet ble farget rødt, og en stor klump presset på i halsen.

– Nei, jeg tror ikke han helt vet hva han vil, jeg, smilte Sandra tappert tilbake.

– Han vil nok sikkert ha puppen din, parerte den eldre damen bryskt.

– Han får bare flaske.

– Men stakkars liten da, sier damen.

IKKE GOD NOK: Tiden etter fødselen ble ikke som Sandra hadde sett for seg. Hun strevde lenge med følelsen av at hun ikke var god nok som mamma. Foto: Privat
IKKE GOD NOK: Tiden etter fødselen ble ikke som Sandra hadde sett for seg. Hun strevde lenge med følelsen av at hun ikke var god nok som mamma. Foto: Privat

Da rant begeret over for Sandra.

– Jeg får det samme fordomsfulle spørsmålet gang på gang. «Hvorfor ammer du ikke barnet ditt»? Folk skjønner ikke at det kan være et veldig sårt og svært personlig spørsmål. Jeg spør vel ikke andre om hvorfor de er skilt? sier Sandra.

Ikke naturlig

Sandra bor på Bærums Verk utenfor Oslo. Da hun ble gravid, var det en selvfølge at hun skulle amme.

Hun var frisk og lille Aron var frisk, men så skjedde det noe hun ikke var forberedt på.

Da hun skulle amme sønnen sin, slet hun med å pumpe ut råmelken. Uansett hvor mye hun kjempet, kom det aldri nok ut.

Etter noen dager skal råmelken erstattes med den vanlige brystmelken, men det skjedde heller aldri for Sandra. Hun ble sendt hjem fra sykehuset, med en beskjed om å at melken skulle komme om noen dager.

Mens sønnen skrek, satt mammaen fortvilt og prøvde å presse ut melk. Etter hun fikk tvunget ut noen dråper, ordnet hun morsmelkerstatning. Sønnen spiste knapt og fortsatte å gråte. Sandra fortsatte å prøve og pumpe. Alt sirkulerte rundt disse gjøremålene, og mammaen satt fanget i sofaen dag og natt, mens dagene fløt forbi.

I hodet kjempet hun mellom gleden over å ha en nyfødt, og sorgen over å ikke kunne trøste han eller mate han slik hun skulle.

Samtidig ble hun fortalt at hun måtte prøve hardere, pumpe mer, fordi det kommer jo helt naturlig.

En kortvarig glede

Til slutt fikk en lege stoppet Sandra.

– Han ringte sent på kvelden, lenge etter kontortid, i 20.30-tiden. Han sa: «du prøvde, og noen ganger så går det bare ikke», forteller Sandra.

Hun kjente på en utrolig lettelse etter den samtalen. Det var ok å slutte å prøve. Dessverre skulle gleden bli kortvarig. Aron gråt og gråt, og ville ikke få i seg morsmelkerstatningen. Foreldrene følte seg stadig mer utilstrekkelig.

Etter en stund foreslo en helsesøster at guttungen hadde melkeallergi, mens den samme iherdige mannlige legen gjorde alt i sin makt for å finne en allergivennlig melkeerstatning.

Da sluttet sønnen å gråte og foreldre kunne slippe alle spenningene de hadde hatt i kroppen. I hodet derimot kunne ikke Sandra få tankene til å slutte å kverne.

Hun ble aldri forberedt på det faktumet at faktisk ikke alle kvinner kan amme. Hun fikk masse informasjon om hvordan man ammer, men når det viste seg at hun ikke kunne det, fantes det ikke en eneste brosjyre å tilby henne.

Hun hadde heller aldri forstilt seg det som stod for tur. Nemlig hvor tabubelagt det er i Norge å ikke amme sitt eget barn.

ARON: Sandra lurte lenge på om det var noe galt med Aron fordi hun ikke kjente igjen de naturlige bivirkningene av morsmelkerstatningen. Nå har han akkurat fylt tre måneder og er frisk og raskt. Foto: Privat
ARON: Sandra lurte lenge på om det var noe galt med Aron fordi hun ikke kjente igjen de naturlige bivirkningene av morsmelkerstatningen. Nå har han akkurat fylt tre måneder og er frisk og raskt. Foto: Privat

Mangelfull informasjon

«Er det noe galt med babyen min?»

Det er kanskje det siste spørsmålet en forelder vil stille seg. Det spørsmålet surret også i hodet på Sandra daglig.

– Du blir så drillet fra dag én på at du skal amme; du går på ammekurs, du får ammebrosjyrer, det finnes til og med en vakttelefon du kan ringe til hvor du kan få ammeråd. Det er kjempe fint at det finnes. Jeg skulle bare ønske det fantes like god informasjon til oss flaskemammaer, sier Sandra.

Selv om helsestasjonen har gjort sitt beste for å finne svar på spørsmål fra Sandra, er mammaen skremt over hvor lite informasjon det var om morsmelkerstatning.

– Hadde jeg fått tilstrekkelig informasjon for seks uker siden, hadde jeg hatt en mye flottere tid med sønnen min. Det er en tid jeg aldri vil få tilbake, sier Sandra.

Balansegang

Helsedirektoratet lager de nasjonale faglige retningslinjene som helsearbeidere i Norge skal følge. I 2018 opprettet de i tillegg en ny og mer utfyllende side på helsenorge.no til hjelp for kvinner som trenger veiledning om morsmelkerstatning.

SENIORRÅDGIVER: Gry Hay er ansvarlig for spedbarnsernæring i Helsedirektoratet. Foto: Rebecca Ravneberg
SENIORRÅDGIVER: Gry Hay er ansvarlig for spedbarnsernæring i Helsedirektoratet. Foto: Rebecca Ravneberg

– Vi visste at det var mangelfull informasjon til foreldre om dette emnet, og det er bakgrunnen for at vi reviderte siden. Det er viktig for oss å gi god og nøytral informasjon om morsmelkerstatning, forteller Gry Hay, seniorrådgiver og ansvarlig for spedbarnsernæring i Helsedirektoratet.

Hun er likevel klar på at amming og morsmelkerstatning ikke er sidestilt som anbefalinger. Direktoratet ønsker å oppfordrer kvinner til å amme om de kan, og ikke benytte seg av morsmelkerstatning med mindre de må.

– Vi ser at det er klare helsegevinster forbundet med amming og ønsker å fremme kunnskap om at morsmelk er det beste for barnet, sier Hay.

Hun forteller at å fremme ett alternativ og samtidig gi god informasjon om et annet, er en utfordrende balansegang for Helsedirektoratet.

– Å fortelle om positive helseffekter ved amming, samtidig som vi ikke legger utilbørlig press på mor, er vanskelig. Vår jobb er først og fremst å si noe om de helsemessige gevinstene, slik at mor kan ta et informert valg. Samtidig må vi prøve å formidle at om du ikke kan amme, så betyr ikke det at du er en dårlig mor, sier Hay.

Til tross for at Helsedirektoratet ønsker anbefaler norske kvinner å amme, forteller hun at morsmelkerstatning ikke er et dårlig alternativ for barnet.

– Det er viktig å få frem at det vokser opp friske, fine barn i Norge uten en dråpe morsmelk, sier Hay.

Hun informerer også om at også Mattilsynet nettopp har oppdatert informasjonen om tilberedning av morsmelkerstatning på matportalen.no.

– Mamma må ivaretas

Astrid Midtsund møter ammende kvinner hver dag i jobben som helsesykepleier.

BEHOV: Helsesykepleier Astrid Midtsund mener at det er behov for å utbedre tilbudet for god informasjonen til mødre som gir barna sine morsmelkerstatning. Foto: TV 2
BEHOV: Helsesykepleier Astrid Midtsund mener at det er behov for å utbedre tilbudet for god informasjonen til mødre som gir barna sine morsmelkerstatning. Foto: TV 2

– Det snakkes kanskje lite om blant mødre og media at mange faktisk sliter med amming, spesielt i etableringen og ammestarten. De fleste mammaer opplever nok en del utfordringer i starten, selv om det kan gå seg til etter hvert, sier Midtsund.

Norge en stolt «ammenasjon» hvor amming er forankret som det beste for barnet. Midtsund er enig i at det er bra med morsmelk, men tror at dette noen ganger kan føre til at norske kvinner føler på et «ammepress».

– Mammaene kan bli veldig fortvilte når de sliter med å amme fordi de er så opptatt av at morsmelken er helsebringende. De kan føle seg mislykket, at de ikke er gode mødre og utilstrekkelige, sier hun.

Følelsene kan i verste fall føre til depressive symptomer og forstyrre samspillet og tilknytningen med barnet.

– I slike sammenhenger vil ammingen være mer belastende enn helsefremmende for barnet, sier Midtsund.

Derfor mener hun at det viktigste er at mor og barn ivaretas og får god oppfølging – uavhengig av om kvinnen ammer, ønsker å amme eller gir morsmelkerstatning. Hun legger også vekt på at tiden etter fødselen først og fremst er en viktig tid mellom mor og barn hvor tilknytningen og relasjonen etableres.

– Tilknytningen og samspillet mellom mor og barn er minst like viktig som morsmelken barnet får, sier hun.

I motsetning til Helsedirektoratet, mener helsesykepleieren at det fortsatt er behov for å utbedre tilbudet for god informasjonen til mødre, som er i Sandras situasjon.

– Jeg sitter i styret i Landsgruppen av helsesykepleiere i Oslo og vi prøver å formidle helsemyndighetene behovet for god og målrettet informasjon til de som bruker flaske eller morsmelkerstatning. Det finnes noe informasjon, men ikke nok, sier hun.

Flere flaskemammaer

Sandra er medlem i Facebook-gruppen «Flaskebarna Norge» hvor over 6000 mødre deler erfaringer rundt det å gi barna sine morsmelkerstatning.

– Mange uttrykker en fortvilelse. Enten fordi kvinnene opplever at det er vanskelig å snakke om at man ikke ammer eller fordi det er manglede informasjon å få hos helsestasjonen, sier hun.

Sandra forteller at underskudd på informasjon kan være direkte farlig. Vet flaskemammaene for eksempel ikke at flaskene må vaskes med såpe og steriliseres med kokende vann mellom hvert måltid, kan det få fatale følger for barnet.

– At slike spørsmål blir diskutert av ufaglærte i en Facebook-gruppe i stedet for på en helsestasjon, er skummelt, sier hun.

I 2013 ammet 95 prosent av norske kvinner barna sine når de var to uker gamle, hvorav 84 prosent oppga at de fullammet, ifølge Helsedirektoratet. Etter fire måneder oppga 81 prosent av mødrene at de fortsatt ga morsmelk, og 44 prosent at de fullammet.

Vil holde løftet

– Nå er sønnen min tre måneder gammel og veier syv komma to kilo. Han er sunn og frisk, og herlig rund i kantene, sier hun.

I tillegg til å se at sønnen vokser seg sterk, har hun funnet andre lyse sider ved det å være flaskemamma.

LANG VEI: Etter mye prøving og feiling og mange timer i selvstudier, føler Sandra at hun endelig har knekt mange av kodene rundt morsmelkerstatning. Foto: Privat
LANG VEI: Etter mye prøving og feiling og mange timer i selvstudier, føler Sandra at hun endelig har knekt mange av kodene rundt morsmelkerstatning. Foto: Privat

– Nå er det faktisk sånn at kroppen min er ganske sliten etter graviditeten. Så det er utrolig deilig å slippe å dra frem puppen hele tiden, når de henger som to rosiner nede på magen, ler hun.

– I tillegg kan far også gi flaske til sønnen sin og det er en flott opplevelse for han, forteller Sandra.

Hun minnes den vintermorgenen i januar hvor den eldre damen fikk begeret til å renne over.

– Den hendelsen på kafeen, jeg var redd for at det skulle gå skikkelig gærent, og at jeg skulle ende opp i kjelleren. Heldigvis ble jeg så sint at jeg kunne begynne å gi litt faen, forteller Sandra.

Hun er nå sterk nok til å be folk tenke seg om to ganger i møtet med en kvinne som ikke ammer.

– Vi har en tendens til å forhåndsdømme litt for fort. Vi må tenke oss litt mer om og huske på at alt har sin grunn. Selv må jeg også tåle litt, men jeg ber folk om å ikke ta det som en selvfølge at alle kvinner kan amme, sier hun.

Selv har Sandra planer om å holdet løftet sitt overfor sønnen. Hun skal være en stolt ikke-ammende flaskemamma.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook