Tabbe gjorde at viktig ulvebevis ble kastet

Slik ble ulven som stammer fra russisk Karelen funnet skutt i Trysil.
Slik ble ulven som stammer fra russisk Karelen funnet skutt i Trysil. Foto: Politiet
Veterinærinstituttet tar ansvaret og beklager tabben.

– Undersøkelser av hodeskallen kunne gitt grunnlag for å fastslå om ulven som ble skutt i Trysil var fra den fredede skandinaviske bestanden, eller en ulv som har levd i fangenskap. Men beviset ble kastet, sier advokat Morten Kjensli.

Det var under rettsaken mot 46-åringen, som ble dømt og har sonet fem måneders fengsel for å ha skutt en ulv i Trysil, det kom fram at ulvehodet ble destruert av Norsk Institutt for naturforskning (NINA).

Veterinærinstituttet tar ansvaret for tabben og beklager. De glemte å informere NINA om at hodeskallen som skulle undersøkes var en del av en politisak. Dermed ble den kastet.

Fra dyrepark?

At hodeskallen er borte er et av mange argumenter i begjæringen om gjenopptakelse.

For laboratorie-undersøkelser av skallen og tennene kunne, ifølge advokat Morten Kjensli, bidratt til svar på om ulven har levd av vilt i naturen eller om den for eksempel er blitt matet med kjøtt fra husdyr, trolig i en dyrepark, slik den dømte hevder.

Dette er en helt avgjørende opplysning i saken, siden 46-åringen hevder ulven ikke var en del av den naturlige skandinaviske ulvebestanden, som straffeloven gjelder.

Advokat Morten Kjensli har skrevet begjæringen om gjenopptakelse.
Advokat Morten Kjensli har skrevet begjæringen om gjenopptakelse.

Forklarer skalle-tabben

Ulven ble obdusert på veterinærinstituttet i Oslo og skallen ble sendt videre til Norsk Institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim, for aldersbestemmelse.

– Skallen var blitt saget i under obduksjonen, og var dermed skadd da vi fikk den innsendt for å foreta en aldersbestemmelse. Vi kokte hodet og trakk tenner for å gjøre våre analyser. Deretter ble skallen kastet. Det er bare å beklage. Men det skyldes at Veterinærinstituttet ikke ga oss beskjed om at at undersøkelsene skulle gjøres i forbindelse med en politisak. Da hadde vi selvsagt tatt vare på hodet, sier Frode Holmstrøm som jobber på laboratoriet på NINA til TV 2.

– Vi beklager

Veterinærinstituttet tar ansvaret og beklager tabben.

– Det var en feil fra vår side. Vi hadde ikke gitt ettertrykkelig beskjed om at det var en politisak. Vi trodde det var underforstått, men dette er det bare å beklage, sier vilthelseansvarlig og seniorforsker, Knut Madslien.

Han var også sakkyndig i ulvedrapssaken.

– Har dere da vært med på å ødelegge viktige bevis i en straffesak?

– Nei. Ikke konkret i denne saken. For sånn som vi ser det var det ikke noen som etterspurte det med hodet. Og vi ga forsvareren masse billeddokumentasjon av skallen fra obduksjonen. Jeg mener det ikke var sentralt, men vi beklager at det ble gjort en feil.

– Tror du det at hodet ble kastet kan bidra til mistillit til systemet?

– Nei. Egentlig ikke. Jeg håper og tror folk har tillit til de som jobber med dette i det offentlige.

Trysilmannen skjulte dyret i panikk før han meldte seg til politiet. Foto: Politiet
Trysilmannen skjulte dyret i panikk før han meldte seg til politiet. Foto: Politiet

Advokat Morten Kjensli er i begjæringen klar på at et viktig bevis som kunne bekreftet eller avkreftet at ulven har levd i fangenskap gikk tapt, da hodet ble destruert under etterforskningen.

Rutinebrudd

– Det er på det rene at forsvarer Jørn Mejdell Jakobsen ba om tilgang til det skutte dyrets hodeskalle og/eller tenner. Han mottok aldri dette. Det viste seg at kraniet ble destruert til tross for at det var bevis i en straffesak.

– En destruksjon av kraniet i et tilfelle som dette er i strid med vanlige rutiner for behandling av biologisk materiale fra ulv, framholdes det i gjenopptakelsesbegjæringen.

TV 2 får opplyst at det heller ikke var mulig å gjøre undersøkelsene forsvareren ba om ved å sjekke tennene som var trukket. Årsaken skal være at de var kokt, og dermed ubrukelig for laboratoriet som kunne ha undersøkt matinntak.

Brukte sag på ulvehodet

Ifølge begæringen om gjenopptakselse sa aktoratets sakkyndige i retten at destruksjonen av ulveskallen var uten betydning. Det ble argumentert med at det ikke finnes metodikk som kunne ha avgjort spørsmålet om dyrets opprinnelse basert på undersøkelser av beinstruktur.

– Dette er feil, skriver advokat Morten Kjensli i gjenopptakelsesbegæringen.

Han viser til tidskriftsartikler om at isotopsammensetning i beinstruktur for eksempel er egnet til å avgjøre om et rovdyr har vokst opp på en diett av viltlevende byttedyr eller av husdyr, gitt som for i fangenskap.

Hest er vanlig forkilde

– Hest, for eksempel, er en billig og vanlig forkilde for rovdyr i fangenskap. Det avgjørende her er at sammensetningen av stabile karbonisotoper varierer i det ulike plantematerialet som ville dyr og husdyr spiser. Dette reflekteres igjen over tid i plantespiserne og deretter rovdyrenes kropp. Det er beinmateriale som brukes til disse undersøkelsene. Den type beinmateriale det er aktuelt å sammenlikne med er kranium og/eller tenner, heter det i gjenopptakelsesbegjæringen.

Illustrasjonsbilde:
Illustrasjonsbilde: Foto: Kleiven, Paul

– Morten Kjensli mener hodeskallen kunne bidra til å fastslå hva dette dyret har levd av altså mattinntak?

– Javel. Da får han mene det. Jeg er ikke av samme oppfatning.

– Hvorfor ikke?

– Vi beklager at skallen ble destruert, men jeg tror ikke den har noen sentral rolle i den saken her. Men det kan være andre som har andre oppfatninger om det enn meg.

– Var det chip, øremerker eller tatovering i kjeften på ulven?

– Jeg husker ikke detaljene på det og har ikke mulighet til å uttale meg om det nå. Men det går fram av obduksjonsrapporten vi laget, sier Knut Madslien ved Veterinærinstituttet.

Henning Klauseie, som var aktor i saken, sier obduksjonsrapporten ikke beskriver noen funn om at ulven har vært merket.

– Det er ikke gjort slike funn og ulver sjekkes blant annet for chips. Den hadde heller ikke radiosender og munnen har blitt sjekket, sier han.

Ikke behov for ny sak

– Er du enig i at det er behov for en ny behandling av denne ulvedrapssaken?

Foto: Politiet
Foto: Politiet

– Nei. Mye av det dere forteller om gjenopptakelsesbegjæringen er slik jeg ser det behandlet i retten som hadde en omfattende bevisførsel. Jeg kan ikke se at det finnes nye bevis som skulle være egnet til å føre til frifinnelse her, sier politiadvokaten.

Advokat Kjensli som har ført begjæringen i pennen er helt uenig.

– Nye tilgjengelige bevis tyder på at det skutte dyrets genetiske avstamning, atferd og fysiologi er forenelig med dyr oppvokst i fangenskap, skriver han.

Aviser ulveutsetting

Norske og svenske myndigheter har gjentatte ganger avvist at ulver er satt ut i naturen og mener ulver med finsk-russiske gener har vandret naturlig inn til Skandinavia, noe også de sakkyndige ekspertene mente å kunne dokumentere ut fra mange års forskning.

Men dette blir blankt avvist i begjæringen om gjenopptakelse. Der konkluderes det med at den skutte ulven med høy sannsynlighet må ha vokst opp i fangenskap. Blant annet vises det til at ulven gikk over gårdsplasser og ikke var redd for mennesker. Og det det legges fram finsk forskning som konkluderer med at det ikke finns dokumentasjon på at ulver har vandret på fire ben hele vegen fra Karelen til Trysil. Det vises også til et svensk program for å styrke genene til den innavlstruede ulvestammen i Skandinavia. Og en kontrakt som ble inngåttt mellom en russisk og svensk dyrepark om import av ulver for utsetting i naturen.

Mads Amundin i den svenske dyreparkforeningen har overfor TV 2 avvist at det er satt ut ulver fra svenske dyreparker i naturen.

– Det har ikke skjedd. Og programmet for utsetting ble stanset, sier han.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook