Norske myndigheter advarer:

Disse krisene kan ramme Norge i år

Frognerstranda Camping ved Årnes stod under vann på grunn av flom i Glomma i mai i fjor. Ekstremvær er høyt opp på lista over kriser som kan ramme Norge også i 2019. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Frognerstranda Camping ved Årnes stod under vann på grunn av flom i Glomma i mai i fjor. Ekstremvær er høyt opp på lista over kriser som kan ramme Norge også i 2019. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har analysert hvilke kriser som kan ramme Norge i 2019.

Sammenlignet med mange andre land er Norge svært trygt. Likevel kan også vi bli rammet av små og store kriser, argumenterer Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Derfor analyserer de hva de mest alvorlige hendelsene som kan ramme Norge i 2019 er.

– Norge er et trygt og stabilt land, samtidig som at vi er sårbare på en del områder. Digitaliseringen skaper muligheter, men også utfordringer, sier direktør Cecilie Daae i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Hun mener det er viktig å være bevisst på at det helhetlige risikobildet er i endring.

–Samtidig som vi gjør oss stadig blir mer avhengige av strøm, internett og logistikk for å fungere, noe som gjør oss mer sårbare, sier Daae.

I rapporten «Analyser av krisescenarioer 2019» ønsker DSB å besvare hvilke hendelser vi må vakte oss mot, hvor sannsynlige krisene er og hvilke konsekvenser de eventuelt kan få.

De to hendelsene direktoratet mener utgjør størst trussel for Norge i 2019 er begge relatert til helse.

Pandemi og legemiddelmangel

Rapporten anslår rundt 2500 dødsfall i scenarioet med alvorlig legemiddelmangel og rundt 8 000 dødsfall i pandemi-utbrudd.

– De to tenkte hendelsene har både høy sannsynlighet og store konsekvenser. Spesielt for liv og helse, men også for samfunnsstabilitet og økonomi, sier Daae.

Alvorlig legemiddelmangel er spesielt knyttet opp til mangel på insulin og antibiotika. Tidligere i år skrev TV 2 om at medisinmangelen i Norge allerede er en realitet. I 2018 var det tomt 684 ganger for medisiner. Dette er sammenlignet med 32 tilfeller i 2008.

– Legemiddelmangel er det området hvor vi kan se størst endringer i negativ retning, raskest. Når det kommer til pandemi er det ikke mulig å forutse akkurat når det inntreffer, men mye trekker i retning at det vil finne sted, sier direktør Cecilie Daae i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Rapporten mener at begge scenarioene vil kunne skape stor uro, fortvilelse og avmaktsfølelse i befolkningen om de skulle inntreffe.

Digitale angrep

En annen fare DSB har analysert er digitale angrep. Dette trusselen har PST listet som sannsynlig i deres «Trusselvurdering 2019».

De to typene dataangrep som direktoratet mener er mest alvorlig er angrep rettet mot finanssektoren og angrep mot tele- og datanettet.

Et eksempel rapporten bruker er hvordan et vellykket angrep mot Telenors landsdekkende transportnett vil lamme Norge. Det vil påvirke all tale- og datatrafikken i landet, samt ramme radio- og TV-sendinger.

– Det betyr blant annet at folk ikke får ringt til politi eller helse- og brannvesenet i nødsituasjoner, og at myndighetene får problemer med å kommunisere med hverandre og med befolkningen, står det i rapporten.

– Det er utfordring vi må ta innover oss, og en trussel som stadig vil være mer aktuell. Dette er samtidig en trussel, om vi alle opptrer klokt, som vi alle kan forebygge mot, sier Cecilie Daae.

Hun viser til regjeringens nasjonal strategi for digital sikkerhetskompetanse, som ble utgitt i slutten av januar.

– Dersom Norge skal lykkes med digitalisering, er det en forutsetning at vi har nok kompetanse innen digital sikkerhet, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) i forbindelse lanseringen av strategien.

I den finner både myndigheter, virksomheter og privatpersoner konkrete tiltak for hvordan man bedre kan sikre seg mot dataangrep.

Klimaendringene skaper utfordringer

I fjor var Norge preget av ekstremvær. Mens det om sommeren var det varmerekorder landet over og bøndene kjempet mot tørre avlinger, skapte flom store utfordringer på høsten.

Naturhendelser som jordskjelv, kvikkleireskred, fjellskred, flom og storm er hendelser Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap vurderer som sannsynlig også i fremtiden.

– Dette er hendelser som fører til store tap av menneskeliv, omfattende ødeleggelser og som kan få langvarige følger, sier Daae i DSB.

Rapporten er ment å oppfordre alle, både enkeltpersoner og myndigheter, til gjøre forebyggende tiltak.

Daae oppfordrer for eksempel kommunene til å ta hensyn til økt nedbør, som øker faren for flom og skred, i arealplanleggingen.

– Ikke dommedagsprofeti

Årets rapport, som er laget på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet, inneholder analyser av 25 ulike scenarioer.

– Dette er ikke dommedagsprofetier, men det er viktig å forstå at dette kan skje, sier Daae.

Hun håper at flest mulig, som jobber med sikkerhet og beredskap, vil lese rapporten og bruke den til å gjøre forebyggende tiltak.

– Vi håper at flest mulig kan bruke den som bakgrunn for risiko og sårbarhetsanalyser. Slik kan de komme opp med konkrete tiltak og handlingsplaner, som man etterhvert iverksetter, sier hun og legger til:

– Tiltakene må følges opp sektorvis, men vi står sammen om hvordan vi skal løse utfordringene på tvers av kommuner, sektorer og på tvers av landet, avslutter Daae.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook