#

2SITERT

For tidlig å friskmelde KrF

OVER STREKEN: Nestleder i KrF Kjell Ingolf Ropstad (t.v) og leder Olaug Bollestad er i regjering med SIv Jensen (Frp) og for første gang på over et hjalvt år over sperregrensen på Kantar TNS februarmåling for TV 2.
OVER STREKEN: Nestleder i KrF Kjell Ingolf Ropstad (t.v) og leder Olaug Bollestad er i regjering med SIv Jensen (Frp) og for første gang på over et hjalvt år over sperregrensen på Kantar TNS februarmåling for TV 2. Foto: Heiko Junge/NTB scanpix.
Kristelig Folkeparti klarer sperregrensen på den første målingen etter at de gikk i regjering.

Det er lenge siden målinger har skapt jubel i KrF. Det siste halvåret i fjor var preget av bitter strid om linjevalg. Partiet fikk historiens laveste oppslutning, før de startet 2019 med å gå inn i en borgerlig regjering.

La det være sagt med en gang. Snittet på målingene i januar var 3,5 prosent. Identisk med de 3,5 som var snittet i september før Knut Arild Hareide holdt sin tale til landsstyret der han prøvde å få KrF til å bytte side.

Prosessen kostet i form av mange usikre velgere. Rekordlav lojalitet preget KrF i høst.

Velgerne vender tilbake

Nå er partiet i regjering. Den første målingen fra Kantar TNS og TV 2 viser 4,1. Det er over sperregrensa. Ikke med god margin, men over. Der har ikke KrF vært siden i august, før Hareide holdt sin tale.

Bakgrunnstallene viser også at lojaliteten er høyere enn på lenge. Ikke helt på gammelt nivå, men 66 prosent av KrF-velgerne fra i fjor høst sier de vil stemme på partiet. De som går til andre partier velger først og fremst Høyre eller Sp.

Partiet står like sterkt blant menn som blant kvinner, de har jevnere aldersfordeling i februar enn gjennom høsten. Som vanlig står KrF sterkest på sør- og vestlandet, der de fleste KrF-velgerne fra de siste valgene og svært mange av partiets medlemmer bor.

Det er for tidlig å si at KrF er friskmeldt. Den store sammenstillingen av nåværende, tidligere og potensielle KrF-velgere som Kantar TNS og TV 2 lagde før landsmøtet viste dødt løp mellom de som ønsket rødt og blått samarbeid.

Nå har KrF valgt, så gjenstår det å se hvor godt de klarer å mobilisere sine egne velgere fra forrige valg, noe KrF er avhengig av for å lykkes.

Venstrefløyen i medvind

Arbeiderpartiet får 26,5 (-1,4). 79 prosent av velgerne fra 2017 er lojale. Partiet mister imidlertid mange velgere til Rødt og SV. Netto er tapet på hele 68.000 flere velgere enn de henter tilbake fra de to fløypartiene.

Rødt setter ny rekord på februarmålingen med 6,2 (+ 1,6). Partiet har de mest lojale velgerne og henter i tillegg nye velgere fra flere andre. Rødt vokser blant menn. Samtidig får SV med 8,8 (+1,6) sin høyeste oppslutning siden mai 2009. Partiet vokser blant kvinner, særlig unge kvinner trekkes til SV. 7 av 10 velgere som sier de vil stemme SV, er kvinner.

Summen av SV og Rødt er nå på 15 prosent. Som blokk ville de to fått 25 på Stortinget, fire mandater mer enn Fremskrittspartiet.

Senterpartiet går mest tilbake til 10,4 (- 1,8). Sammenligner vi med januar, er en av forklaringene at partiet henter færre velgere fra de borgerlige. Netto er velgerovergangene fra januar halvert til februar.

Regjering i klart mindretall

Fremgangen til fløypartiene på venstresiden ville gitt flertall for regjeringsskifte.

Med unntak av KrF går de andre regjeringspartiene tilbake. Høyre får en oppslutning på 23,6 prosent (- 0,6). 64 prosent av velgerne fra 2017 er lojale. Partiet står like sterkt blant kvinner som menn, og har altså ikke mistet oppslutning blant kvinner.

Fremskrittspartiet får 11,7 (- 0,3). 61 prosent av velgerne fra forrige valg er lojale. Partiet mister flest tidligere velgere til Høyre. Mens Frps oppslutning går noe ned blant menn øker den noe igjen blant kvinner.

Venstre får bare 2,5 prosent (- 1,1). Nesten som vanlig på denne tiden mellom valg har de lav lojalitet. Bare en av tre venstrevelgere fra forrige stortingsvalg sier de vil stemme på partiet igjen. Partiet mister flest velgere til Høyre, men denne gang også en del til De Grønne.

Trøsten for Erna Solberg & co er kanskje at de borgerlige partiene har en høyere andel av sine tidligere velgere på gjerdet enn partiene på venstresiden som i større grad er mobilisert.

Om målingen

Målingen er laget av Kantar TNS for TV 2 med intervjuer av 986 personer med stemmerett i tidsrommet 28. januar - 2. februar 2019. 82,7 prosent av de spurte oppga partipreferanse. Feilmarginen er +/- 1,4 - 2,8 prosentpoeng.

Partibarometeret gir en månedlig oppdatering av styrkeforholdet mellom de politiske partiene i Norge med utgangspunkt i partienes tilslutning ved stortingsvalget i 2017. Mandatfordelingen er laget ved bruk av TV 2s egen modell for mandatfordeling, oppdatert etter stortingsvalget i 2017.

De Grønne får 3,6 prosent (+ 0,3), mens andre partier og lister får 2,5 prosent. Disse fordeler seg denne gang på Pensjonistpartiet, Liberalistene, Piratpartiet, NKP og Bompengepartiet.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook