Den nye trusselvurderingen til Politiets sikkerhetstjeneste, PST, er akkurat presentert. Halve rapporten handler om statlig etterretningsvirksomhet. Om hvordan Norge utsettes for alt fra klassisk spionasje og til statlig styrte dataangrep. Russland og Kina utpekes som de mest aktive landene. Og de med størst skadepotensiale.

De har som mål å skaffe sensitiv informasjon om norsk forsvar, beredskap og næringsliv.

Mange fremmedkrigere drept

Alle bør lese trusselvurderingen til PST. Den bidrar til å understreke alvoret i truslene som Norge står overfor.

Det er en ny tid med ny fare. Spesielt når det gjelder utfordringer knyttet til den store naboen i øst.

Rapporten har også et kapittel om hva som er den største terrortrusselen. Den kommer fortsatt fra ekstreme islamister og ifølge PST er det «mulig» med et angrep i Norge. I sannsynlighetsskalaen til PST betyr «mulig» en sjanse på 50 prosent. Altså at det er like sannsynlig som det er usannsynlig.

En god nyhet er at PST ikke har registrert noen forsøk på å slutte seg til terrorgruppa IS siden høsten 2017. Rundt 30 fremmedkrigere fra Norge anslås å fortsatt være i Irak eller Syria. Men mange av dem er trolig drept og det er lite sannsynlig at de kommer tilbake, ifølge sikkerhetstjenesten.

Høyreekstreme

Når det gjelder høyreekstreme så vurderer PST det som «lite sannsynlig» at de vil gjennomføre et terrorangrep i 2019. Deres fokus vil ifølge rapporten være organisasjonsbygging og radikalisering. De som vil la seg friste av deres tankegods er personer som står utenfor samfunnet. Stikkordene er lav utdanning, dårlig med jobb og kriminell bakgrunn.

«Mange har opplevd ulike tilpasningsproblemer og flere sliter med psykiske utfordringer. Rus og narkotikamisbruk er dessuten utbredt blant høyreekstreme i Norge», står det i PST-rapporten.

Det er påfallende hvor mange likhetstrekk det er mellom de som blir tiltrukket av islamistiske og høyreekstreme grupperinger.

Utenlandske oppkjøp av eiendommer

Den største trusselen mot Norge på lang sikt er ifølge PST-sjefen etterretningstrusselen fra fremmede makter.

Lykkes de med sine operasjoner kan det påføre Norge og norske interesser stor skade. Rapporten beskriver hvordan enkelte lands etterretningstjenester jobber målbevisst for å rekruttere og føre hemmelige kilder i Norge., De prøver seg også på unge mennesker som de tror kan få innflytelse og informasjonstilgang i fremtiden.

Et nytt tema som PST ikke har skrevet så mye om tidligere er bruk av økonomiske virkemidler. Altså hvordan stater kan bruke investeringer og oppkjøp av norske bedrifter som et virkemiddel for å påvirke politiske beslutninger og skaffe sensitiv informasjon.

I tillegg advarer PST mot at strategisk plasserte eiendommer kan bli forsøkt kjøpt opp og så brukes til fordekt etterretningsvirksomhet mot norsk militær aktivitet. For eksempel en nabotomt til en base eller flyplass.

Trusselvurderingen som ble lagt frem i dag er den åpne og ugraderte versjonen. Men det meste som PST driver med er hemmelig. Derfor får offentligheten innsyn i bare litt av det egentlige virkelighetsbildet. Men det er nok til å forstå at Norge utsettes for angrep hver eneste dag.