Annie (81) var ikke i tvil da hun fikk diagnosen: – Ok, da vet jeg hva jeg vil gjøre

VALGTE Å DØ: Annie Zwijnenberg var alltid tydlig på at hun ikke ville leve videre med en sykdom som hele tiden ville forverre seg.
VALGTE Å DØ: Annie Zwijnenberg var alltid tydlig på at hun ikke ville leve videre med en sykdom som hele tiden ville forverre seg. Foto: Frank Zwijnenberg
Annie Zwijnenberg fra Nederland var ikke i tvil da hun fikk Alzheimer-diagnosen. Hun ville ha hjelp til å dø.

Annie Zwijnenberg fra Nederland var ikke i tvil. Da hun fikk diagnosen Alzheimers, tok hun en pause på fem sekunder, så sa hun: «Ok, da vet jeg hva jeg vil gjøre».

Annies historie er typisk for de som ønsker eutanasi, i Nederland. En eldre kvinne med en uhelbredelig sykdom, som ønsker å dø før hun blir for syk til å ha kontroll over sitt eget liv.

Eutanasi er en form for aktiv dødshjelp som har vært lovlig i 16 år i Nederland. I 2017 valgte 6585 personer å dø på denne måten ifølge nederlandske myndigheter. Det utgjør mer enn fire prosent av alle dødsfall.

I Annies tilfelle visste alle i familien at hun ville velge døden hvis hun ble dement. Hun hadde tre voksne barn.

– Jeg hadde blitt skrekkslagen hvis jeg ikke kjente deg igjen en dag, hadde hun sagt gjentatte ganger til familiemedlemmer.

De første symptomene

Da hun begynte å vise mistenkelige symptomer, begynte familien å forberede seg på hva som ville komme.

– I 2009 merket vi at hun begynte å oppføre seg annerledes. I 2010 gikk hun med på å teste seg, og på nyåret i 2011 fikk vi svaret ingen av oss ønsket, sier Annies sønn, Frank Zwijnenberg, til TV 2.

Annie tenkte seg om en kort stund, men etter valget om å få assistert dødshjelp var tatt, var hun aldri i tvil. «Det er det beste for meg», konstaterte hun.

AVSKJEDEN: Familien er samlet og tar avskjed med Annie. FOTO: Frank Zwijnenberg
AVSKJEDEN: Familien er samlet og tar avskjed med Annie. FOTO: Frank Zwijnenberg

– Det var emosjonelt, men ingen overraskelse. Vi visste alltid at mamma ikke ønsket å leve videre hvis hun fikk Alzheimers eller en lignende sykdom, sier sønnen.

Noen måneder senere, i oktober 2011, fikk hun medisinsk hjelp til å dø med familien samlet rundt seg. Sønnen Frank var en av dem:

– Hvordan opplevdes det for deg?

– Jeg pleier å si til folk at det var det vakreste øyeblikket i livet mitt. Det var selvfølgelig trist, men det var så fredelig. Hun nølte aldri og hun var ikke redd, sier Frank til TV 2.

PLANEN: Den siste tiden var nøye planlagt. I kalenderen ble det satt av tid til avskjeder med venner og bekjente.
PLANEN: Den siste tiden var nøye planlagt. I kalenderen ble det satt av tid til avskjeder med venner og bekjente.

Stilte i dokumentar

Det var viktig for Annie at alle forsto valget hun tok. Derfor tillot hun at prosessen ble filmet av dokumentarskaper Garald van Bonkhorst som laget dokumentaren «Før det er for sent» (Engelsk tekst).

I Norge er alle former for dødshjelp forbudt, men i Nederland har man praktisert dette i 16 år. Ifølge Frank Zwijnenberg er det ikke veldig kontroversielt.

– Det er selvsagt noen som er imot det, spesielt veldig religiøse mennesker. De vil gjerne diskutere saken, men generelt sett er dette en akseptert måte å avslutte et liv på hvis det er gode grunner for det, sier han.

– Prosessen er veldig overvåket, og man føler seg godt ivaretatt av profesjonelle, sier han videre.

Folk er for - leger er i mot

I Norge er en majoritet av befolkningen for å legalisere eutanasi. I en undersøkelse foretatt av TNS Gallup for TV 2 i 2015, svarte 53,3 prosent av aktiv dødshjelp burde være lovlig. 35 prosent svarte nei. Legestanden er imidlertid mer skeptisk enn folkeopinionen.

I en fersk rapport fra Senter for medisinsk etikk svarte 9,1 prosent av respondentene seg «svært enig» og 21,5 prosent «litt enig» i at aktiv dødshjelp bør tillates for personer som har «en dødelig sykdom med kort forventet levetid».

Spørreundersøkelsen ble gjennomført i 2016, og viser en liten økning i leger som støtter eutanasi i visse situasjoner, sammenlignet med en tilsvarende undersøkelse i 1993. Men fremdeles svarer over 50 prosent av legene at de er litt uenig, eller svært uenig, i spørsmålene om legalisering av aktiv dødshjelp.

Kilde: Tidsskrift for Den norske legeforening
Kilde: Tidsskrift for Den norske legeforening

– Hovedbudskapet er at det fortsatt er en majoritet som er imot legalisering av assistert dødshjelp. Det finnes en minoritet som er for å legalisere aktiv dødshjelp i visse situasjoner, sier forsker Morten Magelssen ved Senter for medisinsk etikk til TV 2.

Magelssen er en av forskerne bak studien. Han sier det er ubetydeilge forskjeller mellom holdningen til yngre og eldre leger i dette spørsmålet, men at de ser at de mest religiøse legene oftere er motstandere av legalisering.

– Vi har ingen vitenskapelig dokumentasjon av hvilke grunner leger har til å være så skeptiske til dødshjelp, men det er trolig svært viktig for mange at dødshjelp går imot den tradisjonelle legeetikken, sier Magelssen.

– En bekymring er at det kan være vanskelig å begrense en slik rettighet, og man frykter at lovverket ikke skal være tydelig nok. I tillegg er det frykt for at det kan oppstå press på svake grupper, sier forskeren.

Psykiske lidelser og demens

Siden eutanasi ble innført i Nederland for 16 år siden, har antall personer som får innvilget dødshjelp, mer enn tredoblet seg. De aller fleste som søker har fysiske uhelbredelige sykdommer. Etiske diskusjoner har oppstått når mennesker med mentale sykdommer har fått innvilget dødshjelp.

I 2017 fikk 83 personer hjelp til å dø på grunn av psykiske lidelser i Nederland. Blant dem var 29 år gamle Aurelia Brouwers, som delte mye av sin historie på sosiale medier og i dokumentarer.

– Hvert åndedrag jeg tar er tortur, forklarte hun. Hun hadde slitt med psykisk sykdom siden barndommen.

I landene som praktiserer assistert dødshjelp, er demens en av grunnene til at folk ønsker å avslutte livet. Men beslutningen må tas før sykdommen har kommet langt. Hvis pasienten vurderes så syk at man ikke er sikker på at pasienten vet sitt eget beste, vil vedkommende få avslag.

Kritikere mener dette fører til at de som får sykdommen søker om å få assistert dødshjelp før de egentlig er klare for å avslutte livet, i frykt for å bli avvist på et senere stadium.

I 2018 ble en nederlandsk lege siktet etter å ha gitt en 74 år gammel dement kvinne eutanasi fordi hun hadde vært tvetydig i dødsønsket sitt, skriver dutchnews.nl. 74-åringen hadde langt framskreden demens. Saken er den første som kommer opp for nederlansk rett siden loven om eutanasi ble innført i 2002.

Fakta om aktiv dødshjelp

Aktiv dødshjelp, eutanasi og assistert selvmord er begreper man ofte ser brukt om hverandre, men de har noe ulik definisjon.

Begrepet «aktiv dødshjelp» omfatter eutanasi og assistert selvmord. Det kan også omfatte barmhjertighetsdrap der en pasient er så syk at hun/han ikke er i stand til å gi samtykke. Avslutning av livsforlengende behandling regnes ikke som dødshjelp.

Eutanasi er en leges tilsiktede handling for å avslutte livet til en pasient, hvor pasienten har gitt frivillig og gjennomtenkt samtykke til dette. Dette gjøres ved injeksjon av dødbringende medikamenter.

Assistert selvmord er definert som en handling der en pasient får hjelp slik at han selv kan ta sitt eget liv. Oftest blir dette gjort ved at legen fremskaffer medikamenter. I USA tillater Oregon, Washington, Vermont, Montana og California legeassistert selvmord. Dette defineres ikke eutanasi.

I Norge er alle typer aktiv dødshjelp forbudt. Straffeloven §233 fastslår at den som forvolder en annens død eller medvirker til dette, straffes med fengsel i minst åtte år. Straffen kan reduseres dersom det var den dødes eget ønske.

I Belgia, Luxemburg, Nederland, Canada, og Colombia er eutanasi lovlig og regulert.

Sveits har ingen spesifikk dødshjelpslovgivning, men det er ikke er straffbart med uegennyttig bistand til en som ønsker å avslutte sitt eget liv. Dette har åpnet for en praksis med assistert selvmord utført på private klinikker.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook