Antibiotika-bruken kraftig ned – fastlegene får skryt

MER RESTRIKTIVE: Fastleger skriver ut stadig mindre antibiotika, viser statistikken fra Apotekforeningen. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
MER RESTRIKTIVE: Fastleger skriver ut stadig mindre antibiotika, viser statistikken fra Apotekforeningen. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Primærhelsetjenesten står for den største nedgangen i nordmenns bruk av antibiotika.

Overdreven bruk av antibiotika kan føre til motstandsdyktige bakterier. Antibiotikaresistens kan føre til at man ikke klarer å bekjempe smittsomme sykdommer like effektivt og er definert som en alvorlig trussel mot global helse.

Norske myndigheter har som mål å redusere bruken av antibiotika med 30 prosent fra 2012 til utgangen av 2020. Ferske tall fra Apotekforeningen viser at utviklingen går i riktig retning.

Siden 2012 er bruken av antibiotika redusert med 30 prosent. Fra 2017 til 2018 sank forbruket per innbygger med 3,8 prosent målt i antall definerte døgndoser.

Nedgangen er mindre enn året før. Fra 2016 til 2017 falt bruken med 5,0 prosent.

Fastlegene får skryt

Nedgangen er størst i primærhelsetjenesten. Antall doser antibiotika som er solgt fra apotek til reseptkunder er redusert med 24 prosent siden 2012, mens nedgangen i sykehus og institusjoner er på 18 prosent.

– Primærhelsetjenesten står for omkring 85 prosent av all bruken, så det er ekstra positivt at denne delen av helsetjenesten har tatt skikkelig grep, sier fagdirektør Per Kristian Faksvåg i Apotekforeningen i en pressemelding.

– Tallene tyder på at fastlegene har tatt resistensutfordringen på alvor, og har tatt viktige og riktige grep de siste årene. Kanskje det også er en større forståelse i befolkningen om at man må redusere bruken av antibiotika. fortsetter Faksvåg.

– Vask hendene

Seniorrådgiver Irene Litleskare i Folkehelseinstituttet forklarer at antibiotikaresistente bakterier kan gjøre at man ikke klarer å behandle alvorlige infeksjoner fordi bakteriene er motstandsdyktige mot tilgjengelige antibiotika. Personer med nedsatt immunforsvar, for eksempel nyfødte og kreftpasienter er spesielt utsatt.

– Det er veldig viktig at forbruket går ned. Vi har en handlingsplan som går ut på å redusere forbruket med 30 prosent til og med 2020, og vi er på god vei til å klare det. Om vi klarer å fortsette reduksjonen, så når vi det målet, sier Litleskare.

God håndvask er et bra tiltak folk kan gjennomføre i hverdagen for å hindre smitte og dermed redusere sjansen for å få infeksjoner som trenger antibiotikabehandling.

– Om man er forkjølet, kan man bruke febernedsettende eller andre lignende ting, men prøv å utsette det med antibiotika. Mye går over av seg selv. Men om man tror det er noe alvorlig, skal man gå til legen, sier Litleskare.

Krever kontinuerlig fokus

Overlege Sigurd Hortemo i Statens legemiddelverk sier at Norge, sammen med land som Sverige og Nederland, bruker mindre antibiotika enn de fleste andre land i Europa. Vi kan som oftest tilby syke pasienter antibiotika som virker.

– Men dette er en situasjon vi må jobbe hardt for å opprettholde, påpeker Hortemo.

Ifølge Hortemo bør man ta anbefalte vaksiner og fraråder folk å behandle seg selv med antibiotika som man får tak i på nettet eller på apotek i Syden.

– I Norge har de fleste forstått at antibiotika ikke hjelper eller er nødvendig ved virusinfeksjoner og at ørebetennelse og bronkitter i de fleste tilfellene går over uten behandling, uttaler overlegen.

Ifølge Veterinærinstituttet er også bruken av antibiotika blant husdyr som storfe, svin og sau på vei ned. I 2017 ble det brukt 40 prosent mindre antibiotika til matproduserende landdyr enn i 1995.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook