Avtaler masseslagsmål på sosiale medier:

Vil gi politiet lettere tilgang til ungdoms mobiltelefoner

Politiker Aina Stenersen (Frp) vil ta nye grep for å forebygge ungdomskriminalitet. Hun vil blant annet gi politiet lettere adgang til mobilene til ungdom når de fatter mistanke. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Politiker Aina Stenersen (Frp) vil ta nye grep for å forebygge ungdomskriminalitet. Hun vil blant annet gi politiet lettere adgang til mobilene til ungdom når de fatter mistanke. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Politiet er bekymret for at ungdommer mobiliserer til masseslagsmål på sosiale medier. Nå kan de få lettere tilgang til å sjekke ungdoms mobiltelefoner.

I forrige uke meldte politiet at de hadde fått inn en rekke tips om at ungdom fra hele Østlandet planla et masseslagsmål. Det var ventet at flere hundre ungdommer kunne bli involvert, og politiet hadde økt beredskap gjennom helgen.

Førstebetjent Anne Katrine Hofseth Gundersen er leder ved forebyggende avdeling på Ullensaker lennsmannskontor.

Hun var en av flere som jobbet aktivt forebyggende for å hindre den planlagte konfrontasjonen. Selv om slagsmålet ikke ble noe av denne gangen, er hun bekymret for hvor utviklingen er på vei.

– Det blir stadig flere hendelser med voldsom språkbruk, trusler, vold og våpen blant unge. Vi ser en forandring i råskapen, og jeg ser at vi trenger en vekker, sier Hofseth Gundersen.

Aina Stenersen (Frp) sitter i Oslo bystyre og var en av initiativtakerne bak høringen om ungdomskriminalitet, utenforskap og utrygghet i hovedstaden i fjor. Den samme utviklingen som politiførstebetjenten forteller om, lå til grunn for høringen.

Nå vil Stenersen og Fremskrittspartiet ha en ny, offensiv handlingsplan, som skal bekjempe ungdomskriminaliteten i Oslo.

– På sikt håper vi å løfte handlingsplanen til stortingsnivå og regjeringsnivå, sier Stenersen.

Vil gi politiet flere virkemidler

Slagsmålet som ble planlagt sist helg, ble planlagt på Snapchat. Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk fra Politihøgskolen, fortalte til TV 2 at fremveksten av sosiale medier har skyld i at ungdommen nå kan mobilisere større og bredere når det oppstår konfrontasjoner.

Denne utviklingen mener Aina Stenersen at vi ikke har klart å tilpasse oss ennå.

– Nå er det mye lettere å mobilisere mange raskt på sosiale medier. I tillegg skal det mye mindre til før en konflikt eskalerer, når man kan spre informasjon ved et enkelt tastetrykk. Den utviklingen har vi ikke vært flinke nok til å følge med på, sier hun.

I et forsøk på å holde tritt med utviklingen foreslår handlingsplanen at politiet lettere skal kunne undersøke mobiltelefonene til ungdommene.

– Når politiet fatter mistanke, for eksempel når det planlegges en massiv slåsskamp, så må de ha flere virkemidler de kan ta i bruk. Ved å få lov til å sjekke mobiltelefonene til gjengangere, eller ungdom som er i politiets søkelys, kan politiet forebygge voldshendelser og kriminelle handlinger, mener Stenersen.

Et løft for politiet

I dag må politiet ha skjellig grunn til mistanke før de kan beslaglegge en mobiltelefon. Det betyr at det må være sannsynlighetsovervekt for at mistankene stemmer, og at mistanken kan dokumenteres.

– Vi hadde flere elektroniske bevis, sammen med annen etterretningsinformasjon, som tilsa at ungdommen planla et stort slagsmål. Det gjorde at vi fikk utvidet visitasjonsrett og mulighet til å bruke oppholdsforbud i forkant av helgen. Det er derimot ikke alltid at vi sitter på et sånt bevismateriale, sier førstebetjent Anne Katrine Hofseth Gundersen.

Derfor mener hun at en lettere tilgang til mobilene når det fattes mistanke, ville vært et svært effektivt verktøy for politiet.

– Det ville vært et kjempeløft, og helt avgjørende for jobben vi gjør. Så og si alt planlegges på sosiale medier, og det utgjør en stor utfordring i jobben vår i dag, sier Hofseth Gundersen.

– En enorm inngripen

I forkant av helgen var politiet svært bekymret for konfrontasjonen som ble planlagt. De var blant annet kjent med filmer som ble sendt rundt, som viste vold mot enkeltpersoner. Det er i sånne tilfeller, når mistanken er av en viss alvorlighetsgrad, at politibetjenten berettiger at ungdommens mobiler kan beslaglegges av politiet.

Hofseth Gundersen har full forståelse for at det kan oppleves vanskelig for ungdommen.

– Ungdommene lever store deler av livet sitt på mobilen og sosiale medier og da opplever de det som en enorm inngripen når vi først beslaglegger telefonene deres, sier Hofseth Gundersen.

Å finne de utsatte

Aina Stenersen mener en lettere tilgang til telefonene også vil gi politiet og støtteapparatet en unik kartleggingsmulighet.

– Mange lagrer voldsvideoer på telefonene. Hvis politiet får tilgang til videoene, kan de lettere identifisere de som har utført volden, samt at man kan komme i kontakt med unge som har vært ofre for vold, men som ikke tør å anmelde dette, sier Aina Stenersen (Frp).

Hun peker på at mange unge ikke tør å melde fra om voldelige hendelser. Ofrene går i samme klasse, på samme skole eller bor i samme område som den som har utført volden, og de er redde for å gjøre vondt verre.

Vil flytte «problembarna»

Handlingsplanen har som mål å utrede konkrete løsninger for hvordan man bedre kan ivareta ofre for skolevold.

– Vi undersøker også muligheten for at unge som utøver vold, lettere kan bli forflyttet til en annen skole, sier Stenersen.

– Betyr ikke det bare å flytte problemet?

– Jeg tror det i stedet vil hjelpe, ved å bryte opp dårlige miljøer. Ungdom får en sjanse til å starte på nytt med nye venner, og slipper å føle på presset som var i den tidligere kriminelle vennegjengen, sier hun.

Stenersen mener et annet viktig poeng i å forebygge ungdomskriminalitet er å styrke samarbeidet mellom hjemmet, skolen og politiet.

Mens lærere i dag ikke får beskjed før en elev har begått fire lovbrudd, mener Stenersen at skolene bør få beskjed med en gang.

– Vi må også starte oppfølgingen tidligere, helt ned i barnehagealder, sier hun.

Gripe an ungdommen tidlig

– Det er påfallende at det er foreldremøter i barnehagen hvor voldelig lek og spill allerede er et tema. Utfordringen er å snu en hel ungdomskultur, og det er rett og slett grunnleggende verdiendringer som må til, sier Hofseth Gundersen.

Hun sier at hovedansvaret for det ligger på hver enkelt forelder, ikke på skolen, politiet og det offentlige.

– Mye handler om å få foreldregruppa til å ta ansvaret, det er de som skal være primærforebyggerne. Når foreldre har forsøkt alt med ungdommen, så skal vi selvsagt hjelpe til, sier hun.

Både ungdom og foreldre utsettes for et enormt prestasjonspress, men hun mener nøkkel til å få ungdom på rett sti er å holde fast ved noe av det mest elementære i en familie.

– Vi må ta tilbake samtalen rundt middagsbordet og som foreldre bruke tid og snakke med ungdommen vår, sier hun.

Team tilgjengelig på skolen

Handlingsplanen ønsker på den andre siden å sikre et apparat rundt elevene i skolehverdagen.

– Vi ønsker i tillegg å ha et team på skolene, som for eksempel kunne bestått av en barnevernsarbeider, en sosionom, en spesialpedagog og en psykolog. De kunne ha reist rundt på skolene og vært tilgjengelig i seks til åtte uker på hvert sted, for å så komme tilbake ved behov, sier Stenersen.

På spørsmål om Stenersen har tatt ungdommen selv i tale, under arbeid med handlingsplanen, forteller hun at hun har vært i samtale med både unge og deres foreldre.

– Å komme i kontakt med de unge er en nøkkel. Vi ønsker å skape et forum, i samarbeid med Politirådet i Oslo, hvor vi kan få innspill og råd fra ungdommen, sier Stenersen.

Én forebygger per 10 000

Et verktøy som ikke blir nevnt i handlingsplanen mot ungdomskriminalitet, er riktignok det verktøyet politiførstebetjenten etterlyser mest.

I Ullensaker lensmannsdistrikt, som omfatter tre kommuner, jobber det én forebygger per 10 000 innbygger.

I stedet for være mer synlig ute blant ungdommen og foreldregruppa, må politiet bruke mye av tiden bak en PC-skjerm inne på et kontor.

– Det beste virkemiddelet å gi politiet ville vært å gi de flere ansatte som jobbet på forebyggende avdeling. Flere ressurser hadde latt oss jobbe proaktivt i stedet for hovedsakelig reaktivt slik vi gjør nå, sier Hofseth Gundersen.

Politiet er i tillegg avhengig av et godt samarbeid med barnevernet, Utekontaktene og rusteamet som jobber i distriktet. Hun understreker at nok ressurser til disse institusjonene også er avgjørende.

– Ungdommen er sårbar

Salgsmålet som ble planlagt, ble aldri gjennomført.

– Det viktigste for oss i politiet i tillegg til å avverge et slagsmål, er å vekke foreldregruppa til å bedre ivareta ungdommene sine, sier politiførstebetjenten.

Hun forteller at flere foreldre i kommunen sier at de sjelden har vært så oppmerksomme på barna sine, som det de var i helgen, etter at politiet fortalte om slagsmålet til pressen.

Politiet har fått tilbakemeldinger på at noen dro på tur med barna, i stedet for å la de henge i sentrum. Flere har satt av tid og snakket skikkelig med barna sine, for første gang på lenge. Resultatet ble at flere av foreldrene opplevde at ungdommen delte litt mer om hvordan de faktisk har det.

Handlingsplanen er i startgropen og er ventet ferdig våren 2019.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook