INGEN AVGJØRELSE I DAG HELLER:

– Svært vanskelig sak for juryen

VENTER: Eirik Jensen under forhandlingen i Oslo Tingrett. Jensen og samboeren venter på lagmannsrettennes kjennelse hjemme i boligen på Hønefoss. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
VENTER: Eirik Jensen under forhandlingen i Oslo Tingrett. Jensen og samboeren venter på lagmannsrettennes kjennelse hjemme i boligen på Hønefoss. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Juryen i Jensen-saken tar helgen til hjelp. Jusekspert mener de ønsker å være grundige.

Også lørdagen blir tatt i bruk bak lukkede dører i Borgarting lagmannsrett. Siden onsdag har ti kvinner og menn diskutert hvorvidt den tidligere politimannen Eirik Jensen er skyldig i blant annet medvirkning til innførsel av nesten 14 tonn hasj, og grov korrupsjon.

Mye å gå gjennom

Førsteamanuensis ved juridisk fakultet på Universitetet i Oslo, Synnøve Ugelvik, mener årsaken til at juryen bruker lang tid, er at vil være grundige, men også at det må være en svært vanskelig sak å gjøre seg opp en mening i.

– Jensens støttespillere mener tidsbruken kan tyde på at jurymedlemmene har mye tvil?

– Det blir en spekulasjon, men det er godt mulig. Men jeg tror først og fremst at de er svært grundige. Dette er jo en svært vanskelig sak for jurymedlemmene å ta en avgjørelse i, sier Ugelvik.

– Har noen jury noen gang brukt så lang tid?

– Det har jo vært andre svært omfattende saker som Treholt-saken og Acta-saken der saksomfanget har vært svært stort, men jeg kan ikke si på stående fot om juryene brukte kortere tid på disse sakene enn juryen i Jensen-saken har gjort så langt, sier hun.

Til sammenligning brukte juryen i Orderud-saken og Nokas-saken i underkant av to dager på å bli enige.

– Saksmengden er svært stor. Det er mye de skal gå gjennom, og det er vanskelige avveininger, legger hun til.

KREVENDE: Førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Synnøve Ugelvik, mener det er en svært vanskelig sak for juryen å gjøre seg opp en mening i. Foto: UiO
KREVENDE: Førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Synnøve Ugelvik, mener det er en svært vanskelig sak for juryen å gjøre seg opp en mening i. Foto: UiO

Lagdommer Kristel Heyerdahl la nettopp vekt på kravet om grundighet i sin rettsbelæring onsdag, før jurymedlemmene trakk seg tilbake.

Vil ha 21 års fengsel

28. august i fjor begynte ankesaken mot den tidligere polititoppen Eirik Jensen, som i Oslo tingrett i september 2017 ble dømt til 21 års fengsel for grov korrupsjon og medvirkning til innførsel av 13,9 tonn hasj.

Tingretten mente, i likhet med Spesialenheten, at Jensen var en sentral brikke i narkotikaimperiet til hasjbaronen Gjermund Cappelen.

Jensen har hele tiden nektet for at han kjente til Cappelens hasj-virksomhet, men Spesialenheten mener han må ha kjent til Cappelens virksomhet siden 1993.

Da skal Jensen ha vært involvert i et beslag mot Cappelen, og Spesialenheten viser til omfattende dokumentasjon fra beslag i Jensens leilighet, og fra loggføring og notater fra Jensens politikarriere.

Ved 13-tiden onsdag trakk juryen seg tilbake for rådslagning. Dommer Kristel Heyerdal rettsbelæringen for juryen før de trakk seg tilbake. Påtalemyndigheten i saken vil ha 21 års fengsel, mens Eirik Jensen og hans forsvarere ba om full frifinnelse.

Dette skal juryen svare på

Juryen består av fem menn og fem kvinner. Dersom flere enn seks svarer ja på at Eirik Jensen er skyldig, blir han dømt. Om fire svarer nei, blir han frifunnet. Offentligheten vil aldri få en begrunnelsen som forteller hvorfor juryen svarer som de gjør.

Juryen skal ta utgangspunkt i et spørsmålsskrift som er formulert på bakgrunnen av anklagene fra påtalemyndigheten.

Det første spørsmålet juryen må ta stilling til når de trekker seg tilbake onsdag, er følgende: «Er tiltalte Eirik Jensen skyldig i å ha medvirket til ulovlig innførsel av narkotika?».

Bakgrunnen for spørsmålet er at påtalemyndigheten mener å ha ført bevis for at Jensen i en periode på ni år medvirket til innførsel av store menger hasj.

Dersom syv av ti jurymedlemmer svarer ja på på det første spørsmålet, må de deretter ta stilling til et tilleggsspørsmål om narkotikaovertredelsen gjelder et «meget betydelig kvantum».

NØKKELVITNE: Spesialenheten mener at Eirik Jensen var sentral i nettverket til narkobaronen Gjermund Cappelen. Dette nekter Jensen for. Foto: Vidar Ruud / NTB Scanpix
NØKKELVITNE: Spesialenheten mener at Eirik Jensen var sentral i nettverket til narkobaronen Gjermund Cappelen. Dette nekter Jensen for. Foto: Vidar Ruud / NTB Scanpix

Det tredje spørsmålet juryen må besvare er: «Er Eirik Jensen skyldig i å ha mottatt en utilbørlig fordel i anledning av stilling?». Hvis de svarer ja på dette, må juryen deretter ta stilling til om korrupsjonen er å anse som grov.

Juryen skal kun ta stilling til skyldspørsmålet. Dersom Jensen blir funnet skyldig, vil en fagdommer, juryens ordfører og tre andre fra juryen som trekkes ut ved loddtrekning, avgjøre hvor lang straff han skal få.

Ankesaken er historisk, ettersom det blir den siste rettsaken i Norge der skyldspørsmålet skal avgjøres av en jury.

– Tvilen avgjør

Graden av tvil vil avgjøre hvor lang tid juryen i Eirik Jensen-saken vil bruke på å svare ja eller nei på om ekspolitimannen er skyldig, mener forsker og tidligere lagdommer Lars-Jonas Nygard.

– Jeg vil nok tro at der det blir en langvarig rådslagning, blir svaret nei. Dersom juryen er for å svare ja på skyldspørsmålet, kan de komme ut raskere, sier Nygard til NTB.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook