Hevder drept Trysil-ulv var satt ut fra dyrepark

SKUTT: Ulven ble skutt i Trysil-området i desember i 2015. Foto: Politiet
SKUTT: Ulven ble skutt i Trysil-området i desember i 2015. Foto: Politiet
46-åringen ble dømt og har sonet straffen for ulvedrap. Nå krever han gjenopptakelse fordi ulven ikke var en naturlig del av den skandinaviske ulvestammen.

Trysil-mannen hevdet han skjøt og drepte ulven fordi han fryktet den ville angripe hunden hans. Likevel ble han dømt til fem måneders fengsel i lagmannsretten.

Nå krever han saken gjenopptatt fordi han mener at han skjøt en en ulv som som var utsatt i naturen, trolig fra en dyrepark i Sverige.

Dette benektes av dyreparkforeningen i landet.

Virket tam

I gjenopptagelsesbegjæringen fra advokat Morten Kjensli legges det fram nye opplysninger om at ulven, som stammer fra Karelen i Russland, ikke kan ha vandret naturlig hele veien til Norge, men må ha vokst opp under menneskekontrollerte omgivelser.

Det dokumenteres at en svensk dyrepark fikk donert fire ulvevalper fra Russland. I kontrakten framgår det at de skulle settes ut i naturen for å styrke genetikken i ulvestammen.

Og det fremlegges videre opplysninger om et russisk utsettingsprosjekt som ble gjennomført i Karelen-området, der den skutte ulven stammer fra.

– Kan ikke ha vandret på fire ben

– En ulv som er oppvokst i fangenskap er ikke en naturlig del av den skandinaviske ulvestammen som omhandles i straffeloven. Nye bevis gjør at det langt på veg kan utelukkes at ulven har vandret helt fra russiske Karelen på egne bein, sier Kjensli og fortsetter:

– Den hadde et fettlag på 1,5 cm, noe som er uforenelig med en vandrende ulv. Det samme gjelder adferden. Nye bevis om et svensk utsettingsprogram for å styrke den innavlede ulvestammen er også blant grunnlaget for at saken kreves gjenopptatt.

Ulven skal ha vist en helt unaturlig og uredd oppførsel før 46-åringen skjøt den inne på eiendommen sin i 2015.

Oppførte seg som en hund

– Den trakk seg først unna, men istedet for å flykte kom den tilbake til gården. Oppførselen kunne minne om en hund som hadde vært på rømmen i skogen, forklarte mannen som ble dømt.

Ulven skal før den ble skutt ha gått gjennom ni husstander i Trysil-området, og virket ikke redd for mennesker.

46-åringen har forklart at han skjulte ulven i panikk etter å ha skutt den, før han meldte seg selv til politiet og la kortene på bordet.

Stemmer ikke

Norske rovdyreksperter framholdt i lagmannsretten at det var en genetisk viktig ulv som ble skutt, og at den hadde vandret på egne ben helt fra Russland. Og i den endelige dommen fra lagmannsretten beskrives påstandene om at ulven ikke tilhører den naturlige bestanden som en spekulasjon uten bevismessig dekning.

Henning Klauseie, som var aktor i saken, sier han ikke ser noen grunn til at saken bør gjenopptas.

– Det var en bred bevisførsel i saken. Og mye av det som refereres fra begjæringen som nye bevis, ble slik vi ser det godt opplyst i retten, sier han til TV 2.

Men dokumentasjonen som nå legges fram underbygger det bygdefolk i en årrekke har hevdet og flere øyenvitner sier de har sett. Nemlig at ulver er blitt utsatt i naturen.

Fra dyrepark

Det mest oppsiktsvekkende Kjensli legger fram er en underskrevet kontrakt fra 2012 mellom den russiske dyreparken Yaroslavl Zoo og Kolmården Djurpark.

Den gjelder mottak av fire ulvevalper med et spesifikt formål: «cross fostering with wild wolves». Det er altså kontraktfestet at ulvevalpene ble donert fra Russland til Sverige for å bli satt ut i naturen og bli fostret opp av ville skandinaviske ulver. I avtalen går det også fram at valpene var en del av den svenske regjeringens program for styrke genetikken i ulvestammen.

Fra kontrakten mellom den svenske og russiske dyreparken
Fra kontrakten mellom den svenske og russiske dyreparken

– Dette dokumentet viser at slik virksomhet finner sted, men myndighetene og involverte oppdrettere er meget tibakeholdene med offentlighet omkring virksomhetens omfang, framholdes det i begjæringen om gjenopptakelse.

– Det er bare handlinger som bidrar til reduksjon av en naturlig forekomst av ulv som rammes av loven, sier Kjensli.

– Utsettingen ble stanset

Mads Amundin, som er koordinator for de skandinaviske dyreparkenes ulveprosjekt, avviser at det er satt ut ulver i naturen. Men han bekrefter overfor TV 2 at Kolmården dyrepark i 2012 mottok fire ulvevalper fra Russland, slik det framgår av kontrakten.

– De var født av viltfangede foreldre, forteller han.

–Vet du hvor i Russland de stammer fra?

– Nei. Det har jeg forsøkt å sjekke, uten å lykkes.

Han bekrefter også at planen var at ulvevalper, på oppdrag fra svenske myndigheter, skulle settes ut i naturen og fostres opp av ville ulver for å styrke ulvestammen genetisk.

– Men dette skjedde ikke. Planen ble stanset. Det er mulig å plassere ulvevalper fra en dyrepark i et vilt ulvehi, der det har skjedd en fødsel. Da aksepteres de som ulvenes egne. Men de ville ulvene føder to uker tidligere enn dyreparkulvene, sier han.

– Det må være maks en ukes aldersforskjell mellom valpene for at et slikt opplegg skal lykkes. Vi klarte å radiomerke en vill tispe, men hun fødte på feil tid i forhold til dyreparkvalpene. Dermed var det ikke mulig å få til. Vi hadde også problemer med å få godkjenning fra grunneiere. Og så kom det inn genetisk viktige ulver til Skandinavia på egne ben. Dermed ble planen stanset, sier han.

– Men hvor er de fire russiske ulvene som ble importert nå?

– To av dem lever i svenske dyreparker. De andre to er døde.

– Hvordan døde de?

– Den ene ble bitt ihjel av sin sønn. Mens den andre ble avlivet etter en hendelse i Skåne dyrepark.

Ulver satt ut i Karelen

I begjæringen om gjenopptakelse legges det også fram opplysninger om en kjent russisk ulveoppdretter. Han skal ha satt ut ulver i Karelen-området, altså der den skutte ulven i Trysil stammer fra. Dette ble også berørt da saken var oppe for retten. Men advokat Kjensli mener informasjonen som ble lagt fram av den sakkyndige ikke var korrekt.

– Terje Bø (fagdirektør i Miljødirektoratet) feilinformerer forøvrig også retten om omfanget av et russisk utsettingsprogram. Han uttalte at denne personen slapp ut to valper på en øy. Dette er klart uriktig. I virkeligheten har det dreid seg om et omfattende program med utsetting av dyr som er vokst opp i menneskekontrollerte omgivelser. Det er til og med tatt en doktorgrad på atferden til dyrene. Konklusjonen er ikke overraskende at domestisert ulv i stor grad oppsøker bebyggelse, det vil si akkurat slik dyret i denne saken gjorde, skriver advokaten.

Kan stamme fra utsatte ulver

Fagdirektør Terje Bø sier til TV 2 at han ikke husker hvor mange ulver han sa ulveoppdretteren i russiske Karelen hadde satt ut, under rettsaken.

– Har du feilinformert retten?

– Nei.

– Kan norske myndigheter utelukke at ulven som ble skutt stammer fra ulvene som ble satt ut i Karelen?

– Nei. Det kan vi ikke. Hva som har skjedd i Karelen før ulven vandret ut kan vi ikke si noe hundre prosent sikkert om.

Kan ikke ha gått på egne bein

I lagmannsrettens dom fastslås det at ulven som ble skutt har vandret hele veien fra russiske Karelen, via Finland, ned til Sverige og videre til Norge og Trysil. Dette er basert på konklusjonene til de rettsoppnevnte sakkyndige som, ifølge begjæringen, fortalte retten om en ulv som ble sporet på vandring gjennom reinbeiteområdene i Nord-Sverige, den såkalte Galven-hannen.

– Det viser seg imidlertid at det er utført genetiske undersøkelser som tilsier at individet som er brukt som eksempel ikke kommer fra Karelen, skriver advokat Kjensli.

Og viser til undersøkelser og forskning fra Finland som dokumentasjon på at det er 100 prosent dødelighet for vandrende ulv som kommer sørfra inn i reinbeiteområdene i Nord-Finland.

– Det foreligger i det hele tatt ingen undersøkelser som gir vitenskaplig grunnlag for å hevde at noen dyr overhodet har beveget seg for egen kraft fra Karelen til Norge, sier Kjensli.

– Vandringen var tema i retten og de sakkyndige fastslo at det er fullt mulig med en slik vandring. De viste også til at det en ulv har gått motsatt veg, fra Norge, sier aktor Henning Klauseie.

Fettlaget uforenlig med vandrende ulv

Målinger av den skutte ulvens fettlag gir også klare indikasjoner på at den er blitt oppfostret i fangenskap, ifølge begjæringen. Fettlaget ble målt til inntil en tykkelse på 1,5 cm over store deler av kroppen.

Retten fastslo at dette kun utleder at ulven har hatt god tilgang til føde. Men Morten Kjensli hevder at aktoratet ikke har fremlagt dokumentasjon på at et fettlag på 1,5 cm kan forekomme hos vandrende dyr langt fra sine fødeterritorier.

– Beviskravet ligger ikke hos tiltalte, men forsvaret har rent tilfeldigvis fått tilgang til data fra tre individer på vandring innen Sverige, skutt på skadefelling i Jamtland i 2016. Alle disse sammenlignbare dyrene, dog med kortere vandring enn her påstått, har under 3 mm fettlag, framholdes det i begjæringen. Der den sakkyndige som ble benyttet i retten blir sterkt kritisert for manglende kompetanse.

Virket tam

Ulveskytteren fra Trysil avviser at ulvens oppsøkende og uredde adferd overfor mennesker og bebyggelse er forenlig med naturlig vandrende ulv, slik det fastslås i dommen.

– Det som er slått fast er at dyrets atferd er forenlig med atferden hos ett år gamle valper som forlater foreldredyrenes territorium for første gang. Dyret det gjelder her er imidlertid beviselig 2,5 år gammelt, kjønnsmodent og har begynt å markere revir utenfor andre faste ulverevir. Adferden blir med det eksepsjonell, eller i hvert fall ikke tidligere beskrevet. Retten ble altså feilinformert om også dette punktet, skriver Kjensli.

– Hvordan ser du på at flere norske ulveeksperter blir beskyldt for å gi feilaktige opplysninger?

– Det spesielle med saker om ulv er at de med sterke meninger ikke har noen tillit til det forskere og sakkyndige eksperter konkluderer med. Det virker som man mener de inngår i en større konspirasjon og at de lyver. I andre saker med sakkyndige, som f.eks. leger, kjemikere og psykiatere, er det helt annerledes, og her blir konklusjonene sjelden bestridt, sier aktor Klauseie.

Må gjenåpnes

Advokat Kjenslis klare konklusjon i begjæringen er at dommen mot 47 åringen for å ha drept ulven er uriktig, og at straffesaken må gjenåpnes:

– Nye tilgjengelige bevis tyder på at det skutte dyrets genetiske avstamning, atferd og fysiologi er forenelig med dyr oppvokst i fangenskap, og klart mindre forenelig med dyr av tilsvarende alder, avstamming og revirsituasjon i vill tilstand. I så fall er dyret ikke beskyttet av bestemmelsene i straffelovens paragraf 240. Resultatet i avgjørelsen er således feil.

Det er folk i bygdenorge som har finansiert arbeidet med gjenopptakelsen etter en innsamlingsaksjon. Den ble satt i gang av foreningen «Naturen for alle», som har 14000 følgere på Facebook. Foreningen er kritisk til rovdyrpolitikken og driver undersøkelser rundt de skandinaviske ulvenes opprinnelse.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook