Slår alarm – varmt og surt hav truer torsken

Torsken i Arktis har vært en godt forvaltet og fornybar milliardressurs. Nå er den truet av et varmere, og surere hav.
Torsken i Arktis har vært en godt forvaltet og fornybar milliardressurs. Nå er den truet av et varmere, og surere hav. Foto: Nofima
Et varmere og surere hav truer torskebestanden som gjennom århundrer har sikret bosetting og velstand på norskekysten.

Norge og Russland har i fellesskap forvaltet de viktige fiskebestandene i Barentshavet.

Viktigst er torsken, som i dag regnes blant verdens sterkeste, og best forvaltede bestander. I år kan det høstes 725.000 tonn av den nordøst-arktiske torsken, som i hovedsak gyter på norskekysten og vokser seg stor i Barentshavet.

– Behov for tiltak!

– Det er behov for tiltak, for når havet blir varmere og surere, så gjør det noe med måten det fungerer på. Det er fortsatt mye vi ikke vet om klimaendringer, og derfor må vi ha enda mer forskning på konsekvensene, sier tidligere klima- og miljøminister Vidar Helgesen.

Høyre-politikeren er nå statsminister Erna Solbergs spesialrepresentant i det internasjonale havpanelet som er etablert på hennes initiativ.

– Det handler om å gire om, og gjøre mer i klimapolitikken, sier han.

Konferansen Arctic Frontiers har denne uken samlet 3000 delegater, forskere og politikere fra 33 land nordover til Tromsø. Der ble en rapport som viser dramatiske konsekvenser av klimaendringer forsuring av havområdeene i nord der torsken gyter, og vokser seg stor presentert. Om ikke umiddelbare tiltak iverksettes, og Paris-avtalen følges opp, vil dagens bestand bli redusert med opp mot 80 prosent før utløpet av dette hundreåret.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen omtaler konklusjonene i rapporten fra det arktiske overvåkingsorganet AMAP som som dramatiske.

– Denne rapporten viser hva som vil skje om vi fortsetter som nå. Det vi må gjøre er å handle, vi må redusere utslippene. Det må skjer her hjemme, og det må skje globalt.

Milliardindustri

Totalkvoten av torsk fordeles mellom Norge, Russland og tredjeland. Norges kvote for 2019 vil være 328 697 tonn. Den vil med en kilopris på 20 kroner gi en såkalt førstehåndsverdi (til fisker) på over 6 milliarder kroner.

Torsk er den villfisken vi eksporterer mest av, og hadde i fjor en eksportverdi på 9,4 milliarder kroner. Bestanden er sterkt, som ressurs er den fornybar men gjennom tre ulike forskningsrapporter dokumentert som så alvorlig truet at det må bli tatt på alvor.

– Vi vet hva vi snakker om, og hva vi kan frykte. Det er vårt mål å berge økosystemet, og sikre havet som et viktig globalt matfat. Ikke minst i Arktis, sa Vidar Helgesen i en paneldebatt på Arctic Frontiers. Her ble han også konfrontert med «det norske dilemma».

I løpet av få år er isdekket i Polhavet redusert med nærmere 300.000 kvadratkilometer, det er med på å forklare den økende forsuringen. På tross av det, har den totale biomasse som er fanget i disse havområdene i nord fordoblet. Men forskerne advarer mot å tro at dette vil vare ved.

Forsuring og en høyere havtemperatur blir sammen med forurensing av ulike slag omtalt som en så reell trussel for det marine liv at Havforskningsinstituttet nå vil risikovurdere hver enkelt fiskebestand i Arktis.

Fisk er ikke bare fisk

– Det vi vet, er at fisk ikke bare er fisk. Endringer vil påvirke bestandene ulikt. Dersom torskens livrett lodde får dårligere levevilkår, så vil det også gå ut over torsken. En risikovurdering som vi nå skal gjennomføre vil gi oss bedre prognoser for hver enkelt bestand inn i fremtiden, sier forskningsdirektør Geir Huse.

Også NOFIMA har vært involvert i et større forskningsprosjekt der man konkluderer med at torsken allerede er å betrakte som en klimaflyktning. og at en økt havtemperatur vil kunne redusere tilgangen på mat. Om man ikke når Paris-avtalens mål, så vil torskebestanden påvirkes sterkt og reduseres dramatisk fram mot neste århundreskifte.

Milliarder på vandring

Studien som er gjort av tyske Alfred Wegner-instituttet viser at høyere temperatur og havforsuring vil gjøre at torsken vil flytte seg enda lenger nord for å finne optimale gyteforhold, 3-7 grader. Det norske skrei- og kystfisket kan bli skadelidende, og fiske på gytende skrei vil bli mer uforutsigbart i fremtiden dersom ikke klimagassutslippene holdes i sjakk.

Dette vil også kunne overføre milliardinntekter mellom kyststatene. I USA trekker fisk og krabbe inn i kanadiske farvann. Island frykter at torsk og annen villfisk de har kvoterettigheter til vil søke nordover, og det samme kan skje med bestander Norge har rettigheter til. En dimensjon som også var tema på Arctic Frontiers.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook