SKJEBNEDAG: Eirik Jensen på vei inn til den siste rettsdagen. Innen kort tid får den tidligere polititoppen vite om han frifinnes eller ei.
SKJEBNEDAG: Eirik Jensen på vei inn til den siste rettsdagen. Innen kort tid får den tidligere polititoppen vite om han frifinnes eller ei. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Scanpix

Juryen har trukket seg tilbake – her er spørsmålene de må svare på

BORGARTING LAGMANNSRETT (TV 2): Juryen har trukket seg tilbake for å avgjøre skjebnen til Eirik Jensen. De skal ta stilling til disse spørsmålene.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

28. august i fjor begynte ankesaken mot den tidligere polititoppen Eirik Jensen, som i Oslo tingrett ble dømt til 21 års fengsel for grov korrupsjon og medvirkning til innførsel av 13,9 tonn hasj.

Tingretten mente, i likhet med Spesialenheten, at Jensen var en sentral brikke i narkotikaimperiet til hasjbaronen Gjermund Cappelen.

Onsdag var holdt dommer Kristel Heyerdal rettsbelæringen for juryen, før de trakk seg tilbake. Nå skal de ta stilling til om den tidligere polititroppen er skyldig eller uskyldig.

Påtalemyndigheten i saken vil ha 21 års fengsel, mens Eirik Jensen og hans forsvarere ba om full frifinnelse.

NØKKELVITNE: Spesialenheten mener at Eirik Jensen var sentral i nettverket til narkobaronen Gjermund Cappelen. Dette nekter Jensen for.
NØKKELVITNE: Spesialenheten mener at Eirik Jensen var sentral i nettverket til narkobaronen Gjermund Cappelen. Dette nekter Jensen for. Foto: Vidar Ruud / NTB Scanpix

Nøkkelspørsmålet

Klokken ni onsdag morgen begynte lagdommeren med sin rettsbelæring til juryen. Juryen består av fem menn og fem kvinner.

Dersom flere enn seks svarer ja på at Eirik Jensen er skyldig, blir han dømt. Om fire svarer nei, blir han frifunnet. Offentligheten vil aldri få en begrunnelsen som forteller hvorfor juryen svarer som de gjør.

Juryen skal ta utgangspunkt i et spørsmålsskrift som er formulert på bakgrunnen av anklagene fra påtalemyndigheten. Det første spørsmålet juryen må ta stilling til når de trekker seg tilbake onsdag, er følgende:

«Er tiltalte Eirik Jensen skyldig i å ha medvirket til ulovlig innførsel av narkotika?».

Bakgrunnen for spørsmålet er at påtalemyndigheten mener å ha ført bevis for at Jensen i en periode på ni år medvirket til innførsel av store menger hasj.

​Kan avgjøres onsdag

Dersom syv av ti jurymedlemmer svarer ja på på det første spørsmålet, må de deretter ta stilling til et tilleggsspørsmål om narkotikaovertredelsen gjelder et «meget betydelig kvantum».

Det tredje spørsmålet juryen må besvare er: «Er Eirik Jensen skyldig i å ha mottatt en utilbørlig fordel i anledning av stilling?». Hvis de svarer ja må dette, må juryen deretter ta stilling til om korrupsjonen er å anse som grov.

Det er uklart når juryens avgjørelse vil være klar. Den kan komme allerede onsdag ettermiddag, men ikke senere enn fredag.

Juryen vil sitte til slutten av arbeidsdagen onsdag, men har tillatelse til å reise hjem ved arbeidsdagens slutt om de ikke har nådd en avgjørelse. Om det skjer vil de komme tilbake torsdag morgen. De har i utgangspunktet tid ut fredag til å treffe en avgjørelse, men dommeren åpner for at lørdagen kan brukes om det er absolutt nødvendig.

Dommer Kristel Heyerdal minner jurymedlemmene på at de ikke skal diskutere saken med venner, familiemedlemmer, eller noen utenforstående.

Juryen skal kun ta stilling til skyldspørsmålet. Dersom Jensen blir funnet skyldig vil en fagdommer, juryens ordfører, og tre andre fra juryen som trekkes ut ved loddtrekning, avgjøre hvor lang straff han skal få.

Rettsbelæring

Dommer Kristel Heyerdahl holder rettsbelæring for juryen onsdag formiddag. Her går hun igjennom hvilke bevis juryen skal legge vekt på, og hvilke dokumenter de får bruke i diskusjonen når de trekker seg tilbake.

– Det er et grunnleggende rettssikkerhetsprinsipp at all rimelig og fornuftig tvil kommer den tiltalte til gode. Det er ikke tilstrekkelig at dere mener det er mer sannsynlig at han her skyldig, enn at han ikke er det, sier Heyerdahl.

– For at dere skal svare «ja» på skyldspørsmålet må dere først komme til at Eirik Jensen faktisk har begått handlingene, sier Heyerdahl.

Om juryen svarer «ja» på spørsmålet om Jensen har begått handlingene, må de deretter ta stilling til om Jensen var klar over hva han gjorde, og med hvilket forsett. Om juryen kommer til at Jensen ikke begikk handligene med forsett, skal han frifinnes.

– Skyldkravet er forsett, at tiltalte var klar over og forsto at han begikk handlingen, sier Heyerdahl.

Dommeren opplyser deretter juryen at det ikke er tilstrekkelig at Jensen kjente til Cappelens hajsinnførsel.

– Spørsmålet er om Jensen har bidratt til psykisk til Cappelens innførsel, ved aktive handlinger, sier Heyerdahl.

– Begge har motiv for å forklare seg usant

Etter en kort pause i retten, tar dommer Heyerdahl for seg i hvilken grad juryen skal vektlegge partenes motiv for å forklare seg usant for retten.

Eirik Jensens forsvar handler i stor grad om å reise tvil om Gjermund Cappelens forklaring, og å antyde at hasjbaronen har forklart Spesialenheten at han har samarbeidet med Jensen for å få strafferabatt.

Heyerdah sier begge parter i saken har motiv for å bevisst forklare seg usant.

– Cappelen ønsker strafferabatt. Det kan gi ham motiv for å forklare seg usant. Jensen er tiltalt, og kan få lang fengselstraff. Det kan gi ham motiv for å forklare seg usant. Vi vet at Cappelen har vist motiv og evne til å forklare seg usant. Eirik Jensen har også forklart seg i avhør på en måte som jeg ikke kan forstå som noe annet enn usant, sier dommeren.

Hun ber deretter juryen bruke objektive og ubestridte opplysninger, som tidslinjer, reiser og kommunikasjon mellom Cappelen og Jensen, når de skal vurdere bevis.

Spørsmålet om korrupsjon

Om juryen skal finne Jensen skyldig i det tredje hovedspørsmålet, spørsmålet om korrupsjon, må de finne bevist at Jensen mottok tjenester eller gjenstander i kraft av sin stilling som politimann. Det er kun snakk om gjenstander med materiell verdi, som klokker, penger og mobiltelefoner.

Dommeren redegjør for hva som skal til for at juryen mener Jensen har mottatt en utilbørlig fordel. Om mobiltelefonen Jensen mottok fra Cappelen utelukkende ble brukt til en kommunikasjon mellom Jensen og Cappelen, er det ikke oppnådd en utilbørlig fordel. Har Jensen derimot brukt mobiltelefonen som sin egen, vil det kunne være fellende.

Siste sak med juryordning

Dette er siste gang juryordningen avgjør skyldspørsmålet i Norge. Det er delte meninger om hvorvidt det er en god idé å skrote juryordningen eller ikke.

To av Norges mest rutinerte forsvarere, Mette Yvonne Larsen og Frode Sulland, synes begge det er vemodig at tiden med juryordning nå er forbi.

– Som forsvarer synes jeg det er veldig gøy og spennende å snakke rett til folket. Dessuten er jury den opprinnelige måte å avgjøre en straffesak på, der man skal dømmes av sine likemenn, poengterer Larsen overfor TV 2.

– Tror du en fagdommer i mindre grad enn en jury vil la tvilen komme tiltalte til gode?

– Jeg har ulike erfaringer med det også. Av og til tenker jeg at fagdommere har hørt så mye at de blir litt lei av å høre snakk om tvilen som skal komme tiltalte til gode, og at et jurymedlem tar det mer seriøst. På den annen side har jeg tro på at fagdommere tar den utfordringen det er og lytter til de fem dommerne de skal sitte sammen med i lagmannsretten.

Advokat Sulland sier han vil savne juryordningen.

– Det vil jeg særlig fordi jeg tror en meddomsrett vil holde et lavere beviskrav, og at det blir lettere å domfelle og dermed større fare for at uskyldige blir dømt.