Raser over Krfs vetorett:

– Det er sånne ting som kan utradere tiltroen til demokratiet

Redaktør og forfatter Susanne Kaluza mener det er uverdig at KrF får vetorett over endringer i bioteknologiloven, selv om det er flertall for dem i befolkningen og på Stortinget.

Både opposisjonen og fagmiljøene reagerer kraftig på at Kristelig Folkeparti har fått vetorett mot endringer i bioteknologiloven. Det innebærer at partiet kan sette foten ned for endringer de er uenige i.

Én av de som reagerer er redaktør og forfatter Susanne Kaluza.

– Dette er spørsmål som går direkte inn i livene til mennesker, sier hun.

Dette er ikke første gang i år at tematikken har skapt debatt.

– Farsen blir komplett når vi har en statsminister som står på TV under nyttårstalen og ber kvinner føde flere barn, og så gjør det vanskeligere for folk å lage disse barna. Det henger bare ikke på greip og det viser hvordan dette har blitt brukt som en kasteball. Det er uverdig, sier Kaluza.​

Hun understreker også at dette ikke bare er en «kvinnesak».

– For par der det er kvinnen som sliter med å lage barn, er det mannen som hadde fått mulighet til å bli pappa hvis eggdonasjon hadde blitt tillatt. Det får han ikke når KrF kan blokkere for det, sier hun.

– Gammeldags holdning

I tillegg til at eggdonasjon ikke blir lov, går vetoretten også ut over assistert befruktning for enslige, til tross for at det er flertall for det blant partiene på Stortinget.

– Det kommer fra en gammeldags holdning om at alenemødre ikke var bra nok, og det er ikke noe folk flest mener lenger. Det er heller ikke noe Stortinget mener. Allikevel skal KrF få lov til å dra oss tilbake til gamledager i dette spørsmålet, sier Kaluza.

Gravide kvinner vil heller ikke få lov til å gjennomføre en tidlig ultralyd.

– Det er jo et utrolig viktig diagnostisk verktøy for å sikre helsen til mor og barn, sier hun.

– Alt dette kan vi nå bare blåse i fordi et mikroparti som ikke har flertall i befolkningen skal få lov til å blokkere for alle disse tingene.

Hun understreker igjen at alle partiene har vært relativt enige om slike lovendringer tidligere.

– De som har stemt på for eksempel Venstre eller Høyre, gjør det fordi de har vært så tydelige på at de ønsker dette fremskrittet. Men så får de det ikke allikevel og det er sånne ting som kan være med på å utradere tiltroen til demokratiet, sier hun.

– Lagt i en skuff

I sommer ble flere endringer i bioteknologiloven vedtatt i Stortinget.

– Det var forslaget om eggdonasjon og assistert befruktning for single. Men loven har ikke trådt i kraft ennå og blir dermed lagt i en skuff i to år uten at noen rører den, sier klinikksjef ved Kvinneklinikken på St. Olavs hospital, Kjell Blix Salvesen, til TV 2.

Vetoretten KrF nå får, går ifølge Salvesen utover alle gravide kvinner under 38 år.

– De må fortsatt til Danmark eller Sverige hvis de vil ha informasjon om fosteret før uke 18. Slik har det vært i Norge i mange år, men nå blir det altså ingen endring på dét med det første, sier han og legger til:

– De det blir en endring for, er kvinnene som hadde trodd man kunne få gjennomslag for assistert befruktning i Norge. De må fortsatt reise til utlandet. De vant en seier i sommer, som de nå får inndratt fordi KrF får vetorett.

Ropstad blir barne- og familieminister

Tirsdag klokken 11 er det kalt inn til statsråd der de nye statsrådene blir presentert.

Etter det TV 2 erfarer blir Kjell Ingolf Ropstad (KrF) barne- og familieminister. Da regjeringsplattformen ble presentert torsdag, uttalte Ropstad at bioteknologispørsmål som NIPT-test og tidlig ultralyd, ville vært et steg mot et sorteringssamfunn.

– Derfor er jeg stolt av helheten vi har fått til i å skape et samfunn der det er plass for alle, uttalte han.​

«Gammeldags og overmoden»

Salvesen kaller loven for «gammeldags og overmoden».

– Finnes det noen gode medisinske grunner til at bioteknologiloven bør forbli slik den er i dag?

– Nei, det gjør det ikke, sier han og fortsetter:

– Hvis vi snakker om tidlig ultralyd, diskuteres det om det er gode nok grunner til å innføre det i Norge. Mange sier at det ikke er det, men da mener jeg det er merkelig at alle andre land rundt oss i Europa sier det motsatte.

​Den andre grunnen er ifølge klinikksjefen et spørsmål om ressurser og prioriteringer.

– Det er greit at det er et spørsmål om penger, men det bør ikke være en grunn til å forby det. Det er ikke sikkert det er hensiktsmessig at det er gratis, men man må få lov til å gjøre det hvis man vil – også her i Norge, sier han.

Vil skape engasjement

KrFs endringer i abortloven har allerede skapt mye reaksjoner etter at regjeringsplattformen ble presentert forrige uke. Men Kaluza tror engasjementet vil stige fort også rundt denne saken.

– Jeg tror folk kommer til å bli mer og mer opprørt ettersom man blir mer kjent med konsekvensene av vetoretten KrF har fått. Dette dreier seg om utrolig mange mennesker. Jeg tror veldig mange kan føle på hvor viktig det er å ha muligheten til å få barn og at dette griper så direkte inn i det, sier hun.

Salvesen er enig med Kaluza.

– Det medisinske kan man diskutere, men vi mener uansett at norske kvinner har et dårlig tilbud sammenliknet med våre naboland, sier han.

Salvesen regner også med at vetoretten vil skape engasjement.

– Jeg håper de samme kvinnene som gikk ut i gatene for å forsvare abortloven nå engasjerer seg i å endre en gammeldags og overmoden bioteknologilov. Bare det faktum at vi fortsatt har en aldersgrense på 38 år for tidlig ultralyd, sier sitt. Det er en aldersgruppe som ble tilfeldig satt av kapasitetsgrunner for 40 år siden.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook