Russland simulerte angrep mot Norge: – Svekker tilliten og skaper usikkerhet

En soldat fra Nordflåtens brigade i Alakurtti, rundt fem mil unna Finland, øver på ildgivning fra snøscooter.
En soldat fra Nordflåtens brigade i Alakurtti, rundt fem mil unna Finland, øver på ildgivning fra snøscooter. Foto: Russlands forsvarsdepartement
Forstyrrelsene av GPS-signaler skaper også militære dilemma, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.

Under årstalen i Oslo Militære Samfund mandag kveld sa forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen at den sikkerhetspolitiske situasjonen vurderes som mer alvorlig enn tidligere.

I nord bruker Russland militærmakt til å fremme russiske interesser, og den militære opprustningen stiller økte krav til norsk militær tilstedeværelse og reaksjonstid, sa forsvarssjefen.

– Overraskende øvelser demonstrerer evnen til hurtig iverksetting av militære operasjoner. Testing og utplassering av nye våpensystemer fortsetter. Moderne missilsystemer utplassert på land, på sjøen og på fly dekker hele Norge og Barentshavet, sa Bruun-Hanssen.

Forsvarssjefen setter øvingsvirksomheten i sammenheng med Russlands såkalte bastionforsvar, der Nordflåten i en konflikt vil beskytte landets strategiske atomubåter på Kola. Russland definerer nordområdene som et bastionforsvar, og Russland har dreid mot et mer trusselorientert perspektiv.

– Bastionkonseptet øves til stadighet. Den militære evnen er kontinuerlig tilstede og varslingstiden er redusert til et minimum, sa Bruun-Hanssen.

– Kan svekke stabiliteten

Forsvarssjefen mener at Russlands blokade av Kertsj-stredet og arrestasjon av ukrainske marinefartøy i november 2018 bør være bekymringsfull sett med norske øyne, og viser til at det blir færre marinefartøy ettersom korvettene i Skjold-klassen ifølge regjeringens langtidsplan skal utfases i 2025.

– Vårt økte maritime nærvær i nordområdene etter 2014 er verdsatt av nære allierte. Etter hendelsene i Kertsj-stredet er et slikt nærvær blitt enda viktigere. Med den planlagte reduksjonen i marinefartøyer etter 2025 vil dette imidlertid bli en umulig oppgave for Marinen.

–Vakuumet vi etterlater vil uten tvil bli fylt av andre, og kan således svekke den stabiliteten vi søker å opprettholde. For å opprettholde et tilstrekkelig norsk maritimt nærvær i nordområdene må derfor størrelsen på Marinen økes, sa Bruun-Hanssen.

Han trakk frem Ukraina som et eksempel på at Russland også mestrer langvarige operasjoner, som binder store styrker i det ukrainske forsvaret og utfordrer deres utholdenhet.

– For å holde stand mot opprøret er den ukrainske hær firedoblet i størrelse siden 2014, påpekte forsvarssjefen under årstalen i Oslo Militære Samfund.

«Angrep» på Norge

Forsvarssjefen fremholdt at det ikke bare er Baltikum og Østersjøen som har merket Russlands misnøye med NATOs nærvær, og tok opp at Russland har gjennomført «liksomangrep» mot norske militære mål, en NATO-flåtestyrke og Europas største flyøvelse:

Under øvelsen Zapad ble Iskander-missiler sendt til Petsjengadalen. Foto: Etterretningstjenesten
I mars 2017 simulerte russiske angrepsfly og avskjæringsjagere angrep mot Vardø-radaren. Foto: Etterretningstjenesten
I mai 2017 simulerte russiske fly angrep mot militære mål i Bodø-området. Foto: Etterretningstjenesten
Plansjen viser hvordan tolv russiske fly fløy taktiske formasjoner mot en NATO-flåtestyrke nordvest for Senja i 2017. Foto: Etterretningstjenesten

– De siste 18 månedene er tilsvarende misnøye signalisert i våre nærområder. Simulerte angrep på norsk militær infrastruktur og allierte styrker i Norge svekker tilliten og skaper betydelig usikkerhet om russiske intensjoner. Forstyrrelsene av GPS-signaler i Finnmark under øvelse Trident Juncture i fjor, påvirket ikke bare den sivile luftfarten. De skaper også militære dilemma, sa forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.

Etterretningstjenesten har bekreftet til TV 2 at det fant sted et utfall i GPS-signalene nær grensen til Russland i januar i år. Tidligere har etterretningssjef Morten Haga Lunde fortalt hvordan russiske bombefly i 2017 ble brukt for å signalisere motstand mot norsk og alliert trening og øving.

– En bevisst strategi

Forsvarssjefen presiserte at Russland ikke utelukkende er en militær utfordring, og at russerne er eksperter på å utnytte gråsonen mellom fred og krig.

– Irregulære operasjoner, cyberangrep, likvidering, manipulering, falske nyheter og propaganda er alle midler som Russland har benyttet for å svekke eller destabilisere politisk samhold innad i nasjoner, eller mellom nasjoner. Vi kan ikke se bruken av dette som enkelthendelser, men må erkjenne det som en bevisst strategi for å utfordre vårt styre- og levesett. Det er en utfordring som må tas på alvor og som vi må etablere tiltak mot, sa Haakon Bruun-Hanssen.

Forsvarssjefen kom også inn på at Russland i strid med INF-avtalen har utviklet og utplassert de landbaserte krysserraketterne som forsvarsalliansen kaller SSC-8 «Screwdriver».

– Russland kan også skape en konvensjonell overlegenhet i Europa, riktignok begrenset i tid og rom. En betydelig førsteslagsevne samt trusselen fra kjernevåpen, kombinert med ulike destabiliserende tiltak skaper en betydelig forverret sikkerhetsutfordring. Mangelen på velfungerende dialog mellom Russland og NATO øker faren for misforståelser og strategiske feilvurderinger i en tilspisset situasjon, mener forsvarssjefen.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook