#

2SITERT

Hvorfor er det ingen som smiler?

NY REGJERING: De fire borgerlige partiene presenterte torsdag kveld enigheten om den nye regjeringsplattformen
NY REGJERING: De fire borgerlige partiene presenterte torsdag kveld enigheten om den nye regjeringsplattformen Foto: Bendiksby, Terje
Regjeringens nye slagord: «Det kunne vært verre.»

Det ble nok ikke helt som Erna Solberg og strategene hadde tenkt. Helst skulle de presentert enigheten om drømmeregjeringen hennes med et litt finere bakteppe.

De så nok for seg fire smilende partiledere utenfor et gjestgiveri, omgitt av idylliske omgivelser: Hadeland dekket av et hvitt teppe av snø.

Granavolden-plattformen.

Det ble for krevende å samle de partiene på den måten. I stedet ble det Gardermoen.

Fire trøtte tryner.

Flyplasshotellplattformen.

Ingen har noen sinne ønsket å være på et flyplasshotell. Man er der fordi man må. Flyplasshotell er kompromiss, det minste av ondene. Konferanser på flyplasshoteller eksisterer bare så flest mulig skal få være med, for så lav pris som mulig.

I likhet med flyplasshoteller er regjeringsplattformen et kompromiss basert på motvilje.

Rett nok prøvde partilederne å skryte av gjennomslag. Barnereform! Bedre på klima! Reduserte bompenger! En liten seier på abort!

Men det ble aldri jubel.

Stemningen på Gardermoen var ikke lystig. I KrF var motstanden størst. Frp har kanskje størst grunn til å være fornøyd, men det var kanskje ikke så lenge. Selv om innholdet er veldig likt resultatet fra Jeløya i fjor, var energinivået hos Venstre mye lavere enn det var for et år siden.

For denne gangen har regjeringsforhandlingene handlet mer om hva man er mot enn hva man er for. Det har vært en kamp om å hindre de andre partiene i å få gjennomslag.

Hvis forhandlerne har fått tilsendt ønskelister fra medlemmene, har de nok bestått mest av nei til abortinnstramming, nei til mer innvandring, nei til strengere innvandringspolitikk, nei til høyere avgifter, nei, nei, nei!

Partiene brukte lengre tid enn planlagt på å diskutere plattformen. De måtte vel gå gjennom med lupe i frykt for at de hadde blitt lurt av motparten. Og da de kom ut for å legge den frem, ble det fort mest oppmerksomhet rundt tap og unngåtte tap.

Paradoksalt nok ville en regjering som denne hatt et bedre utgangspunkt i 2013. Da hadde de fire partiene vunnet en klar seier. De hadde hatt et budskap om at borgerlig flertall skulle gi borgerlig regjering, og på valgnatten kunne alle smile og si morna til Jens.

Den gangen var det optimisme og selvtillit.

Nå, ett år etter at de gikk inn i regjering, har Venstre gått i dvale under sperregrensen.

Fremskrittspartiet lengter tilbake til tiden da de hadde Høyre for seg selv, og ikke måtte dele bord med klimaradikalere og kristenkonservative, for ikke å snakke om folk som faktisk liker innvandring.

Og KrF blir med i Solberg-regjeringen bare fordi partilederen ville felle Solberg-regjeringen. (Det er lett å glemme hvor rart det kommer til å se ut i historiebøkene!)

Flyplasshotellregjeringen er en dyd av nødvendighet. En konsekvens av at alternativene var dårligere.

Da fortjener kanskje ikke Erna Solberg særlig mye skryt for endelig å ha fått firepartiregjeringen hun har drømt om. Signaturene på plattformen kommer ikke fordi statsministeren har skapt et varmt og godt fellesskap på borgerlig side.

Tvert imot.

Plattformen oser av mistillit. Det er fire partier som ikke stoler på hverandre.

Jo, da, her er det noe for alle sammen. KrF-velgere får mer KrF-politikk i dette landet. Det blir mer Venstre-politikk og mer Frp-politikk av at de to partiene er i regjering.

Likevel ville det nok vært best om landet ble styrt av en koalisjon av folk som ønsket å samarbeide, og ikke bare gjorde det fordi de måtte.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook