#

2SITERT

Slik gikk det med Venstres abort-prinsipper sist de regjerte med KrF

Kjell Magne Bondevik (Krf) ble statsminister (i midten), Jan Petersen (H) utenriksminister (t.v.) og Lars Sponheim (V) landbruksminister etter at det ble enighet om å danne en regjering fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i 2001. Foto: Heiko Junge / SCANPIX arkiv
Kjell Magne Bondevik (Krf) ble statsminister (i midten), Jan Petersen (H) utenriksminister (t.v.) og Lars Sponheim (V) landbruksminister etter at det ble enighet om å danne en regjering fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i 2001. Foto: Heiko Junge / SCANPIX arkiv Foto: Junge, Heiko
Sist gang Venstre satt i regjering var de en mindretallsregjering. Det er ikke like lett å selge unna egne prinsipper når en har flertall.

I KrF har de høyst forståelige forventninger om at de denne gangen skal få til en historisk innstramming av abortloven. Statsministeren har åpnet opp for å forhandle om dette temaet. Og du åpner ikke opp for forhandlinger uten at du har noe å gi.

Det er derimot blitt sett på som utenkelig at Frp og Venstre skal være med på en lovendring som reduserer kvinners mulighet for å ta abort. Jeg har selv slått det fast i ulike sammenhenger siden Erna Solberg åpnet opp for å forhandle om innstramming av abortloven under KrFs retningsvalg. Toneangivende Venstre- og Frp-politikere har gang på gang har avvist at de kan være med på dette. Men historien har faktisk vist at KrF tidligere har fått gjennomslag hos sine venner på høyresiden.

Sist Venstre, KrF og Høyre lagde regjeringsplattform sammen, på Sem gjestegård i Asker i 2001, fikk KrF fullt gjennomslag for å endre abortlovens paragraf 2c. Det er paragrafen som åpner for abort mellom 12. og 18. uke hvis «det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom»

«Samarbeidsregjeringen vil fjerne eugenisk indikasjon som selvstendig abortkriterium og kontinuerlig vurdere grensene og reglene for lovlig svangerskapsavbrudd.»

Eugenisk indikasjon er en begrunnelse for abortinngrep fordi fosteret har alvorlig sykdom eller misdannelse.

Den gang var det Frp og de andre opposisjonspartiene som stanset det i Stortinget. Før valget 2005 laget Bondevik-regjeringen en statusrapport etter fire år i regjering. Der understreker H/KrF/V-regjeringen at den gjerne skulle ha endret abortloven, men ikke fremmet forslaget fordi de ikke ville få flertall på Stortinget:

«Samarbeidsregjeringen står fast på̊ synspunktet om at eugenisk indikasjon ikke bør være selvstendig abortkriterium, men konstaterer at det ikke er parlamentarisk grunnlag for lovendring og har derfor heller ikke fremmet forslag for Stortinget om dette.»

Tidligere KrF-statssekretær Kristin Ravnanger, som jobbet med temaet under Bondevik 2-regjeringen, mener riktignok at de ikke foreslo lovendring fordi de heller ikke klarte å finne formuleringer som sikret kvinners rettigheter. Men i sitt politiske regnskap før valget i 2005 stod de likevel fast på at de ønsket å stramme inn abortloven.

Sist gang Venstre satt i regjering, var partiet altså enig med KrF i å endre abortlovens paragraf 2c. Jeg kan ikke huske at det skapte noe rabalder den gangen, kanskje fordi det uansett ikke var mulig å etablere flertall for det i Stortinget. Det var heller ingen stor offentlig diskusjon i forkant, slik vi har sett denne gangen.

En annen viktig forskjell mellom disse regjeringsforhandlingene og sist gang KrF forhandlet frem en regjeringsplattform, er at denne gangen er det snakk om en flertallsregjering. En enighet om å endre abortloven, vil faktisk bli vedtatt i Stortinget.

Venstre ofret egne prinsipper i regjeringsplattformen sist gang. Det kanskje ikke like lett å ofre egne prinsipper hvis du vet at du får flertall.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook