Skulle lage dokumentar om døden – så mistet Solveig Kloppen moren og søsteren på få uker

Solveig Kloppen (47) skulle lage en dokumentar om hvordan vi enklere kunne snakke om døden. Plutselig sto hun midt oppe i det selv, da moren og søsteren døde kun uker etter hverandre.

For drøye tre år siden begynte programleder Solveig Kloppen innspillingen av en ny dokumentarserie.

Serien skulle ta for seg hvordan vi enklere kunne forholde oss til døden. 47-åringen skulle blant annet snakke med pasienter og deres pårørende under deres siste dager på Hospice Lovisenberg i Oslo.

Spørsmålene om døden meldte seg for flere år siden, og trangen for å lære seg å snakke om det, økte hos Solveig.

– Jeg kjente at det var vanskelig å snakke om døden, noe som jo er absurd. For det at vi skal dø, er det eneste som er sikkert her i livet, sier Kloppen.

– Hvorfor er det vanskelig å snakke om døden?

– Det er nok mange årsaker til det. Men for min del handler det om at jeg er så glad i å leve, jeg vil ikke forlate de jeg er glad i, jeg er redd for det som er på den andre siden og jeg er redd for å ha det vondt, sier hun.

Se hele dokumentarserien «Det jeg ikke fikk sagt» på TV 2 Sumo.

Den tunge beskjeden

Men midt under innspillingen fikk Solveig en beskjed som snudde opp ned på alt.

Se klipp fra «Det jeg ikke fikk sagt»: Solveig synger for moren

Moren Bjørg var blitt alvorlig kreftsyk. Legene ga beskjed om at en operasjon ikke var aktuelt, og det ble raskt klart at hun ikke ville overleve dette.

Opptakene på Lovisenberg fortsatte, men morens alvorlige kreftsykdom preget Solveig. Prosjektet ble vanskelig å gjennomføre, og serien ble satt på vent.

Men etter kort tid bestemmer Solveig og moren seg for at de er villige til å bli fulgt av dokumentarfilmskaper og venn Geir Fredriksen, som allerede var involvert i prosjektet.

– Det føltes både unaturlig og feigt at jeg skulle få andre til å snakke om døden, når jeg sto midt oppe i det selv, sier Kloppen om valget om å snu kameraet mot seg selv.

Men det var ikke en enkel avgjørelse å ta. Mange valg ble tatt underveis, i samråd med moren og resten av familien.

– Jeg var veldig var på mamma, og det viktigste for meg var at vi ikke tok fra henne verdigheten, sier Kloppen.

Fornektelse

Ukene gikk og moren til Solveig ble gradvis dårligere. Tanken på døden var fortsatt like skummel, og det tok lang tid for henne å innse hvor syk moren faktisk var.

– Jeg hadde ikke lyst å innse det, og jeg var litt i fornektelse. Jeg utsatte mange samtaler, og etter hvert ble jeg redd for å ta det opp fordi hvis vi snakket om at hun skulle dø, så ble det virkelig både for meg og henne, sier Kloppen.

Men det skulle ta tid før moren sovnet stille inn, noe som gikk hardt inn på Solveig. Hun forteller at hun hadde dårlig samvittighet hver eneste gang hun dro fra moren.

SORG: Det har gått ett og et halvt år siden Solveig Kloppen mistet både moren og søsteren. Sorgen preger programlederen i stor grad.
SORG: Det har gått ett og et halvt år siden Solveig Kloppen mistet både moren og søsteren. Sorgen preger programlederen i stor grad. Foto: Mari Linge Five / TV 2

– Livet stoppet ikke opp, selv om jeg hadde en dødssyk mor. Den perioden var derfor fylt med dårlig samvittighet, fortvilelse og sorg. Vi mistet jo henne mange måneder før hun faktisk døde, og det var tungt, sier Kloppen.

Glad for å være to

Men til Solveigs store lettelse hadde hun storesøsteren Kathrine ved sin side.

– Hun var viktig på mange måter. Da mamma døde følte jeg at barndommen forsvant for godt. Jeg trengte Kathrine på mange områder, hun var storesøsteren min og den som hadde kjent meg lengst, sier Kloppen.

– Hvordan var den siste tiden med moren deres?

– Den var trist, men det var trygt og fint på samme måte. Alt handlet om å trygge henne om at det var greit at hun forlot oss. Vi sa det gikk bra med oss, selv om vi visste at det ikke var helt sant, sier hun.

I dokumentaren velger Solveig å ta med kameraet inn på rommet etter at moren hadde sovnet inn. Det følte hun var en naturlig del av prosjektet.

– Det var så godt å være der den dagen, og jeg syntes hun var så vakker der hun lå. Jeg tenkte at dette må vi tåle å se, sier Kloppen.

Sjokket

Etter morens død var planen å se hvordan dette kunne bli en del av et større prosjekt. Kanskje skulle de dra tilbake til Lovisenberg, hvor alt startet i utgangspunktet.

Men så gikk det bare seks uker før et nytt dødsfall skulle ramme Solveig. Denne gangen helt uten forvarsel. Søsteren Kathrine hadde tatt sitt eget liv, 50 år gammel.

– Det er som om alt revner, og jeg husker bare at jeg hylte da beskjeden kom. Det var et skrik som kom helt fra det innerste. Selv om Kathrine i perioder hadde vært veldig deprimert, var jeg ikke forberedt på at dette kunne skje, sier Kloppen.

I månedene etter søsterens selvmord ble dokumentaren lagt fullstendig på is. Men Solveig innså raskt at om hun skulle fortelle morens historie, var hun nødt til å fortelle dette også.

– Vi har ikke ønsket å holde dette hemmelig, men det har tatt tid før vi har ønsket å snakke offentlig om det, sier hun.

To sider

For de aller fleste er Solveig Kloppen kjent som en folkekjær programleder, og har i årevis ledet «Norske Talenter» på TV 2.

Nå er det en helt annen side hun skal vise frem, og Kloppen innrømmer at hun er spent.

– Jeg tenker det er fint, og det er godt at folk vet hva som har skjedd. Jeg legger ikke skjul på at det er kjempevanskelig, og jeg har dager som er utrolig tunge og bena er som blylodd. Men jeg prøver å overbevise meg selv og mine nærmeste om at dette er normalt i en unormal situasjon, sier programlederen.

Før hun startet innspillingen av dokumentarserien var døden både fjern, skummel og noe Kloppen helst ikke ønsket å snakke om.

Nå er det ett og et halvt år siden hun mistet moren og søsteren med få ukers mellomrom, og Kloppen har selv fått erfare to vidt forskjellige sider av døden.

Døden er noe hun har blitt nødt til å snakke om.

– Men jeg har fortsatt en intens lyst til å leve, sier Solveig Kloppen.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook