lokførerE frykter dødsulykker:

– Inne i den bilen sitter det mennesker – mennesker som vi kommer til å kjøre på

SKREMT: Lokfører Jørgen Evensen sier det er en påkjenning å vite at man kan komme i ulykker med biler eller personer langs usikrede planoverganger.
SKREMT: Lokfører Jørgen Evensen sier det er en påkjenning å vite at man kan komme i ulykker med biler eller personer langs usikrede planoverganger.
Jørgen Evensen har vært lokfører i 30 år. Hver dag frykter han at ulykken skal inntreffe. – Det er forferdelig for de som sitter inne i toget med spakene foran seg.

TV 2 har kartlagt ulykker langs den norske jernbanen. Hver dag passerer flere hundretalls biler jernbanen på usikrede planovergange, og siden 2009 har det vært 85 ulykker.

På ti år har 16 personer mistet livet på overganger hvor tog kan komme kjørende i opptil 130 kilometer i timen.

Over halvparten av alle ulykkene har skjedd på overganger uten noen sikring.

– Dette er kun ulykkene som oppstår. Vi som kjører tog er vitne til mange nestenulykker hvor det er minimal margin som skiller liv og død, sier lokfører Jørgen Evensen.

Lokføreren forteller at noe av det verste er at de vil se ulykken i god tid den inntreffer på grunn av lang bremselengde. Det setter følelsene i spill.

– Første reaksjonen er at man blir fly forbanna, og det pumper adrenalin. Så kommer et bilde i hode på hvordan dette kommer til å bli seende ut. Hvor mange mennesker sitter i bilen, hva gjør jeg når vi har krasjet, forteller Evensen.

Jente (7) i hundeslede

Spesielt en hendelse er fastbrent i netthinna til lokføreren.

– Det var en gang på Dovrebanen hvor det kom et hundespann med flere hunder, en jente og en far på overgangen. Jeg kjørte ned hundesleden, og med en gang kom spørsmålene. «Lå det noen i sleden? Kjørte jeg ned menneskene»?

Flere minutter etter han krasjet er fortsatt spørsmålene ubesvart. Han må gå den lange veien fra førerhuset til overgangen hvor han fryktet det verste hadde skjedd.

ULYKKER: 85 ulykker har kommet på norske planoverganger de siste ti årene. Over halvparten har skjedd på usikrede overganger. Foto: NTB Scanpix
ULYKKER: 85 ulykker har kommet på norske planoverganger de siste ti årene. Over halvparten har skjedd på usikrede overganger. Foto: NTB Scanpix

– I sleden lå det ei jente på syv år. Bak på sleden sto faren. Heldigvis hadde jeg kun kjørt på hundene. Tauet som var festet til hundene hadde heldigvis ryket sånn at de ikke ble dratt langs med toget, forteller en tydelig preget Evensen.

Verste med å være lokfører

Norsk Lokomotivforening, som organiserer alle lokomotivførerne i Norge, forteller at ulykker ved planoverganger er den verste delen av jobben.

– Det er en psykisk påkjenning. Dette er absolutt en av de verste sidene ved å være lokfører, forteller Rolf Ringdal, leder av Norsk Lokomotivforening.

Et tog bruker 600-800 meter på å bremse. Innen den tid kan det være for sent.

– Vi bruker flere hundre meter på å bremse. Når man ser en bil kjøre mot en planovergang, sitter vi der kun med tuting og et håp om at bilen med mennesker inni flytter seg, sier lederen av lokomotivforeningen.

– Tankene går raskt i hodet. En ting er materielle skader, men vi tenker: «Inne i den bilen sitter det mennesker. Der sitter det mennesker som vi kommer til å kjøre på». Når vi kommer med et tog på 100 tonn, så sier det seg selv at noen dør, forteller lederen.

Eget «vennesystem»

For lokføreren er det en psykisk påkjenning når ulykken oppstår. Lokomotivforeningen forteller at de har eget system på hvordan de skal reagere når en ulykke først skjer.

På lokomotivførerskolen er ulykker på planoverganger en del av forberedelsene, blant annet med simulatorer, kollegasystem og livredding.

– Vi har et kollegasystem hvor alle skal hjelpe med. Dette går på tvers av alle selskapene. Om noen havner i en ulykke, så skal nærmeste kollega rykke ut til personen for å bistå, både psykisk og på ulykkesstedet, opplyser lederen.

– Vi er mennesker vi også. Det kan naturligvis komme en skyldfølelse, selv om vi ikke får gjort stort annet enn å forberede oss på å gå ut å hjelpe til, sier lederen.

Vil fjerne overgangene

Ifølge statistikken til Bane NOR er det per dags dato 258 planoverganger som er usikret hvor personer ferdes daglig.

I tillegg kommet er det 550 andre overganger som er usikret, men blir brukt sjeldnere enn daglig.

– Vi ønsker å fjerne alle overgangene som er i daglig bruk. Men det vil ta tid. Vi fjerner de med høyest risiko først, sier Kjell Bakken, kommunikasjonssjef i Bane NOR til TV 2.

Ifølge Bane NOR er planen at alle planovergangene som er i daglig bruk skal være lagt ned, eller sikret med bommer og lys innen 15 år.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook