Husleien økte fra 7.300 til 13.479 kroner: – Håpløst

REAGERER: Det kan ikke være sånn at folk ikke har noe igjen å leve for etter at husleia er betalt, mener Frps Aina Stenersen. Foto: TV 2
REAGERER: Det kan ikke være sånn at folk ikke har noe igjen å leve for etter at husleia er betalt, mener Frps Aina Stenersen. Foto: TV 2
Husleia ble nær fordoblet på kort tid. Regnestykket går ikke opp, mener Frp.

– Det er uakseptabelt at husleia kan øke så mye for en veldig sårbar gruppe. Dette utgjør en stor inngripen i deres daglige økonomi.

Det sier Aina Stenersen, Frps fraksjonsleder i Helse- og sosialkomiteen i bystyret i Oslo.

TV 2 har tidligere fortalt hvordan Oslo kommune brått økte husleien for beboere i en bolig for mennesker med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester.

Inkludert middag og kabel-TV økte leien fra 7.300 kroner til 13.479 kroner i måneden, fortalte Inger Høier-Nordby, som har en sønn som bor der.

Gjengs leie

Økningen skyldes at Oslo kommune innfører såkalt gjengs leie på kommunale boliger. Gjengs leie forklares som et gjennomsnitt av leien av lignende husrom.

I bydel Østensjø førte dette til at kvadratmeterprisen for kommunale boliger økte fra 1.500 kroner per kvadratmeter til 2.800 kroner.

Beboere som sliter med å få endene til å møtes på grunn av høy husleie, kan søke om bostøtte. Men innstramminger i reglene om bostøtte har gjort at færre får slik støtte. Det tvinger flere til å søke om sosialhjelp, slik blant annet Dagsavisen har omtalt.

– Vi vet at de får ganske lite utbetalt i forhold til hvor høy husleien er i Oslo. Det må vi se på. Det er meningsløst at kommunen tar med den ene hånden og gir med den andre, sier Stenersen, og legger til at standarden i mange kommunale boliger er dårlig.

– I forhold til hvor mye husleie de betaler, får de lite igjen, mener hun.

Etterslep

Det er det kommunale foretaket Boligbygg Oslo KF som eier, forvalter og leier ut kommunale boliger i Oslo. Mens det ble innført gjengs leie for de fleste av kommunens boliger tidlig på 2000-tallet, har enkelte boliger blitt hengende etter. Dette gjelder boliger som tidligere ble kategorisert som omsorgs- eller trygdeboliger, har Boligbygg forklart overfor TV 2.

Rundt 300 boliger omfattes av denne runden med overgang til gjengs leie. 45 boliger ble regulert i 2017, 74 ble regulert i 2018, og 59 justeres i 2019.

Kjetil Lund (Ap), byråd for næring og eierskap, forklarer at Oslo kommune har brukt gjengs leie til å fastsette leien i kommunale boliger siden tidlig 2000-tall.

– Dette er støttet av Aina Stenersen og Fremskrittspartiet, påpeker Lund.

– Mer målrettet

Kommunens vurdering er at de som trenger kommunale boliger, er en uensartet gruppe. Noen har en langt vanskeligere økonomisk situasjon enn andre. Å tilby bostøtte er derfor en mer målrettet måte å yte støtte på enn å subsidiere husleien, mener byråden.

– Men dette er nå enda mer problematisk fordi regjeringen har strammet inn den statlige bostøtten slik at den rammer storbybeboerne i særdeleshet samt at deres nye inntektsgrense gjør at nye uføre er utestengt fra den statlige bostøtteordningen, forklarer Lund i en epost til TV 2.

– Dersom beboeren kvalifiserer til kommunal bostøtte, vil det i praksis si at pengene går fra én budsjettpost til en annen. Forstår dere kritikken om at kommunen tar med den ene hånden og gir med den andre?

– Nei, fordi de som trenger kommunale boliger, er en svært uensartet gruppe. Noen har en langt vanskeligere økonomisk situasjon enn andre. Derfor er bostøtte mer målrettet enn subsidiert husleie.

Varsler gjennomgang av husleien

Prinsippet om gjengs leie i kommunale boliger skal imidlertid gjennomgås av kommunen. Bystyret vedtok i desember at byrådet skal vurdere dagens praksis for fastsetting av husleie.

«Gjengs leie som prinsipp for leiefastsettelse er del av det som evalueres i saken», heter det i vedtaket fra bystyret.

Årsaken til at ordningen skal vurderes på nytt, er at de statlige ordningene for bostøtte har blitt redusert de siste årene. Også uførereformen har påvirket den økonomiske situasjonen til mange som bor i Oslos kommunale leiligheter.

«Formålet med gjennomgangen er å kartlegge hvilke kommunale virkemidler som best fanger opp ulike beboergruppers behov», skriver bystyret i vedtaket.

– Kan ikke være sånn

Kommunens mål må være å skape trygge og gode liv for mennesker som trenger det, sier Aina Stenersen. Når man gir så lav bostøtte og samtidig krever så høy husleie, går ikke regnestykket opp, mener hun.

– Har det vært feil å innføre gjengs leie i kommunale boliger?

– Ikke nødvendigvis feil. Det var et grep for å gjøre tiltaket bedre, men det vi ser nå er at husleia er kjempehøy. Mange har mellom 12.000 og 20.000 bare i husleie, og da er det på tide å gjennomgå det på nytt. Det kan ikke være sånn at man bruker omtrent alt man har på husleie, og så er det nesten ingen ting igjen å leve for.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook