Enighet på klimamøtet

Forhandlingene pågikk mer enn ett døgn på overtid før enigheten var et faktum sent lørdag kveld.

Reglene som det nå er enighet om, handler om hvordan Parisavtalen fra 2015 skal følges opp.

– Det har vært en lang vei. Vi har gjort vårt beste for ikke å etterlate noen, sa klimamøtets leder Michal Kurtyka før han slo klubben i bordet.

– Resultatet er bedre enn vi våget å håpe på, sier Sveriges klimaminister Isabella Lövin til svensk TV4.

Målet med FN-samtalene har vært å skape solide retningslinjer for hvordan landene skal rapportere sine utslipp av drivhusgasser og tiltakene som settes i verk for å dempe dem.

Forskere har konstatert at utslippene av CO2 og andre drivhusgasser må reduseres kraftig innen 2030 for å hindre potensielt katastrofal global oppvarming.

– Historisk

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen sier avtalen er historisk.

– Dette er en historisk avtale nå har vi regler for Parisavtalen og den er fullstendig. Nå har vi grunnlag for at verden kan sette i gang med arbeidet som er helt nødvendig for å kutte klimagassutslipp så vi kan hindre at vi får en oppvarming utover 1,5 grad, iser Elvestuen til TV 2.

Elvestuen sier Norge skal fortsette å jobbe for å kutte utslipp, men at det er et felles ansvar.

– Nå har vi et regelverk så det er ikke bare Norge, men det alle land som må bidra. Vi må gjøre det vi har gjort, vi må fortsette å kutte utslipp. Vi må gjøre det hjemme og vi må bidra internasjonalt. Dette er et felles ansvar hvor alle må gjør sitt, men også samarbeide, sier Elvestuen.

Elvestuen mener det er nettopp et slikt regelverk som får Parisavtalen til å virke.

– Dette regelverket gjør at land kan følge med på hva andre land gjør. Det gjør det mulig å sammenligne og se om man følge opp det man sier.

– Norge må sette seg mål

Seniorrådgiver for klima og energi i WWF Inga Fritzen Buan deltok i forhandlingene og mener at Norge må sette seg klare mål om å halvere utslippene de neste ti årene.

– Norge ser på seg selv som en brobygger i klimaforhandlingene. Men vi er ingen verdensmester på å kutte utslipp, og har heller økt utslippene våre siden 1990. I Polen har Norge imidlertid vært blant de mest tydelige på at det eneste logiske svaret på IPCCs konklusjoner er skjerpede nasjonale mål.

– Nå forventer vi at Ola Elvestuen reiser hjem med det alvorlige budskapet fra dette toppmøtet og sørger for at Norge setter seg mål om å halvere utslippene sine de neste ti årene, og at han og regjeringen finner fram tiltakene som vil tar oss dit, sier Fritzen Buan.

Skal diskutere tiltak for Norge

Planen videre er ifølge Elvestuen er å diskutere Norges ambisjoner for å redusere utslippene og melde disse inn til FN i 2020.

– Vi skal ta denne denne diskusjonen hjemme i Norge og melde det inn for FN i 2020, og det er ingen grunn til å gjøre det før den tid. Hele poenget er at land skal gjøre det samtidig, og det skal strekke det mot det høyeste ambisjonsnivået. og det må også Norge gjøre, sier Elvestuen til TV 2.

– Avgjørende at Norge følger opp

Leder i Bellona Fredric Hauge er glad for enigheten i klimaforhandlingene i og mener dette vil bidra til å skape momentum i klimaarbeidet.

– At man har fått et felles system for alle landene er en viktig seier. Det blir avgjørende at rike land som Norge nå følger opp, både når det gjelder finansiering og gjennomføring av egne nasjonale klimagasskutt. Hvis ikke kan de resultatene som i dag er oppnådd i Polen raskt bli satt på prøve.

– Men i dag gleder vi oss over resultatet i Bellona. Dette motiverer til videre kamp, sier Hauge.

Beslutninger om mer ambisiøse planer om utslippskutt og reguleringer av markedet for utslippskvoter, ble imidlertid utsatt på møtet i Polen.

Delegater fra om lag 200 land var til stede under forhandlingene.

Parisavtalen ble vedtatt 12. desember 2015. Formålet er å holde den globale oppvarmingen under 2 grader og prøve å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader.