Se de første undervanns-bildene av «Helge Ingstad»

De første undervannsbildene av «KNM Helge Ingstad» viser de omfattende skadene fregatten ble påført etter ulykken i november.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Milliardfregatten «KNM Helge Ingstad» gikk på grunn i Hjeltefjorden i Øygarden etter kollisjonen med oljetankeren Sola TS torsdag 8. november.

I forrige uke fjernet Sjøforsvarets Minedykkerkommando sjømålsmissilene fra fregatten, og filmet da samtidig skadene under vannlinjen.

Se video av skadene øverst i saken.

De nye bildene viser at skadene som fregatten pådro seg etter ulykken er svært omfattende.

Fregattens skrog er revet opp, og bildene viser også store skader på innsiden av fregatten.

Se bildeserie av skadene lenger ned i saken.

– Spesielt

Bengt Berdal, orlogskaptein og sjef for Minedykkerkommandoen, sier det har krevd nøye planlegging i forkant av dykkingsoppdraget ved fregatten.

– Alle dykkingsoppdrag vi foretar oss krever detaljert planlegging og grundige forberedelser. Vi må kunne løse de oppdrag vi blir gitt, samtidig som vi må sørge for så lav risiko som mulig. For våre dykkere, andre som ferdes i området, maritimt liv, og materiell, sier Berdal.

Under rekognoseringsoppdragene har de tatt i bruk undervannsfarkoster i forbindelse med planleggingen av hevingen.

– Det er veldig spesielt å se en av våre fregatter ligge under vann. Når vi ser hvordan skroget er revet opp, kan en bare forestille seg hvordan det har vært for de om bord, sier Berdal.

Frykter bevegelse

Arbeidet med å tømme fregatten i forkant av hevingen har vært utfordrende, og det har vært fryktet at fregatten skulle gli ytterligere ut på sjøbunnen.

Minedykkersjefen forteller at disse bevegelsene er deres største bekymring i forbindelse med dykkeroppdrag, og at han står klar til å avbryte en operasjon dersom noe som kan utsette dykkerne for unødig risiko skulle skje.

– For oppdraget rundt «Helge Ingstad» er vår største bekymring en økt bevegelse i fartøyet. Samtidig er det å miste kommunikasjonen med arbeidsdykkere og de som overvåker fartøyets bevegelser noe som vil gjøre at vi avbryter oppdraget, forklarer Berdal.

Krever spesialkompetanse

Minedykkerne har tidligere vært på broen på fregatten og hentet ut harddisken til maskinkontrollsystemet for politiet og Havarikommisjonen.

Det blir også vurdert om våpen og ammunisjonen om bord må hentes ut før hevingen, men da er de helt avhengige av at «Helge Ingstad» ligger i ro.

STORE SKADER: Disse bildene tatt av Sjøforsvarets Mindedykkerkommando viser skadene fregatten har pådratt seg. Foto: Sjøforsvaret

– Det er ikke mulig å benytte fjernstyrte undervannsfarkoster til å håndtere ammunisjonen om bord. Dette arbeidet krever både spesialkompetanse, fingerferdighet og bruk av flere ulike verktøy og teknikker. Arbeidet er utfordrende, og forutsetter at «Helge Ingstad» ligger stabilt, samt at været er godt, sier Berdal.

Fregatten ligger nå nesten helt under vann, og det jobbes kontinuerlig for å etter hvert få hevet fregatten og fraktet den til Haakonsvern.

– Personellet som arbeider med å få fregatten vår hjem viser en fantastisk innsats. Det er krevende arbeidsforhold, hvor det jobbes døgnet rundt. Vi ønsker «Helge Ingstad» hjem så fort som mulig, men personellsikkerheten er alltid første prioritet. Samtidig må vi ta innover oss det kompliserte arbeidet de står ovenfor, sier sjef for Marinen og flaggkommandør Rune Andersen.

Trodde tankskip var land

I slutten av november la Havarikommisjonen fram sin foreløpige rapport om fregattulykken. Der kom det blant annet fram at mannskapet på «Helge Ingstad» trodde at lysene som kom mot dem var fastland.

Det viste seg å være tankskipet Sola TS.

«Helge Ingstad» ville ikke svinge til styrbord fordi de trodde at lysene de så var stasjonære, og oppfattet at en styrbord sving ville føre dem rett inn i det opplyste objektet, skriver kommisjonen.

De avdekket også det de kaller «sikkerhetskritiske forhold» på de vanntette skottene. Dette førte til at skipet fylte seg raskere med vann.

– Vi har ingen indikasjoner på at tekniske systemer ikke fungerte i tiden frem til kollisjonen. Derimot er det avdekket det som er å anse som et sikkerhetskritisk forhold relatert til fregattens vanntette inndeling, sa Håvard Bentsen i Statens havarikommisjon på pressekonferansen i november.

Kommisjonen kunne heller ikke utelukke at denne feilen også forekommer på de fire andre såkalt Nansen-klasse-fregattene hos forsvaret.

Det er fem uker siden de to skipene på nærmest uforklarlig vis kolliderte i Hjeltefjorden utenfor Bergen. Mannskapet om bord på «Helge Ingstad» forsøkte å få skipet på trygg grunn, men de tidligste forsøkene på å berge fregatten mislyktes. Skipet har siden ligget sunket i Hjeltefjorden.