oppfordrer muslimske foreldre:

– La barna få være med på skolegudstjenesten

ELSKER JUL. Masud Gharahkhani forteller at en helt spesiell episode i barndommen bidro sterkt til at han har fått et så sterkt forhold til julen. Han oppfordrer alle foreldre til å la barna være med på julefeiringen, uavhengig av religion.
ELSKER JUL. Masud Gharahkhani forteller at en helt spesiell episode i barndommen bidro sterkt til at han har fått et så sterkt forhold til julen. Han oppfordrer alle foreldre til å la barna være med på julefeiringen, uavhengig av religion. Foto: Anders Eid
Masud Gharahkhani (Ap) mener alle bør ta del i julefeiringen, uansett religion.

I 2016 viste en gjennomgang fra Kommunal Rapport at 600 av landets drøyt 3.000 grunnskoler ikke har en skolegudstjeneste på timeplanen.

Det utløste en politisk debatt og både Høyre og KrF mente det burde tas grep for at flere skoler skulle delta på skolegudstjeneste.

I november fulgte Utdanningsdirektoratet opp med en ny veileder for skolegudstjenester etter ønske fra Stortinget.

Der heter det blant annet at:

«Alle skoler oppfordres til å tilby skolegudstjeneste, eller et likeverdig alternativ for elever som ikke ønsker å delta i den tradisjonelle gudstjenesten.»

Videre fremgår det at skoler som tilbyr elevene å delta på en skolegudstjeneste, også må tilby et likeverdig pedagogisk alternativ til elever som ikke ønsker å delta.

– Kristen tradisjon og kulturarv har en naturlig plass i skolen, og gudstjenester kan være en fin måte å oppleve dette på, sa kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) da endringene ble kjent.

– Vi er veldig glade for det som nå er kommet med en nasjonal veileder som oppfordrer alle skoler til å arrangere skolegudstjenester. Forhåpentligvis tar det bortden usikkerheten mange skoleledere har kjent på om de har lov til å gjøre dette, hvem skal beslutte hva og så videre, sier Hans Fredrik Grøvan i Kristelig Folkeparti til TV 2.

De viktigste endringene i veilederen

Det vises til Stortingets oppfordring om at elevene skal tilbys skolegudstjeneste.

Det er skoleeier (kommune, fylkeskommune, privat eier) som bestemmer om elevene skal tilbys skolegudstjeneste eller ikke.

Det vises konkret til tekst fra Overordnet del, som setter formål og ramme for tilbudet.

Det påpekes at skoleavslutninger skal være inkluderende og tilrettelagt for alle. Gudstjenesten bør derfor ikke være skoleavslutning.

Det gis konkrete eksempler (temadag, lesestund, sangstund, lysfest eller andre aktiviteter) på hva alternativet til gudstjeneste kan være.

Det anbefales ikke lenger aktiv påmelding, men presiseres at det er opp til skolen å organisere deltakelse på gudstjeneste og alternativt opplegg.

Det understrekes at skolen ikke skal drive forkynning, og at verken gudstjenesten eller det alternative tilbudet skal være KRLE-opplæring.

Kilde: Regjeringen.no

Han tror de nye retningslinjene vil føre til at flere skoler gjeninnfører julegudstjenesten, og at dette for alvor vil bli synlig neste år.

Droppet julegudstjenesten – nå har de snudd

Skolegudstjenester har skapt debatt flere steder de siste årene.

I 2016 meldte NRK at alle skolene på Voss hadde gitt beskjed til kirken om at de droppet julegudstjenesten og heller ville avholde «julesamlinger».

Prest på Voss, Kjersti Brakestad Boge, ble både skuffet og overrasket over avgjørelsen, og også Fylkesmannen kom på banen med kritikk.

Droppet gudstjenesten: Men nå har Skulestad skule og de andre skolene på Voss snudd.
Droppet gudstjenesten: Men nå har Skulestad skule og de andre skolene på Voss snudd.

I år er skolegudstjenestene tilbake igjen hos alle skolene på Voss.

– Nå har det blitt bestemt av vi har aktiv påmelding til enten skolegudstjeneste eller alternativt opplegg. De som ikke skal i kirken, skal på Mølstertunet (Hardanger og Voss Museum) der de skal de lære om norsk julefeiring i et historisk perspektiv, sier rektor ved Skulestad skule, Bjørg Henriette Gustavsen til TV 2.

Rektoren forteller at de har sendt med elevene lapper hjem der de må svare på om de ønsker å delta på skolegudstjeneste eller det alternative opplegget.

– Flertallet er med på gudstjenesten, men mange har også meldt seg på det alternative opplegget. Vi har fått gode tilbakemeldinger fra foreldre som synes det er bra at alle elevene kommer seg ut av huset, sier Gustavsen.

– Sånn kan vi ikke ha det

Innvandringspolitisk talsperson og stortingsrepresentant i Arbeiderpartiet, Masud Gharahkhani, liker ikke at noen skoler dropper julegudstjenesten.

– Det er dårlig. Sånn skal vi ikke ha det, sier Gharahkhani til TV 2.

Han er muslim med iranske røtter, men deltok på alle julearrangementer i barndommen. Disse verdiene har han tatt med seg inn i voksenlivet og i politikken.

Han oppfordrer alle skoler til å arrangere julegudstjeneste, og ber alle foreldre la barna få delta på denne.

– Det flotte med jula er at det er barnas tid. Julen er en del av norsk historie og tradisjon, som jeg mener alle barn bør få delta i. Det handler ikke først og fremst om religion. Skal vi ha et fellesskap, så tror jeg det er viktig at man får mulighet til å delta på de felles arenaene som julegudstjenesten og det som skjer både før og etter. Jeg vil oppfordre alle foreldre, uavhengig av religion, til å sende barna på julegudstjeneste, sier Gharahkhani.

Ble invitert inn av nabokona

Selv fikk han sitt første møte med de norske juletradisjonene som femåring. Familien bosatte seg i det vesle tettstedet Skotselv etter at de ankom Norge fra Iran på slutten av 80-tallet.

Allerede den første jula åpnet naboen Pia dørene og inviterte dem inn til seg på julebesøk. Der fikk unge Masud julegave og de gikk rundt juletreet.

– Et av mine beste barndomsminne er da jeg fikk meg en «bonus-bestemor». Det var naboen Pia. Hun var en godt voksen dame som var ganske alene, og det var jo vi også som nye i Norge. Hun inviterte hele familien vår hjem til seg og lærte oss om jul og juletradisjoner. Hun ble en del av familien, forteller Gharahkhani.

Unge Masud og familien ble invitert hjem av nabo og bonusbestemoren Pia hver jul. Her er hun avbildet sammen med hans bestefar Seyfi. Masud er åtte år på bildet. Foto: Privat.
Unge Masud og familien ble invitert hjem av nabo og bonusbestemoren Pia hver jul. Her er hun avbildet sammen med hans bestefar Seyfi. Masud er åtte år på bildet. Foto: Privat.

Julebesøket hos Pia ble en årlig tradisjon, og Gharahkhani er sikker på at møtet med bonus-bestemoren har bidratt til at han selv har fått et så sterkt forhold til den norske julefeiringen.

– Jeg var med på alt av juleaktiviteter da jeg gikk på skolen, og håper at min sønn som begynner på skolen neste år, skal ha de samme mulighetene som meg.

Spiser svineribbe på julaften

36-åringen forteller at juletreet allerede er tatt frem hjemme på Åssiden i Drammen, og at han spiser svineribbe på julaften.

– Vi feirer med julegaver og full pakke. Vi har litt forskjellige matvaner. Jeg er glad i ribbe med skikkelig sprø svor, men kona er mer kalkun-menneske. Noen ganger kan vi til og med krydre med persisk mat til juleribba, forteller Gharahkhani.

Han forteller at han kun har fått positive tilbakemeldinger, både fra muslimer og andre etter at han kom med oppfordringen om å delta på julegudstjenesten i Dagsavisen i fjor.

Debatten går i Bergen og Fredrikstad

Debatten rundt julegudstjenesten har blusset opp igjen i jula de siste årene, og i år et intet unntak.

Henning Warloe i Høyre, skriver i et innlegg i BT at det er «trist» at ikke alle skoleelever i Bergen får muligheten til å være med på skolegudstjenester

Han får svar av lektor Christian Lomsdalen som lister opp fem grunner til å droppe skolegudstjenesten.

Også i Fredrikstad går denne debatten nå.

– Vi styrker ikke integrering, eller respekten for andre kulturer, religioner og ikke-troende ved å gi avkall på eller endre viktige juletradisjoner, skriver lærer og bystyrerepresentant for Høyre, Jorulf Elias Laabak i et leserinnlegg i Fredriksstad Blad.​

Han får svar fra Ap-politiker David Tehrani, som mener det er uheldig å droppe den årlige julegudstjenesten fordi man frykter at det kan støte foreldre og barn med en annen religiøs bakgrunn.

– Vi lever i er sekulært samfunn og jeg mener at alle elever uansett religion burde delta i gudstjenesten. Det fører til at våre barn lærer om hverandres religion og respekterer hverandre, skriver han.

– Forkynnelse hører ikke hjemme i skolen

Human-Etisk Forbund, er imidlertid skuffet over at Utdanningsdirektoratet har fjernet anbefalingen om aktiv påmelding både til skolegudstjenesten og det alternative opplegget.

Trond Enger, generalsekretær i Human-Etisk Forbund. Foto: Human-Etisk Forbund
Trond Enger, generalsekretær i Human-Etisk Forbund. Foto: Human-Etisk Forbund

– Forkynnelse hører ikke hjemme i skolen, det må være foreldrenes ansvar utenom skoletiden. Og det å dele inn elever etter foreldrenes tro på denne måten mener vi ikke hører hjemme i en offentlig skole, sier generalsekretær Trond Enger til humanetikernes egen nettavis Fri Tanke.

Han sier videre at de skuffet over at regjeringen nå anbefaler alle skoler å gjennomføre skolegudstjenester, men er positiv til at det stilles som krav til at elevene skal ha et valg mellom to likeverdige arrangementer.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook