Julaften nærmer seg med stormskritt, første søndag i advent er allerede forbi, og snart samles venner og familie i de tusen hjem for å feire. Med gaver, god mat og drikke. Da blir det ordentlig julekos, bortsett fra for omtrent 90 000 barn.

Hvert år er det 90 000 barn som ikke gleder seg til å feire jul. Det skyldes ikke at snøen ikke har meldt sin ankomst, eller at barna ikke får den pakken som troner øverst på årets ønskeliste.

De gruer seg fordi det er den høytiden i året hvor det drikkes mest alkohol. De gruer seg til å se mamma og pappa, eller kanskje bestemor, påvirket av alkohol. De gruer seg til å se at de som står dem nærmest endrer seg til noen de ikke kjenner igjen. De blir redde, og sitter igjen med minner, av noe som kanskje skulle vært den beste tiden i året, som ikke er fylt med latter og glede, men heller med sorg og redsel.

Er det greit å frata barna fine minner om julen som de aldri kan få tilbake?

På toppen av hitlistene troner «Juletragedien», og det kunne ikke passet bedre.

For mange er jula en tragedie. I låta synger de «Nissekor og ribbesvor. Svigermor i rullestol. Fire liter rødvin innabords». De synger om et overkonsum av alkohol, og nettopp det er realiteten for mange barn. Da er det kanskje viktig å tenke over hvilke rollemodeller vi er for barna. Er det viktigst at barna og familien har en hyggelig julefeiring, eller er det det ekstra glasset med øl og akevitt som er viktigst?

Julen er på mange måter barnas høytid, og julen skal være forbundet med glede og en høytid som samler venner og familie, ikke en høytid som skaper redsel og frykt overfor dem man er glad i. Alkoholen skal ikke være julen. Alkoholen skal eventuelt bare være en liten del av den.

Jeg skal ikke sitte her med nisselua tredd nedover øra og si at alle skal kutte ut alkoholen i jula. For jeg vet at alkohol er sterkt bundet opp kulturelt og sosialt i Norge, og vi har lange tradisjoner blant annet for akevitt. Men det betyr ikke at man ikke kan tenke på når man drikker, hvor mye man drikker og foran hvem man drikker.

Tenk litt på barnet eller barnebarnet ditt. Hvordan tror du de opplever det når du drikker? For dem er det kanskje mye mer skremmende enn du tror. Du tenker sikkert at en som meg, som aldri har drukket, ikke kan uttale seg om dette. Det mener jeg absolutt jeg kan. For jeg ser. Jeg ser hva som skjer hvert år. Statistikken lyver ikke og barn lyver ikke. De er vel kanskje de ærligste menneskene vi har. Og uansett mener jeg det er på sin plass at noen står opp for dem og sier at nok er nok.

For noen barn ønsker seg en litt annen «hvit» jul.