Eksen tok opp 2,1 millioner i forbrukslån i Jannes (29) navn: – Jeg må betale alt

– De sier jeg var uaktsom fordi jeg lånte bort telefonen til en jeg har vært sammen med i 13 år. Alle kjærester låner telefonen sin bort. Den mistanken satt ikke i hodet mitt i det hele tatt, sier henne.

Janne forteller at hun ikke har gitt samboeren passordet eller skrevet det ned på en lapp. Hun har derimot ikke aktivt skjult passordet når hun har tastet det inn på mobiltelefonen i nærheten av ham.

– Jeg stolte på ham

For å skjule sine spor ringte samboeren kompiser når han lånte telefonen. Det var jo det han skulle låne den til.

– De andre tingene slettet han. Jeg gikk heller ikke inn for å sjekke at han faktisk ringte, jeg stolte på han selvfølgelig. Det er ikke noe man tenker over når man ikke har vært i en slik situasjon før.

Janne forteller at hun heller ikke visste at man kunne ta opp lån over telefon. Selv har hun dratt til banken for å ta opp de to eneste lånene hun har betjent tidligere.

– Allikevel må jeg betale tilbake, fordi når man får Bank-ID, så skriver man under på at ingen andre skal ha passordet.

Dømt

Retten legger særlig vekt på to forhold. Det første er at hun har brutt avtalen om BankID ved å la samboeren få kjennskap om sin personlige kode. Det andre er at hun visste samboeren ikke var til å stole på etter telefonsamtalen med en av bankene i desember 2016.

Advokat Hilde Larsson har representert Monobank og Instabank i to rettssaker mot Janne.

– Jeg skjønner at man vil stole på den man bor sammen med, men det er jo et spørsmål om hvem som skal bære risikoen for at man stoler på noen, sier Larsson.

Hun legger vekt på at Janne var kjent med at samboeren misbrukte hennes BankID i 2016, og mener det bør gjøre at aktsomheten skjerpes.

– Det er en forferdelig tragisk situasjon å komme opp i, men det er viktig at folk er klar over at når du gir fra deg BankID, så gir du andre muligheten til å signere på dine vegne, sier Larsson.

– Jeg angrer

Til TV 2 forteller Jannes tidligere samboer at han angrer på det han har gjort, og at han har forsøkt å føre gjelden over på seg. Det nektet banken.

– Jeg har forsøkt å ordne opp i dette. Jeg skulle gjerne tatt det tilbake, og jeg håper inderlig det ordner seg for henne, sier han.

Mannen soner nå med fotlenke. Før det var han fire måneder i fengsel for bedrageriet.

– Jeg kjenner veldig på dette, og det har jo eskalert litt i det siste. Det er ikke noe gøy, forteller han.

Ikke råd til advokat

Som hjelpepleier tjener Janne under 400.000 kroner i året. Før hun fikk en samlet forbruksgjeld på 2,1 millioner kroner, hadde hun et huslån på 1,6 millioner.

I rettsakene mot Instabank og Monobank har hun representert seg selv, fordi hun ikke har hatt råd til advokathjelp.

– Jeg spurte en av bankene hvordan de kunne godta at «jeg» tok opp lån med tanke på alle de andre lånene som allerede stod i mitt navn. Da fikk jeg som svar at de ikke kan se de andre lånene, sier Janne og fortsetter:

– Det er ikke bare jeg som sitter i den situasjonen her. Det må settes en stopper for dette. Det skal ikke være mulig å ta opp så mye lån.

Janne har fortsatt et håp om at rettferdigheten seirer, og fikk nylig tilbud om advokathjelp.

– Det er veldig urettferdig. Spesielt når det ligger en dom som sier jeg er uskyldig. Banken sier de har tapt her, men hva med meg?