Kloden vår blir varmere. Store områder tørker ut, mens andre områder har villere og våtere vær enn før. Det er bred enighet om klimaendringene vi ser er menneskeskapt og 8. oktober la FNs klimapanel frem en klimarapport som viser at samfunnet må i kraftig endring for å unngå uopprettelig klimakaos.

Vil dimme solen

Nå har Wake Smith og Gernot Wagner fra presisjeuniversitetene Yale og Harvard lansert en vill idé. Løsningen de presenterer høres mer ut som et science fiction-manus enn en forskningsrapport.

De mener løsningen på klimaproblemene er å dimme solen. Forskerne mener denne løsningen kan halvere hastigheten på temperaturøkningen på jorda allerede det første året.

De mener også at det er lettere å gjennomføre og mindre risikabelt for miljøet enn å jobbe for å stabilisere jordas gjennomsnittstemperatur på en gitt tidspunkt i framtiden.

Kjemikalier

For å gjøre dette vil de sprute sulfatmolekyler opp i stratosfæren, ca 20 kilometer over jorda. Ifølge SNL er sulfater er en fellesbetegnelse for salter og estere som avledes av svovelsyre.

De presenterer i et regnestykke over kostnader over 15 år, og tenker seg et starttidspunkt i år 2033.

– Dette er en helt hypotetisk startdato, og vi hevder ikke den er optimal, men det er lite sannsynlig å kunne starte før, skriver forskerne i rapporten.

I tillegg til de politiske hindrene, er det en rekke tekniske hindre. Det finnes per i dag ikke noe fly som når høyt nok. De peker derfor til Nasa som må utvikle åtte fly som kan fly opp i stratosfæren.

Kritikere

Kostnadene er selvsagt astronomiske, og de mangler ikke på kritikere. peker på at en kjemisk løsning på klimakrisen ikke løser noe som helst i det lange løp.

– Fra et klimaøkonomisk standpunkt er solstråling-kontroll en mye dårligere løsning enn redusering av klimagasser. Det vil koste mer og det er mer risikabelt, sier klimaekspert Philippe Thalmann fra École Polytechnique Fédérale de Lausanne, til CNN.

– Problemet med å bruke teknologi på å regulere klima er at det bare er et plaster på et sår som kommer til å vare evig, sier David Archer fra University of Chicago.