Tusenvis av nordmenn feirer jula på kreditt: – Skremmende

BEKYMRET: Forbrukerøkonom Anne Motzfeldt i Danske Bank håper de som skal finansiere julen med kredittkort har en god plan for tilbakebetaling.
BEKYMRET: Forbrukerøkonom Anne Motzfeldt i Danske Bank håper de som skal finansiere julen med kredittkort har en god plan for tilbakebetaling. Foto: Danske Bank
Over en halv million nordmenn skal i stor grad bruke kredittkort til å finansiere julefeiringen.

Julaften nærmer seg, og med det kommer utgiftene på løpende bånd. Julen er en høytid som kan ramme lommeboka hardt, og for mange er det en utfordring å holde tritt med alle regningene.

En undersøkelse utført av YouGov på oppdrag fra Danske Bank, viser at rundt 585.000 nordmenn i stor grad skal finansiere julen med kredittkort.

– Det er skremmende! Særlig siden man får en større lønnsutbetaling i desember. Jeg håper mange av de som finansierer julen med kredittkort har en god plan for tilbakebetaling, sier forbrukerøkonom Anne Motzfeldt i Danske Bank.

Kan betale for årets jul i fem år

Selv om mange forhåpentligvis vet hvordan de skal klare å betale tilbake summene de bruker med kredittkortet, er det mye som tyder på at det ikke er tilfellet for flere.

– Ser man på de enorme tallene med hensyn til forbrukslån i Norge, som nå totalt er oppe i over 100 milliarder, tyder det på at mange ikke har tenkt godt nok gjennom at det de låner også skal betales tilbake, sier Motzfeldt.

Forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea sier det er lett å bruke over evne med et kredittkort eller forbrukslån for hånden, spesielt i forbindelse med en så forbruksdrevet høytid som julen.

– Dersom du utsetter tilbakebetalingen og rentene begynner å påløpe, ender du fort opp med å betale tilbake langt mer enn det du handlet for. Dessuten er det veldig kjedelig å betale tilbake på gammel moro til langt ut i 2019, sier Reitan.

Hun har gjort en beregning for hva som vil skje dersom du belaster et kredittkort med 22 prosent rente for 10.000 kroner i julestria, og du kun betaler ned minimumsbeløpet hver måned.

– Da vil det ta deg fem år og seks måneder å tilbakebetale den gamle moroa. Til sammen vil du da ha tilbakebetalt over 70 prosent mer enn du brukte, og det uten at denne utregningen tar høyde for gebyr, sier Reitan.

Forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea. Foto: Nordea
Forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea. Foto: Nordea

Unge bruker kreditt

Årsaken til at mange føler de må finansiere jula med kredittkort, tror Reitan henger sammen med frykten for å virke gjerrig. Derfor spanderer folk mer på julegavene enn de egentlig bør.

– Men det er kjedelig å sitte på julaften med en vond smak i munnen fordi du har brukt over evne. Spesielt om du ender opp med å betale ned på gildet til langt ut i det nye året, sier Reitan.

Det er ikke de eldste som i størst grad svarer at de skal finansiere julen med dyre kreditter. Mens 18 prosent av de mellom 30 og 39 år svarer at de skal feire jul på kreditt, svarer 11 prosent av de mellom 50 og 59 år det samme.

– Det er bekymringsverdig at de unge er de som er mest ivrige på å dra kredittkortet i julestria. Det er mange fordeler med å handle på kreditt, men det forutsetter at du har orden på økonomien. Vi vet imidlertid at det er mange som sliter med svartelistet gjeld, og at andelen unge med inkassogjeld øker, sier Reitan.

Mange bekymrer seg

I YouGovs undersøkelse er Norge delt opp i fem regioner: Oslo og Akershus, resten av Østlandet, Sørlandet, Vestlandet og Trøndelag og Nord-Norge.

På landsbasis er det de fra Oslo og Akershus og Vestlandet som er mest ivrige på å dra kredittkortet i julestria. 18 prosent av respondentene fra Oslo og Akershus svarer at de i stor grad skal finansiere julen på kredittkort, mens 17 prosent fra Vestlandet svarer det samme.

Trøndere og nordlendinger er de desidert flinkeste når det gjelder å la kredittkortet bli igjen i lommeboka i julen. Kun ni prosent av nordmenn fra de fire nordligste fylkene svarer at de i stor grad betaler julen med kredittkort.

Tar man med de som svarer at de bruker kredittkortet i noen grad, kan man si at hver femte trønder eller nordlending skal finansiere julen helt eller delvis med kreditt. I Oslo og Akershus svarer nesten hver tredje person at de skal bruke kredittkort.

Tallene viser at mange bekymrer seg for pengebruken i jula. I undersøkelsen ble det stilt følgende spørsmål:

«Har det hendt at du har bekymret deg for hvordan økonomien i tiden etter julen kommer til å være/var fordi du har brukt/brukte for mye penger knyttet opp mot jul?».

Her svarer ni prosent at dette har skjedd flere ganger, og 17 prosent at det har skjedd noen ganger. Nesten halvparten svarer at de aldri har bekymret seg for økonomien i forbindelsen med julen.

Hjemmelagde gaver?

Det er selvfølgelig ikke bare dumt å bruke kredittkort, og det er mange som har full kontroll når de skal betale tilbake pengene de har «lånt» fra et kredittkort. Noen kredittkort gir cashback og rabatter, så hvis man bruker kredittkortet riktig og innfrir hele saldo ved forfall, kan man spare noen kroner.

En annen fordel er ved netthandel, da det gjerne er tryggere å bruke kredittkort enn bankkort.

– Dersom du blir svindlet, er det enklere å få tilbake pengene hvis du har brukt kredittkort. Beløpet du handler for trekkes da på kreditt i stedet for fra lønnskontoen, og du har mulighet til å se over kredittkortregningen før du betaler, sier Motzfeldt.

Hvis du derimot ikke har noen plan for tilbakebetaling, blir julekosen fort til en økonomisk baksmell. Har du trang økonomi fra før, blir den ikke noe mindre trang ved å toppe med dyr kredittkortgjeld.

– Husk at «kjøp nå, betal senere» ofte kommer med gebyr og høye renter. Første bud er å ikke bruke penger du ikke har. De fleste kredittkort er rentefrie i inntil 45 dager, men etter det begynner det å løpe skyhøye renter på rundt 20 prosent, sier Motzfeldt.

– Hva er ditt råd til de som ikke har så god økonomi, men som nå føler på at de likevel har mange gaver de må kjøpe?

– Sett opp et budsjett på hvor mange gaver du skal kjøpe og hvor mye penger du har å bruke per gave, og hold deg til budsjettet. Tallene fra undersøkelsen vår viser at nordmenn kan bli langt flinkere her.

Motzfeldt sier det er viktig å huske på at de fleste blir glade for gave uavhengig av pris, og at det finnes mange billige, flotte gaver du kan kjøpe.

– Eller hva med hjemmelagde gaver? Bruk Google, så finner du mange tips til hjemmelagde julegaver som konfekt, marsipan, hjemmelaget tacokrydder, lemon curd, saft, også videre. Eller så kan du gi bort en tjeneste, som å sitte barnevakt eller en middagsinvitasjon.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook