leieboerforeningen: – dramatisk for svært mange

Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen

FØLER SØNNEN STRAFFES: Inger Høier-Nordby må bruke sparepenger for å få det til å gå rundt etter at kommunen økte husleien kraftig. Foto: Lars Barth-Heyerdahl/TV 2
FØLER SØNNEN STRAFFES: Inger Høier-Nordby må bruke sparepenger for å få det til å gå rundt etter at kommunen økte husleien kraftig. Foto: Lars Barth-Heyerdahl/TV 2
Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor.

Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo.

I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner.

Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner.

– Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.

Fra 1.500 til 2.800

Gjengs leie forklares som et gjennomsnitt av leien av lignende husrom på lignende vilkår. Gjennomsnittsleien for de aktuelle kontraktene har vært rundt 1.500 kroner per kvadratmeter.

Etter justeringen til gjengs leie ligger det nå på rundt 2.800 kroner per kvadratmeter, opplyser det kommunale foretaket Boligbygg Oslo KF.

Da Inger Høier-Nordby fikk brevet, kontaktet hun kommunen og sa fra om at hun syntes husleieøkningen var urimelig. Hun fikk beskjed om å søke om bostøtte på vegne av sønnen. Søknaden ble avslått.

Må bruke sparepenger

75-åringens sønn får utbetalt 18.806 kroner i måneden. Det er ikke nok til å dekke de månedlige utgiftene etter at husleia økte, forteller moren. I tillegg til husleie, går det penger til telefon, strøm, tv-lisens, forsikringer, internett, klær, mat, reiseutgifter og alt annet folk trenger.

– Han kan ikke leve av det han får utbetalt. Jeg må bruke mellom 3.000 og 5.000 kroner i måneden av oppsparte midler. Tidligere gikk det rundt, sier Høier-Nordby.

Ferieturer kommer ikke på tale. Det er det ikke penger til. Beboerne i disse leilighetene trenger hjelp til det aller meste, og må betale en ledsager om de for eksempel vil ta en tur på kino eller på bowling. Skal de på ferie, må de betale for reise og opphold for ledsageren også.

Reagerer kraftig

​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne.

– Pårørende fikk først den 31.05.18 beskjed om hva kommunen legger til grunn for gjengs leie. Dette kom svært overraskende på pårørende, og det var helt utenkelig at husleien skulle dobles og med virkning allerede to måneder etter, sier Hanshus.

Hun kan ikke forstå at kommunen har lov til å øke husleien så mye i løpet av to måneder.

– Vanlig husleiekontrakter har kun adgang til å justere husleie med konsumprisindeksen i løpet av husleieperioden, sier Hanshus.

De pårørende er i tillegg svært skuffet over at kommunen justerer husleien til gjengs leie uten at de påtar seg å renovere og pusse opp leilighetene.

– Disse leilighetene har ikke vært pusset opp på 25 år, og beboerne har ingen andre mulighet for å velge andre boalternativer eller øke sine inntekter. Dette vet kommunen og de velger allikevel å presse disse beboernes økonomi, sier Hanshus.

– Påvirker inntekten svært negativt

De to kvinnene med pårørende i bydel Østensjø, er ikke alene om å reagere på høstens husleieøkning. I en orientering om overgang til gjengs leie i bydel Nordre Aker, skriver bydelsdirektør Øyvind Henriksen 28. august at man har forståelse for at dette vekker reaksjoner og at «dette påvirker den enkeltes disponibles inntekt svært negativt».

– Innføring av gjengs leie sørger dog for en likebehandling, heter det videre i redegjørelsen.

Boligbygg Oslo KF, som eier, forvalter og leier ut over 11.000 kommunale boliger, opplyser at de fleste leieforhold gikk over til gjengs leie på tidlig 2000-tall.

– Imidlertid ble noen leieforhold hengende etter, og det er i disse Boligbygg nå innfører gjengs leie. Den pågående overgangen til gjengs leie omfatter boliger som tidligere var kategorisert som omsorgs-/trygdeboliger, skriver Boligbyggs kommunikasjonsdirektør Kristin Øyen i en epost til TV 2.

Kan stige igjen

Ifølge Boligbygg mottar beboerne varsel om husleieregulering minst seks måneder i forveien samt informasjon om muligheten til å søke kommunal bostøtte. Cirka to måneder før leieøkningen mottar leietakerne et nytt brev med informasjon om hva ny leie er fastsatt til.

Anne Hanshus og Inger Høier-Nordby reagerer imidlertid på at brevet de har mottatt, åpner for at husleien kan økes på nytt i løpet av kort tid. I brevet heter det at husleiens øvre grense er satt til 13.000 kroner per måned, men at grensen bare gjelder fram til neste KPI-økning av husleie i 2019.

Samtidig vet de at pensjonen ikke reguleres i takt med boligprisene og at boligprisene – og dermed utleieprisene – er med på å drive «gjengs leie» i været.

Rundt 300 boliger omfattes av denne runden med overgang til gjengs leie. 45 boliger ble regulert i 2017, 74 kommer nå i 2018, og 59 justeres i 2019.

Tvinges på sosialen

Lars Aasen i Leieboerforeningen sier overgangen til gjengs leie er helt i tråd med husleieloven, men at det gir uheldige utslag i Oslo, hvor prisene er svært høye og en del har veldig lite å rutte med.

– Det er dramatisk for svært mange. Noen må få hjelp av pårørende, eller kommunen kommer og spiser av formuen de eventuelt måtte ha. Siste alternativ er bistand fra sosialkontoret. Det er det som skjer med våre leieboere, at de må gå på sosialkontoret. Dem er det mange av, sier Aasen til TV 2.

Lars Aasen. (Foto: Øystein Klock)
Lars Aasen. (Foto: Øystein Klock)

Han reagerer spesielt på at mange kommunale boliger er dårlig vedlikeholdt samtidig som kommunen tjener gode penger på utleievirksomheten. DN skrev for et år siden at vedlikeholdsetterslepet for Boligbyggs kommunale leiligheter var anslått til 3,3 milliarder kroner.

Samtidig sendte Boligbygg nær 2 milliarder kroner til Oslo kommune i konsernbidrag mellom 2013 og 2017. I 2017 var konsernbidraget 406,1 millioner kroner, ifølge Boligbyggs årsrapport.

– 13.000 i leie er ganske vanlig leienivå for en kommunal toroms leilighet. Standarden er ofte lav, så kommunen tjener veldig mye penger på vanskeligstilte beboere, sier Aasen.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook

Har du fått med deg disse klippene?

Vis mer