Simon (24) startet som fisker da han var 9 år – nå er han redd det er over

Ni år gammel var Simon Haugen skipper på egen båt og tjente sine første kroner som fisker. Nå er 24-åringen redd han må gi opp drømmeyrket og flytte fra hjembygda Oldervik.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Åtte år gammel bestemte Simon Haugen seg for å bli fisker. Året etter hadde han kjøpt seg en liten båt, og leverte sin første fangst på fiskemottaket i hjembygda Oldervik i Tromsø.

– Det var ikke mange kroner, mimrer han på kaikanten der hans nye båt, en 35 fot lang sjark ligger fortøyd for klargjøring til vinterfiske.

– Nå har jeg investert i ny båt. For kvotene er nå så små, at man må satse på noe mer enn bare torsk, forklarer han.

Nysjarken ble bygd i 1987, men er godt egnet for kystfiske med hjembygda som base. Likevel er han usikker på hvilken framtid han vil kunne få der. For etter overfiske foreslår Fiskeridirektøren nå å halvere torskekvotene han kan fiske på.

– Det er tungt for oss alle

– Det er tungt, jeg ser jo at han er påvirket av det, sier samberen Malin Johansen som stikker innom kaia med parets førstefødte Adrian

– Det går jo ut over oss og til slutt. Det er ei tung byrde å bære på for oss alle.

Simon er en av mange unge i fiskergruppen med de minste kvotene. Han har ikke overfisket, men rammes like fullt. 18 tonn i år, kan bli 9 neste år. Han like det dårlig.

– Hvis Norge vil at vi skal beholde ungdommen i fiskeriene, så bør det gjøres noe, sier han. Tydelig skuffet og misfornøyd med forvaltningen og forslaget om å halvere torskekvoten neste år.

For fiskeindustrien langs kysten er kystfiskere som Simon svært viktig, forteller fiskekjøper Hans Ivar Pedersen i Oldervik fiskeindustri.

Unge, friske fiskere vil inn

– Det er unge friske fiskere som vil inn, men det koste. Og det koster alt for mye, sier han.

Det handler om eierskap til fisken, og hvem som skal få fiske den. Å kjøpe seg en rettighet, en større kvote, har Simon ikke råd til.

– For det første måtte jeg ha betalt fire millioner for ei kvote, og 6-700 000 kroner i renter og avdrag på lån på den. Så skal båten ha sitt, så skal utgiftene dekkes, og så skal jeg ha mitt. En lønn på i underkant av 200 000 kroner som familien skal leve av, forklarer han.

– Må se begrensningene

Årsaken til at gruppen med de minste kvotene, såkalt «Åpen gruppe», rammes, er overfiske, ifølge Fiskeridirektoratet.

– Nå er det viktig å si at det enkelte fartøy har ikke fisket mer enn det de har hatt lov til. Innenfor åpen gruppe er det ikke egne rettigheter i den forstand, det er en åpen gruppe der flere da kan delta, sånn at vi vet ikke når vi starter helt hvor mange som vil delta, sier fiskeridirektør Liv Holmefjord til TV 2.

I sum har de fisket mye mer i år enn det de egentlig har blitt tildelt, forklarer hun.

– Det går an å bli fisker ved å ta seg jobb om bord i fiskebåter. Det er ikke gitt at den eneste veien inn i yrket er å ha sin egen båt.

Fiskeridirektøren ser at Simon har satset, at han ønsker å være fisker, og hun håper han får muligheten til det.

– Men både han og alle andre må nesten forholde seg til at det er noen begrensninger for hva man kan fiske.

Nytt kvotesystem

Neste vår kommer en stortingsmelding om et nytt og mer fleksibelt kvotesystem. På kaia i Oldervik er ikke tilliten til de som skal behandle den stor, forteller fiskekjøper Pedersen.

– Jeg tror praktisk talt alle politikerne som sitter og bestemmer hva som skal skje rundt omkring på kysten, jeg tror ikke alle besitter den kompetansen de trenger, sier han til TV 2.

Simons historie handler også om kystfiskets framtid, om rekruttering og om bosetting. For nå vurdere Simon å flytte fra Oldervik for å kunne tjene penger som fisker.

– Det er jo synd det at vi unge må flytte herfra. Hvis det blir til det.​

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook