DRØMMELINSER: Martin Hovde Skinnes er veldig fornøyd med å kunne sove med linser og putte dem i beholderen på morgenen.
DRØMMELINSER: Martin Hovde Skinnes er veldig fornøyd med å kunne sove med linser og putte dem i beholderen på morgenen. Foto: Privat

Derfor slipper Martin (13) å bruke briller: Sover med «drømmelinser»

Når andre tar av seg linsene, tar Martin (13) dem på. Ved å sove med drømmelinser slipper han å bruke briller eller linser på dagtid.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Da Martin Hovde Skinnes gikk i 5. klasse måtte han flytte stadig nærmere tavla, for å få med seg hva læreren skrev.

Foreldrene skjønte at de måtte ta ham med til optikeren. Der fikk de bakoversveis over hvor dårlig sønnen faktisk så.

Nattlinser

Martin ble absolutt ikke glad for å høre at han måtte begynne å bruke briller eller linser, det var da optikeren kom med et forslag. Det hadde kommet en ny linse på markedet, en drømmelinse, som skal soves med om natta og man slipper da å bruke verken briller eller linser på dagtid.

Martin var ivrig etter å teste. Og nattlinsene virket, fra første dag.

– Det er helt supert. Jeg våkner om morgenen med veldig godt syn, sier 13-åringen.

Mamma, Trude Merete Hovde Skinnes, forteller at sønnen knakk koden med å bruke linser med en gang.

– Han fikk raskt god effekt av nattlinsene. Vi hadde aldri hørt om denne typen linser før, men ble glad det finnes et alternativ som han er fornøyd med, sier Hovde Skinnes.

Martin har nå brukt drømmelinsene i tre år. Synet hans er perfekt på morgenen, men effekten avtar litt utover dagen.

– Da jeg var på leirskole med klassen, var det noen som syns det var merkelig at jeg tok på meg linsene da vi skulle sove. Men de funker for meg, sier han.

Bremser utviklingen

Drømmelinsene korrigerer synet om natten. De endrer hornhinnens fasong mens du sover. Når du våkner om morgenen tar du ut linsene og ser godt hele dagen. I tillegg til den umiddelbare effekten, kan også denne typen linser bremse utviklingen av nærsynthet.

Professor Rigmor Baraas, leder for Nasjonalt senter for optikk, syn og øyhelse ved Universitetet i Sørøst-Norge, sier at nattlinsene mest sannsynlig har størst effekt på barn og unge - da deres øyne ikke er ferdigutviklet.

– Nattlinsene virker dessverre ikke på alle. Noen har veldig god effekt av dem, andre ikke. Vi vet ikke hvorfor det er slik, men det er blant annet noe av det vi forsker på, sier Baraas.

Det er ulike grunner til at noen ikke ønsker å bruke briller, mens andre får problemer med kontaktlinser. Da kan bruk av nattlinser være løsningen.

Et øye som er nærsynt vokser seg for langt. Nattlinsen gjør at hornhinnen flater litt av, og det korrigerer nærsyntheten om dagen i tillegg til at det kan bidra til å begrense hvor mye øyet vokser. Denne typen linser fungerer til minus 5.5, og passer også mot hornhinneskjevhet til minus 2,5.

– Oppsiktsvekkende

I store deler av verden blir stadig flere nærsynte. I deler av Øst-Asia er rundt 90 prosent av 18-, og 19-åringene rammet. Utbredelsen av nærsynthet blir nærmest omtalt som en epidemi.

Men i Norge er det annerledes.

Her til lands er rundt 30 prosent av befolkningen nærsynte. Og i Norge er det flest som utvikler nærsynthet først når de er 18-25 år.

Ifølge en ny studie fra Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har vi ikke hatt økning av nærsynthet i Norge de siste 40 årene.

– Det er oppsiktsvekkende at vi har så få nærsynte i Norge. Den lave forekomsten av nærsynthet blant norske ungdommer, og forskningen på dette, vil være et viktig bidrag for å forstå hvorfor noen blir nærsynte og dermed bidra til å kunne redusere utviklingen av nærsynthet i andre deler av verden, sier Baraas.

Forskerne ved Universitetet i Sørøst-Norge har undersøkt synet til nærmere 500 norske 16-19-åringer og avdekket nærsynthet hos 13 prosent. Studien viser også at andelen nærsynte norske ungdommer er mer eller mindre stabil.

Resultatene er publisert i tidsskriftet Nature Scientific Reports.

Dagslys hjelper

Det er stor internasjonal interesse for å forstå hvorfor nærsynthet øker i Øst-Asia og ellers i verden. Nærsynthet i tidlig alder kan gi synshemming og blindhet hos voksne.

Forskere antar at miljø og genetiske faktorer bidrar til utviklingen av nærsynthet, men de har fortsatt ikke påvist noen direkte årsak.

Men det er særlig én miljøfaktor som kan spille en rolle i å forebygge nærsynthet: høy eksponering for dagslys. Altså de som er mer ute i dagslys, har mindre sjanse for å bli nærsynte.

– Dersom eksponering av dagslys alene skal spille en betydelig rolle, burde forekomsten av nærsynthet vært høyere hos ungdom som bor på høye breddegrader - med tanke på at det er mindre dagslys her om vinteren. Det viser seg altså ikke å være tilfellet, sier Baraas.

Professor Baraas jobber nå med flere studier som har som mål å finne årsaker til nærsynthet og langsynthet.