#

2SITERT

Selvfølgelig er det sinne i Frp

IKKE GLAD: Finanspolitisk talsperson Helge André Njåstad smilte ikke på tirsdag da budsjettforliket ble lagt frem. I Frp er det laber entusiasme for det borgerlige regjeringsprosjektet. Det er det gode grunner til.
IKKE GLAD: Finanspolitisk talsperson Helge André Njåstad smilte ikke på tirsdag da budsjettforliket ble lagt frem. I Frp er det laber entusiasme for det borgerlige regjeringsprosjektet. Det er det gode grunner til. Foto: Borgen, Ørn
Frp-ere har gode grunner til å være frustrerte nå.

Helst ville Helge André Njåstad stå smilende i Vandrehallen og si noe om at «et godt budsjett har blitt enda bedre».

I stedet kom Frps finanspolitiske talsperson sint, trist og slukøret til pressekonferansen, forsinket etter at partiet måtte ha en utblåsing på gruppemøtet der de til slutt ga sin tilslutning til budsjettforliket.

De føler seg tråkket på. Med god grunn. Etter flere år med suksess, har Fremskrittspartiet nå hatt et kjipt år i regjering.

Her er oppsummeringen:

I fjor gjorde Frp et godt stortingsvalg.

Inn i regjering kom Venstre, partiet som behandler sperregrensen som et hoppetau. Den nye regjeringsplattformen ble av Frp-ere opplevd som et tilleggsdokument med Venstre-gjennomslag, uten nye Frp-seire.

Høstens statsbudsjett ga det samme inntrykket. To av de mest omtalte sakene var økning i kvoteflyktninger og kutt i støtten til Human Rights Service.

Venstre jublet, Frp murret.

Så satte Knut Arild Hareide i gang et show der halve KrF brukte fem uker på å stemple Frp som kalde og ondskapsfulle. Selv om han tapte, er det ingenting som tyder på at verken røde, gule eller blå kristendemokrater har tenkt å invitere Frp-partnerne på kaffe og kaker med det første.

Mathias Fischer, kommentator og debattansvarlig
Mathias Fischer, kommentator og debattansvarlig Foto: Hvard Solem/TV 2

Tirsdag ble de fire borgerlige partiene enige om et statsbudsjett der KrF fikk betydelige gjennomslag og samtidig saboterte Frps momsfritakseier. Samme kveld dannet KrF flertall med opposisjonen om å fjerne Frps seier om å øke taxfreekvoten på vin.

Frp hadde altså nok å snakke om på gruppemøtet.

Det triste for Frp er at alt dette skjer etter at partiet egentlig har hatt stor suksess i regjering.

Selv om det fremdeles er bompenger og kommunal eldreomsorg, hadde de mange gode resultater i den første perioden i regjering: skatteletter, bort med mer arveavgiften, mer penger til vei og politi, strengere innvandringspolitikk, noen dusteforbud færre og lavere bilavgifter.

Ikke bare fikk de gjennomslag; de lyktes også med å formidle det til velgerne. Etter at mange hadde spådd kollaps og umiddelbar regjeringsslitasje, gikk Frp kun fra 16,3 til 15,2 prosent etter fire år i regjering.

Man kan si at Frps suksess reddet det borgerlige flertallet slik at Erna Solberg kunne fortsette som statsminister.

Dessuten: I motsetning til Venstre og KrF, har Frp vært all in i Erna Solbergs borgerlige prosjekt siden 2013. Mens partnerne i sentrum har gjort seg vanskelige, har Frp slukt kameler og forsøkt å være lojale mot regjeringsfellesskapet.

Da er det ikke rart at de det nå føles urettferdig at Venstre og KrF kommer inn og sikrer seg betydelige symbolseire.

Ikke minst når de to partiene insisterer på å sabotere Frp-politikk.

Det foreslåtte kuttet i støtten til Human Rights Service er et godt eksempel.

Se på det fra en Frp-ers side:

Alle andre partier har sine favorittorganisasjoner som får kastet millioner etter seg i hvert statsbudsjett. Til gjengjeld har Frp bare én organisasjon på ønskelisten.

Og momsfritaket på netthandel. I 2014 foreslo regjeringen å øke grensen fra 200 til 500 kroner, men de endte med å kompromisse på 350 kroner. Nå har KrF presset gjennom at grensen skal fjernes.

Først fikk de gjennomslag hos Høyre i en relativt liten sak, så ble gjennomslaget mindre, og nå forsvinner seieren fullstendig.

Og taxfreekvoten. Det er ikke en stor sak. Men det var fint for Frp å la folk kjøpe mer billig vin. Nå har KrF sørget for at den ekstra vinkvoten skal fjernes.

For Frp-ere fremstår alt dette som smålig fra samarbeidspartnerne. Det er tegn på sentrumspartiene er mer opptatt av å markere avstand til en regjeringspartner enn å sørge for et varig borgerlig prosjekt.

Hvis regjeringsforhandlingene ender med at KrF får en abortseier og milliarder til barnetrygd og annen familiepolitikk, og at Venstre får flere klimaavgifter og flere flyktninger, renner begeret over.

Da bør Frp få noe av minst tilsvarende verdi. Frp har jo vesentlig større oppslutning enn Venstre og KrF til sammen.

Et åpenbart Frp-gjennomslag kan være vesentlig strengere krav til familiegjenforening for innvandrere. Men der er man tilbake til det grunnleggende problemet: Enhver tydelig Frp-seier kan få KrF og Venstre til å gå i fistel.

Et annet problem er selvforskyldt. Fremskrittspartiet vet ikke helt selv hva som bør være det neste på listen. De sliter med å finne de gode Frp-sakene.

Frp fortjener å få mer ut av det borgerlige samarbeidet, men de vil kanskje ha godt å ta noen år i opposisjon for å reorientere seg.

I så fall kan man få et morsomt paradoks.

Fordi KrF ikke kunne få drømmeregjeringen med KrF, Venstre og Høyre, ville Knut Arild Hareide gå til venstresiden. Men fordi han tapte, kan en slik sentrum-høyre-regjering uten Frp bli resultatet.

Hvis de ikke går ut, bør Frp sende representantene sine på kurs i forhandlingsteknikk.

For slik det er nå, får de mindre ut av regjeringstilværelsen enn kjøttvekten skulle tilsi.

Frp kan nå komme med en reell og troverdig trussel om å gå ut av regjering. Entusiasmen for Prosjekt Solberg er på et bunnpunkt. Det må i det minste være et forhandlingskort som Siv Jensen kan benytte seg av.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook