Pål Andrés (21) lugar ble fylt med vann på sekunder:

– Jeg tenker: «Det er nå eller aldri», tar sats og gir alt jeg har

Fregattulykken var langt mer dramatisk enn det man har fått inntrykk av. Soldater i bare undertøyet klatret på utsiden av KNM Helge Ingstad mens fartøyet fremdeles var i fart.

Pål André Gustavson var om bord på KNM Ingstad hvor han tjenestegjorde som kokkelærling. Gustavson er 21 år og eldst blant dem han deler lugar med.

Ulykkesnatten befinner han seg på lugaren og sover – i likhet med tre andre lærlinger.

Lugaren ligger på styrbord side på dekk tre. Det er under vannlinjen. Gustavson sover i en av de øverste sengene - eller bikkene som de kalles.

TV 2 møter Gustavson om bord på søsterskipet til KNM Helge Ingstad, KNM Roald Amundsen, én uke etter ulykken. Her har han fått tildelt samme lugar og samme seng som han hadde på Helge Ingstad.

Se intervjuet med Gustavson øverst i saken!

Han forteller levende om det som skjedde. Historien er langt mer dramatisk enn det de fleste har fått inntrykk av fra før. ​

– Det var god stemning og folk var glade for å være ferdig med Trident Juncture. Vi kunne slappe av etter de intense øvelsene, forteller han.

– Ekstremt smell

Gustavson skulle ha frokostvakt og måtte opp klokka seks. Han hadde sovet i fem timer og var i dyp søvn da ulykken skjedde.

– Jeg våkner av et ekstremt stort smell og skjønner ikke helt hva som skjer. Like etter hører jeg at skroget skrapes opp av noe, og jeg tenker at vi har gått på grunn. Jeg hører at lyden er veldig høy og kommer nærmere og nærmere, forteller 21-åringen.

Det er vanskelig å se hvor store skadene på Helge Instad er på disse bildene. Flengen i siden er i virkeligheten 50 meter lang. Foto: KV Bergen / Forsvaret / NTB scanpix
Det er vanskelig å se hvor store skadene på Helge Instad er på disse bildene. Flengen i siden er i virkeligheten 50 meter lang. Foto: KV Bergen / Forsvaret / NTB scanpix

– Skroget blir revet bort på lugaren, og det kommer inn et veldig skarpt lys og masse vann strømmer inn. Instinktivt roper jeg «flooding», slik vi har blitt lært opp til. Jeg roper flere ganger og hører ordet «flooding» sprer seg i lugaren til andre lugarer. Så må jeg må slutte å rope for å svelge unna sjøvann, sier han.

Dekket over forsvant

Alt dette skjer på få sekunder, og noen minner er vage. Gustavson forteller at hele gangen over dem på styrbord side er borte, og skroget er brettet innover i lugaren.

Ankeret rev opp 50 meter av skroget på Helge Ingstad. Grafikk: TV 2
Ankeret rev opp 50 meter av skroget på Helge Ingstad. Grafikk: TV 2

På få sekunder er Gustavson og de andre ute av sengene sine og begynner å klatre ut av lugaren og opp mot lyset de ser utenfra. Kun iført undertøy ser han at sjøen er en halv meter fra dem.

– Jeg blir opptatt av å finne noe å stå støtt på. Så retter jeg blikket opp, og blir blendet av lysene som kommer fra fartøyet foran meg. Jeg klarer ikke forstå hvilket fartøy dette er, fremdeles tror jeg at vi har gått på grunn, sier han.

Først da ser han de omfattende skadene på fartøyet.

– Jeg ser en flerre som går hele veien forut og oppover. Det er ekstreme skader. Så merker jeg en intens lukt av drivstoff, saltvann, isolasjon og brente elektriske kabler. Den lukten husker jeg godt, sier han.

Livsfarlige høyspentkabler

Det henger brente kabler overalt rundt dem.

– De gnistrer og sprenger og det går lysbuer mellom dem. Jeg kan ikke huske redsel, men jeg blir veldig fokusert og forstår hvilken livstruende situasjon vi er i, forteller Gustavson.

– Da ser jeg rundt meg og skjønner at vi er fire personer. Jeg vet vi kan være seks på lugaren og spør etter de to andre. Jeg får til svar at de er på vakt, og det var veldig betryggende, fortsetter han.

Gustavson legger merke til medsoldatene på lugaren ved siden av. Der er hele siden revet bort, og lugaren er oversvømmet. Soldatene er i vannet.

– Vi roper til hverandre og får kontakt, men det er ingen kommunikasjon fordi alle er fokusert på det som er rundt dem, forteller han.

– Skjønner vi er alene

Soldatene i de to nabolugarene hørte ikke alarmen som gikk. De fikk ingen ordre over høytaleranlegget fordi hele systemet var ødelagt.

– Vi fire som er sammen skjønner at vi er alene om å komme oss ut. Vi kjenner skipet godt, og vet det ikke er vits å prøve på å komme oss framover via korridoren med de ødeleggelsene som er. Vi må komme oss opp og ut, sier han.

Mens han står med vann til knærne, legger han merke til en kabel som henger et par centimeter fra vannet. Han tar tak i noe over seg og løfter seg opp fra vannet, og roper til de andre at de må komme seg ut av vannet. Men dette lar seg ikke gjøre for to av dem.

Dette var en akutt livstruende situasjon.

– Vi så etter noe vi kunne dytte bort kabelen med, men fant ikke noe. Så han ene tok avgjørelsen at han måtte ta tak i kabelen og feste den slik at den treffer sjøen på utsiden av skroget. Da kortslutter den, og vi skjønner at vi er trygge noen sekunder til, sier Gustavson.

Klatrer ut

Alle soldatene er dekket av helikopterdrivstoff og saltvann. De fire soldatene hjelper hverandre opp. Gustavson er sistemann til å klatre opp.

– Jeg vet jeg er flink til å klatre, så jeg følte meg trygg på at jeg skulle klare å komme meg ut på egenhånd, sier han.

Alt dette pågår mens KNM Helge Ingstad fremdeles i fart.

– Jeg står på kanten av skroget og kjenner sjøen til anklene. Jeg tenker: «Det er nå eller aldri», tar sats og gir alt jeg har. Jeg griper tak i hva som helst. Jeg merker at jeg henger støtt. Jeg har ikke blitt spiddet i magen, eller fått elektrosjokk, så jeg klatrer videre opp, sier han.

De fire klatrer opp gjennom det skadde skroget til de er på innsiden av fartøyet igjen. Der får han tak i en lommelykt. Fremdeles vet ikke soldatene hva som har skjedd, men gjennom trening vet de at det viktigste er å få kontroll på personalet. De finner veien til havaristasjonen.

Trodde de var døde

Soldater lenger oppe i fartøyet så skadene på dekk tre og så at lugarer var ødelagt. De kunne ikke risikere egne liv ved å gå inn der, og fryktet at alle som sov der var omkommet.

Lettelsen var stor da de så at alle hadde kommet seg ut.

– Alle på havaristasjonen stopper og ser i min retning fordi jeg roper høyt: «Gustavson er her». Sjefen for havaristasjonen ser på meg, og forstår vel ikke helt hvor jeg kom fra eller hvorfor jeg står våt i bare undertøyet, sier han.

De som hadde klatret ut av lugarene var halvnakne, våte og dekket av drivstoff og de var blodige av diverse skader. De blir sendt til sykestuen, og der får de vite at de har kollidert med et annet fartøy, og hvor store skader fartøyet har fått.

Gustavson anslår at det tok opp mot fire minutter fra de hørte smellet, til de kunne rapportere seg på havaristasjonen.

På havaristasjonen får de melding om at de har kontroll på hele besetningen.

– Det var en gladmeldng, og det blir en helt annen stemning om bord. Da vi fikk beskjed om å forlate fartøyet, gjør vi akkurat det vi har øvd på, forteller han.

Gustavson mener de fikk beskjed om at alle var gjort rede for innen et kvarter etter ulykken.

Kunne gått mye verre

I ettertid kommer tankene om hvor nære de var å dø. Noen av lugarene som var tomme ble totalt ødelagt, og tilfeldigheter gjorde at ikke menneskeliv gikk tapt.

– Hadde vi blitt truffet noen centimeter lenger inn kunne bikken min blitt truffet. Jeg kunne blitt skadet, jeg kunne blitt kastet på sjøen, eller ankeret kunne revet meg opp.

– Akkurat der og da er det bare flaks. Alt som skjer etterpå skyldes et kaldt hode, at alle jobber sammen og tar gode avgjørelser, sier han.

Han sier de er godt trent på stressituasjoner og krisesituasjoner.

– Vi handler på instinkt og har bare fokus på å hjelpe hverandre gjennom situasjonen, sier han.

Føler seg trygg

I etterkant har mannskapet fått hjelp både av leger, psykologer og prestkorpset i Sjøforvaret.

Gustavson forteller at det er et spekter av reaksjoner, og at det er takhøyde for alt gruppesamtalene de har hatt, og han er ikke redd for å dra ut igjen. Eksponeringsterapi er sentralt i traumebehandlingen. Besetningen bor nå på KNM Roald Amundsen for å være sammen, og komme gradvis i gang med seilingen igjen.

– Med tanke på alt som kommer til å bli gjort for å unngå nye ulykker, følger jeg meg nesten tryggere nå enn før. Spesielt på fregatt, sier Gustavson.

Fregatten KNM Helge Ingstad kolliderte med tankskipet Sola TS klokken 04.03 natt til torsdag 8. november. Åtte personer pådro seg lettere skader. Årsaken til ulykken er ikke kjent.

Havarikommisjonen for Forsvaret, Havarikommisjonen for transport og politiet etterforsker alle ulykken. I tillegg har Sjøforsvaret opprettet en intern gransking av saken.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook