– Jeg har snakket med leger, advokater, jurister og politikere som har LSD som en del av sin livsstil

«Anders» ønsker å være anonym når han snakker med TV 2 om psykedeliske stoffer fordi stoffene er ulovlige i Norge. Han ønsker likevel å uttale seg om temaet fordi han mener debatten trenger nyanserte stemmer.
«Anders» ønsker å være anonym når han snakker med TV 2 om psykedeliske stoffer fordi stoffene er ulovlige i Norge. Han ønsker likevel å uttale seg om temaet fordi han mener debatten trenger nyanserte stemmer. Foto: Fanny Bu/TV 2
«Anders» er én av flere hundre Anna Høifødt møtte under feltarbeidet med masteroppgaven om psykedelika: – Det var annerledes enn alt jeg hadde opplevd før.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Rart. Det var annerledes enn alt jeg hadde opplevd før. Jeg kjente på en form for mykhet og åpenhet i kroppen og en vekslende følelse av tyngde og letthet. Sanseinntrykk og følelser ble også forsterket, og det kjentes som jeg ble en del av naturen rundt meg. Det var som å oppleve verden på nytt, som å være et barn igjen, forteller «Anders» (30).

Slik beskriver han sitt første møte med psykedelika. Sommeren 2011 bestemte han og venn seg for å spise fleinsopp.

– Vi dro på telttur ut i skogen. Kompisen min hadde prøvd sopp før, og jeg hadde lest meg opp en del i forkant, forteller han.

«Anders» hadde akkurat gått gjennom et brudd, og hadde ikke rukket å bearbeide det ennå.

– Jeg har av en eller annen grunn alltid vært nysgjerrig på sopp, og intuitivt visste jeg at jeg kom til å utforske det en dag. Jeg var litt redd for at jeg skulle ta med de vonde følelsene inn i opplevelsen, men å flykte fra bruddet var aldri intensjonen, sier han.

Perspektivsendring

Så fort han kjente stoffet virke på kroppen og hodet, forteller han at den beste måten å forklare rusen på er at han fikk en perspektivsendring.

– Vi er vant til å se verden fra ett bestemt ståsted, gjennom en type brilleglass. Plutselig så er det som om noe skyver deg tre steg til siden. Du ser samme situasjon, men fra et annet perspektiv. Jeg forstod sammenhenger på en ny måte og jeg så løsninger på problemer som jeg ikke ellers ville sett, sier «Anders».

Han forteller at perspektivsendringen er en fellesnevner i alle hans opplevelser med psykedelika, og at det den første gangen hjalp ham med å komme over det såre bruddet.

Fakta: Fleinsopp

Ulike kilder kan gi ulik informasjon om rusmiddelet.

  • Fleinsopp er en fellesbetegnelse på en gruppe sopparter som gir en karakteristisk rusvirkning ved inntak.
  • Rusvirkningen ved inntak av fleinsopp skyldes primært stoffet psilocin.
  • Rusen varer typisk i 4 - 6 timer.
  • Avhengig av dosering, omstendigheter og omgivelser kan rusen gi en følelse av velvære, forsterkede sanseinntrykk, synsbedrag, synestesi, forbigående angst og/eller forvirring.
  • Fleinsopp er ikke giftig eller vanedannende, men rusen kan være svært mentalt krevende.

Kilde: Foreningen for tryggere ruspolitikk

  • Norsk helseinformatikk oppgir fleinsopp er giftig på den måten at den gir en hallusinogen effekt.
  • Den er derfor også klassifisert som et narkotisk stoff.
  • Det er ikke påvist fysiske skadevirkninger.
  • De fleste inntak i rushensikt vil gi milde og ukompliserte symptomer.
  • Risikoen er først og fremst knyttet til farer man kan utsette seg for i ruset tilstand når realitetsbildet blir forvrengt.
  • Norsk helseinformatikk advarer at ved alvorlige forgiftninger/overdoseringer vil det ofte utvikles kraftige psykiske symptomer, som panikkangst, desorientering, agitasjon og aggressive handlinger. Hos disponerte vil depresjon, angst og schizofreniliknende psykoser kunne bryte ut.

Kilde: Norsk helseinformatikk

– Jeg ble tatt ut av min egen boble. Jeg forstod plutselig at jeg ikke hadde hatt det bra i relasjonen, og innså at jeg ikke skulle vært med henne i utgangspunktet. Neste morgen kjentes det som jeg hadde bearbeidet bruddet og lagt det bak meg, sier «Anders».​

Han mener ikke at psykedelika nødvendigvis kan løse problemene hans, men heller at den første opplevelsen er et eksempel på hvordan det hjalp han til å bedre forstå situasjonen han var i.

– Det kan hjalp meg til å forstå mine egne handlingsmønstre og hvordan jeg relaterte til ting som pågikk i livet mitt, sier han og legger til:

– I tillegg brakte det frem masse latter, eufori og en følelse av at det er en slags komisk absurditet over livet, ler «Anders».

​– Psykedelika er utbredt

Anna Høifødt har skrevet masteroppgave som utfordrer stereotypiene til psykedelika i det norske samfunnet. Oppgaven belyser at bruken ikke er begrenset til en viss type mennesker i samfunnet, men at brukerne er mange og forskjellige.

«Anders» er bare en av flere hundre som Anna Høifødt har møtt gjennom sitt feltarbeid.

– Informantene mine er ikke det mange ville beskrevet som rusmisbrukere. LSD er normalisert for flere høyt utdannede, ofte velstående og normative mennesker. Jeg har snakket med leger, advokater, jurister, politikere og piloter som har det som en del av sin livsstil, sier Høifødt.

I motsatt ende har hun snakket med mennesker som tar psykedelika som en del av en spirituell praksis.

SOSIALANTROPOLOG: Anna Høifødt var en av tre vinnere av Våg å vite-prisen 2018 for masteroppgaven “The Value of Experience: Psychedelics, Phenomenology and Contemporary Perspectives on Drug Us”. Foto: Privat
SOSIALANTROPOLOG: Anna Høifødt var en av tre vinnere av Våg å vite-prisen 2018 for masteroppgaven “The Value of Experience: Psychedelics, Phenomenology and Contemporary Perspectives on Drug Us”. Foto: Privat

– Jeg har også snakket med «dagens hippies» som driver med yoga, meditasjon, er glad i å reise eller lever alternative livsstiler, sier hun.

Hun ble med informanter på psykdeliske fester og på sopptur i skogen, men fulgte de også i hverdagen. Selv om hun traff mennesker fra veldig ulike samfunnslag, mener hun at gruppene har flere fellestrekk.

– Dette er mennesker som ikke opplever problematikk knyttet til denne typen rusmidler. De fleste er på jakt etter en spirituell opplevelse, selvinnsikt, kreativt utfoldelse og en bedre psyke, sier Høifødt.

Det som overrasket sosialantropologen mest under hennes arbeid med masteroppgaven er hvor utbredt bruken er.

Med masteroppgaven vant hun årets Våg å vite-pris for å ha kombinerer høy faglig kvalitet med mot til å utfordre etablerte sannheter i samfunnet. Prisen deles ut hvert år av Universitetet i Oslo.

– Ikke garantert en positiv opplevelse

Anna Høifødt forteller at det er vanskelig å fortelle om funnene uten at man risikerer å glorifisere rusmidlene.

– Jeg har snakket med kronisk deprimerte mennesker som har klart å komme ut av depresjonen og folk med traumer som har klart å jobbe seg gjennom ting. Historier om relasjoner med andre mennesker som har blitt bedre med åpenhet og ærlig og dermed mer kjærlighet. Det har forandret mange menneskers liv til det positive, sier hun.

Fakta: Psykedeliske stoffer

Psykedeliske stoffer er fellesbetegnelsen på stoffer som kan endre bevisstheten eller sansene, blant annet ved å påvirke serotoninreseptorene.

Klassiske psykedeliske stoffer er syntetiske, som LSD, eller naturlig forekommende, slik som psilocybin fra fleinsopp, DMT fra urtedrikken ayahuasca, og meskalin fra peyotekaktus.

Klassiske psykedeliske stoffer gir endret persepsjon, særlig visuell, affektive endringer både i retning av ekstase og angst, endret tidsoppfatning, audiovisuell synestesi, derealisasjon, depersonalisering og hallusinasjoner der virkelighetsoppfatningen er bevart.

Kilde: Wikipedia og Tidsskriftet Den norske legeforening

Samtidig har de fleste Høifødt har pratet med hatt negative opplevelser med psykedelika.

– Alle jeg har pratet med har hatt tøffe opplever. Det betyr ikke at opplevelsene nødvendigvis resulterer i noe negativt for alle. Flere forteller at vanskelige «tripper» har vært de mest fruktbare, fordi man kan ta et oppgjør med seg selv, sier hun.

Sosialantropologen er likevel klar på at psykedeliske stoffer ikke garanterer en positiv opplevelse.

– Selv om informantene mine ikke hadde opplevd at bruken av psykedelika har fått store og alvorlige konsekvenser, betyr ikke det at det er slik for alle. Opplevelsen kan være traumatisk, ofte hvis man har tatt store doser. Er man anlagt for psykoser, kan en heftig psykedelisk «trip» også utløse en psykose, akkurat som alkohol og mangel på søvn, sier hun.

Høifødt har aldri møtt noen som bruker psykedelika hver dag. Hun forteller at bruken varierer, men at informantene gjennomsnittlig bruker det tre ganger i året.

Mangelfull forskning

– Historisk sett har vi kanskje hatt et for dramatisk syn på hvilke negative effekter bruken av psykedelika har.

Det mener Jørgen Bramness, spesialist i psykiatri og seniorforsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP). Han har jobbet med forskning på alkohol og andre illegale rusmidler, og selv om han ikke har sett spesifikt på bruken av psykedelika, har han fulgt temaet nøye.

– Flere studier har antydet av psykedelika kan ha terapeutisk effekt, samtidig som andre studier ikke har kunnet konkludere med en slik effekt, sier Bramness.

Om mangelen på en konklusjon skyldes at vi ikke har forsket nok eller at stoffene faktisk ikke har en terapeutisk effekt, har han ingen formening om. Han etterlyser flere håndfast resultater på feltet.

– Kunnskapen vår er også for lav til å kunne fastslå med sikkerhet hvilke farer som er knyttet til psykedelika. Likevel kan jeg si at alt som har en effekt, kan ha en risiko, sier han.​

– Kan endre belønningssenteret

Merete Vevelstad, spesialist i klinisk farmakologi og overlege, mener at effekten av psykedelika er uforutsigbar.

– Hos noen personer vil positive følelser og opplevelser forsterkes, mens hos andre forsterkes negative, og man opplever angst, panikk og tap av personlig kontroll. Effekten av psykedelika avhenger altså av brukerens psykiske grunntilstand, forventninger og hvor stor dose som er inntatt, sier hun.

Ved litt for stor dose, mener Vevelstad at man kan oppnå en tilstand der det kan være vanskelig å skille mellom realitet og hallusinasjoner.

Hun forteller også at ved gjentatt bruk av psykedelika kan endring av hjernens belønningssenter svekke evnen til hverdagsglede og motivasjon.

​ – Mange stoffer har både terapeutiske og skadelige virkninger, men foreløpig taler forskningsresultatene ikke for noen terapeutisk overvekt når det gjelder psykedelika, sier Vevelstad og mener det blir spennende å følge forskningen på dette temaet fremover.

Informasjon og skadereduksjon

– I Norge i dag har vi et utdatert syn på rusmidler. Det kommer av mangel på informasjon og at det er få som har utfordret bildet av rusmidler slik vi ser på de i dag, sier Høifødt.

Hun mener at mange fortsatt ser på rusmidler som en samlet gruppe substanser som forbindes med kriminalitet, psykiske lidelser og uansvarlig oppførsel.

– Realiteten er at rusmidler er en kategori som omfavner veldig mye, så man må skille mellom rusmidler og potensiale til rusmidler, sier Høifødt.

Hun jobber nå i organisasjonen Foreningen Tryggere Ruspolitikk hvor hun vil endre fokuset i den norske ruspolitikken fra kriminalisering og moralisering til skadereduksjon og informasjonsspredning.​

– Jeg er for en rusreform fordi jeg mener vi trenger en mer åpen, rasjonell og nyansert samtale om temaet enn det vi har hatt til nå, sier Høifødt.

ANONYM: – Jeg vil heller ikke risikere å få et unødvendig søkelys på meg, og potensielt bli straffet, bare fordi jeg velger å utforske egen bevissthet, sier «Anders». Foto: Fanny Bu
ANONYM: – Jeg vil heller ikke risikere å få et unødvendig søkelys på meg, og potensielt bli straffet, bare fordi jeg velger å utforske egen bevissthet, sier «Anders». Foto: Fanny Bu

En gang ble til flere

Det er syv år siden «Anders» testet fleinsopp den første gangen.

– Da jeg vokste opp, ble jeg alltid fortalt at hvis du spiser fleinsopp, så blir du gæren. Nå bruker jeg psykedelika som en del av min spirituelle praksis, sier han.

Han ønsker å være anonym når han snakker med TV 2 om hans syn på psykedeliske stoffer fordi stoffene er ulovlige i Norge.

– Jeg ønsker ikke at mine uttalelser skal få konsekvenser i jobbsammenheng eller for relasjoner.

«Anders» ønsker likevel å uttale seg fordi han mener debatten trenger nyanserte stemmer.

Han oppgir at bruken varierer. Visse ganger kan det gå et år i mellom, andre ganger er bruken mer regelmessig. «Anders» kaller ikke stoffene for rusmidler lenger, men anser dem heller å være verktøy ved siden av en yoga- og meditasjonspraksis.

– Men er ikke psykedelika farlig?

– Det handler om bruk og misbruk, som alt annet. Tar du for store mengder i feil setting sammen med folk du ikke er trygg på, og ikke tar deg tid til å integrere opplevelsene i etterkant, da er du mer anlagt for å gå på en smell. Respekterer du stoffene og bruker tid til å integrere og reflektere, så kan du vokse masse på det, sier han og legger til:

– Jeg har for eksempel begynte å sette pris på de mindre tingene i livet. De små øyeblikkene, de små møtene og de små detaljene som man vanligvis tar for gitt. Det har hjulpet meg med å gjenoppdage magien i livet, sier han.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook