– Tvillingabort bør behandles i nemnd

TRONDHEIM (TV 2): Norge er det eneste landet i Europa hvor selvbestemt tvillingabort tillates. Overlegen som foretar disse sjeldne abortene, mener inngrepet bør avgjøres i nemnd.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Abortspørsmålet er blitt høstens mest betente tema etter at det ble kjent at KrF ønsker å forhandle om abortloven med regjeringen.

– Det er bare på St. Olavs hospital i Trondheim man gjør slike sjeldne inngrep som tvillingaborter er, sier klinikksjef Kjell Å. Salvesen til TV 2.

Han viser på en dukke hvordan legene fjerner det ene fosteret i mors mage.

– Vi medisinere kaller det fosterreduksjon, forklarer han.

Salvesen er blant de ytterst få legene i landet som utfører denne type abort.

– Jeg står på siden av kvinnen, og finner ut hvor fosteret ligger. Så stikker jeg en nål gjennom livmorveggen inn til fosteret, og ved hjelp av den tilføres en medisin inn i hjertet, og så stopper hjertet å slå. Vi velger alltid det fosteret som ligger enklest til.

Risikabelt inngrep

Klinikken utfører årlig cirka 12 slike aborter.​

– Fordi dette inngrepet er risikabelt, det går nemlig galt med det andre fosteret i 5 til 10 prosent av tilfellene, så må vi utsette aborten til etter 12.uke, sier Salvesen.

Dét synes den erfarne legen er et dilemma. Selvbestemt abort gjelder bare fram til uke 12. Etter den tid må den gravide begjære abort via en nemnd.

– Det tryggeste er å gjennomføre fosterreduksjonen rundt uke 13, men da har vi nådd et tidspunkt i svangerskapet hvor kvinnen normalt må begjære abort, forklarer han.

– Jeg kan ikke skjønne annet enn at det vil være mest naturlig å avgjøre dette i abortnemnd, mener overlegen i fostermedisin. Slik at det da blir likestilling mellom de som bærer på ett og de som bærer to fostre.

Seks friske i året

Hvert år gjennomfører St. Olavs tvillingabort på 12 kvinner. Halvparten av disse tilfellene gjelder ett sykt foster. I resten av tilfellene gjelder det friske fostre.

– Hvorfor vil kvinner abortere ett av fostrene, og bare beholde det ene barnet?

– Kvinnene selv oppgir at en vanskelig livssituasjon avgjør valget, og kanskje har de allerede ett lite barn, og det å få to stykker så tett på føles umulig å hanskes med. Alternativet er jo å eventuelt abortere begge, sier Salvesen.

Juristene bestemte

I 2016 kom en presisering fra Helse- og omsorgsdepartementet, som ga legene mulighet til å abortere bare det ene av to friske fostre. Slik Kjell Å. Salvesen oppfatter dette, ble det dermed juristene som styrte utviklingen. Han tror ikke politikerne så for seg dette utslaget av abortloven. På den tiden da abortloven ble vedtatt, var ikke tvillingabort medisinsk mulig.

– Nei, jeg er overbevist om at politikerne ikke kunne forutse dette. Det er våre politikere som lager lovene, mens det er juristene som fortolker dem. Slik sett er det juristene i departementet som har bestemt at kvinnen har rett til å fjerne ett av to friske fostre, mener han.

Salvesen mener dagens medisinske praksis ikke er i takt med lovverket.

– Nå håper jeg på at politikerne vil rydde opp i dette! Og da mener jeg at en abortnemnd vil være det riktige utfallet her, sier han.

– Men det kan også innebære at gravide kan få «nei» på sin begjæring om tvillingabort?

– Ja, det utfordrer jo prinsippet om selvbestemt abort, men i praksis tror jeg ikke disse kvinnene vil få et nei, sier han.