Marielle (27) raser mot «kleskoder» for barn:

Derfor kler hun sønnen (7 mnd) i rosa klær og i leopardmønster

Marielle Kvamme Bratthammer kler sønnen sin Johannes Olai i alt fra leopardmønster, rosa og enhjørninger.
Marielle Kvamme Bratthammer kler sønnen sin Johannes Olai i alt fra leopardmønster, rosa og enhjørninger. Foto: Privat
Småbarnsmoren Marielle (27) fra Haugesund kan ikke begripe hvorfor det skal være så nøye å kle gutter i rosa og jenter i blått.

Marielle Kvamme Bratthammer (27) kler sin sønn, Johannes Olai (7 mnd), i klær med alt fra leopardmønster, body med enhjørninger og rosa ullbukser.

– Jeg forbinder rosa med jenter fordi samfunnet sier at vi skal gjøre det. Det synes jeg ikke noe om. Jeg vil at sønnen min og vennene hans skal kunne gå i hva som helst uten at de blir sett på som søte små jenter eller tøffe store gutter. Det spiller jo ingen rolle hva de har på seg så lenge de er gode mennesker, forteller Bratthammer til TV 2.

Barneklær er utrolig dyrt

Bratthammer kjøper det hun synes er fint, i tillegg til å ta i bruk det de får låne av venner og familie.

– Det er utrolig dyrt med klær til barn og babyer, så jeg ser ikke helt poenget i å bruke masse penger på klær som de snart skal vokse ut av igjen. Da jeg fødte sønnen min var han mye mindre enn vi hadde forventet. Dermed var alle klærne vi hadde kjøpt for store. Heldigvis hadde jeg en venninne som hadde noen klær vi kunne låne som passet han. Disse var da tilfeldigvis jenteklær. Dermed sparte vi tusenvis av kroner, sier 27-åringen.

Bratthammer postet et innlegg i et diskusjonsforum på Facebook, hvor hun stolt viste frem sin sønn i rosa bukse. Her fikk hun nærmest utelukkende positive tilbakemeldinger.

Marielle kjøper det hun synes er fint i tillegg til å bruke det hun får lånt av venner og familie.
Marielle kjøper det hun synes er fint i tillegg til å bruke det hun får lånt av venner og familie. Foto: Privat

– Da jeg postet innlegget kom det frem i kommentarfeltet at foreldre er redde for at folk rundt skal ta feil av hvilket kjønn barnet deres er. Jeg begynte å lure på hvorfor det skulle ha noe å si hvis noen tar feil av kjønnet på ungen din? Jeg ble så frustrert og skjønte ikke hvorfor dette skulle være et problem. Det kommer jo ikke til å vokse «utovertiss» på jentene hvis de går i blått.

– Når foreldrene kjøper klær til barna sine så går de jo etter fargen på klærne som oftest. Når barna begynner å bli så store at de kan velge klær selv vil nok foreldrene også stoppe de hvis en gutt for eksempel vil kjøpe en kjole.

Bratthammer fortsetter:

Marielle mener at det viktigste er at barna er komfortable.
Marielle mener at det viktigste er at barna er komfortable. Foto: Privat

– Ikke bry dere hva andre sier om barna deres. Kle de i det de selv vil eller det du synes er fint. Ikke tenk på at fargen har noe å si. Det går jo på våre holdninger. Barna bryr seg jo ikke. Hvorfor skal vi bry oss så mye om fargene?

Bratthammer ser for seg en mye bedre verden hvis butikkene ikke deler inn klærne etter kjønn, men heller kun etter størrelse. Hun reagerer spesielt på de store forskjellene på jente- og gutteklær.

– Hvorfor skal akkurat jentene gå i trange bukser, fine kjoler og korte skjørt? Mens guttene skal ha romslige bukser, joggebukser og klær generelt som er lett å leke i? Er det sånn at jenter ikke skal leke? Skal jenter kun være rolige og se pene ut? Er det kun gutter som skal få leke og ha det behagelig? Og hva hvis gutter vil gå i kjole? Skal de ikke få lov til det?

– Hvis en gutt har rosa klær på seg, blir sønnen min homofil eller transe da? Og i så fall – har det noe å si hvis han blir det? Er det dette foreldre er redde for?

Småbarnsmoren vil ikke at voksne skal dømme andres barn.

– Ungene bør få vise sin personlighet og ikke bli gjemt bak stereotypene som er knyttet til kjønnene.

Hun mener det viktigste er at barna er komfortable.

– Hvis sønnen min kommer til meg en dag og sier at han vil gå med jenteklær og kjoler så kommer jeg til å si til han: Så fint at du vil ha på deg klær. Det er bra at du ikke springer naken”. Spiller ingen rolle hva slags klær det er så lenge han er komfortabel.

Aud Torill Meland, førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, ser ikke noe i veien for Bratthammers valg.
Aud Torill Meland, førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, ser ikke noe i veien for Bratthammers valg. Foto: Jeanette Larsen AS

Opp til hver enkelt

Aud Torill Meland, førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, har forsket på hvilke forventninger jenter og gutter møter i barnehagen. Meland ser ikke noe i veien for Bratthammers valg.

– Jeg ser ingen betenkeligheter med Marielles valg. Dette må være opp til den enkelte foreldre/foresatte å bestemme. Hadde alle gjort som Marielle ville det blitt solgt mindre klær, noe som for øvrig hadde vært godt for miljøet men dårlig for klesprodusenter og dem som selger klær.

– Når jenter og gutter møtes med ulike forventninger kan dette påvirke hvordan jenter og gutter ser seg selv og således får betydning for hvilke valg de kan komme til å ta senere i livet.

Meland sier at mye av disse forventningene vi har til barneklær kan skyldes markedskrefter.

– Klesprodusenter tjener penger på at man skiller på farger. Har man en gutt og en jente er det også vanskelig å la barna arve klær. Ved å skille på farger tjener klesprodusenter masse penger. Å skille på kjønnene gjelder heller ikke bare farger, men også leker, bøker og annet utstyr. Utover 50-tallet og frem til i dag er rosa blitt assosiert med det feminine. Rosa er noe som er søtt og sart. Blått derimot blir betraktet som maskulint.

– Kjønnstypiske

Psyokolog og spaltist, Rolf Marvin Bøe, er derimot helt uenig i det Bratthammer sier.

Psykolog og Spaltist Rolf Marvin Bøe Lindgren mener at Marielle krever av sønnen sin at han skal leve opp til hennes idealer.
Psykolog og Spaltist Rolf Marvin Bøe Lindgren mener at Marielle krever av sønnen sin at han skal leve opp til hennes idealer. Foto: Grendel.no

– Det Marielle gjør, er at hun krever av sønnen at han skal leve opp til hennes idealer, heller enn å bli kjent med ham. Det er ikke kjønnsrollemønsteret som avgjør barns preferanser, det er medfødt og vanskelig å gjøre noe med, sier Bøe.

Bøe tror ikke kjønnsbåser finnes og mener de fleste barn er kjønnstypiske.

– Hvis hun kler sønnen kjønnsnøytralt, og ikke er vâr for sønnens egne preferanser, ser hun ham ikke. Kanskje synes sønnen det er greit, men sannsynligvis ikke. Og hvordan skal hun håndtere sønnens sannsynlige behov for ikke å skille seg ut fra andre gutter?

Han mener det er uheldig dersom barn ikke føler at de blir tatt på alvor.

– Alle mennesker har behov for å oppleve at andre mennesker ser dem. Også barn. En kjønnstypisk gutt som ikke får oppføre seg som en gutt, vil ikke bli sett som gutt. Dette er uheldig fordi gutten ikke blir tatt på alvor. Barn utvikler tidlig smak. Jente- og guttefarger er medfødt, ikke tillært. Noen barn har ikke kjønnstypiske fargepreferanser, og det må respekteres.

– Det er så store forskjeller mellom jente- og gutteklær fordi gutter og jenter leker forskjellig. Hva angår de guttene og jentene som ikke leker slik som gutter og jenter pleier å leke, bør foreldrene ta hensyn til dette når de kjøper klær.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook