DØMT: Nylig ble en familiefar (45) dømt til ett år og åtte måneders fengsel i Gulating lagmannsrett, for å ha forsøkt å presse sin sønn til å drepe søsteren.
DØMT: Nylig ble en familiefar (45) dømt til ett år og åtte måneders fengsel i Gulating lagmannsrett, for å ha forsøkt å presse sin sønn til å drepe søsteren. Foto: Hommedal, Marit

familiefar (45) ville at sønnen skulle drepe søsteren:

«Hun må slaktes fra øre til øre»

Åsted Norge fikk følge en av landets fremste etterforskere på å avdekke og etterforske vold og drap der hele storfamilien står bak. For i noen familier kan datterens kjærestevalg bli fatalt.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Nylig ble en familiefar (45) dømt til ett år og åtte måneders fengsel i Gulating lagmannsrett.

I tillegg til grove trusler over tid, ble 45-åringen dømt for å ha forsøkt å presse sin sønn til å drepe sin egen søster.

Bakteppet er at familien strevde med å finne seg til rette i Norge som nyankomne kvoteflyktninger. Faren stilte svært strenge krav til barnas oppførsel, forankret i hans religiøse og kulturelle bakgrunn.

Da datteren etablerte et forhold til en åtte år eldre mann, ble faren svært sint på henne.

Sønnen nektet å følge farens instruks om å ta livet av sin egen søster.

«Hun må slaktes»

Under følger flere utdrag fra dommen, som blant annet er basert på flere tekst - og lydmeldinger på Whatsapp.

«Hør NN! (Sønnens navn. Anonymisert, red.anm.) Si til din søster, si til henne at min far skal levere..at jeg kommer tilbake til Norge på grunn av henne….og da skal jeg vise NN (Datterens navn). Vi får se.»

«Mannen som vil bevare sin ære. Du slakter henne og drar videre! Du rømmer til Tyskland med sine 80 millioner innbyggere, jeg sender til deg og jeg ordner for deg. Du reiser til Hellas skjønner du? Ellers så vil jeg ikke snakke med deg i det hele tatt, du sitter jo hjemme som en kjerring mens NN puler din søster og andre puler din søster. Pføy på din ære.»

«Jeg er en bikkje fordi jeg ikke har slaktet henne og gått i fengsel. Hun må slaktes fra øre til øre».

AVHØR: Her er politioverbetjent Holten under et avhør. Foto: Åsted Norge
AVHØR: Her er politioverbetjent Holten under et avhør. Foto: Åsted Norge

«Du må vite at jeg kommer til å drepe seg og din søster på en natt uten månelys, dersom jeg blir returnert og barna tatt i fra meg».

«Jeg kommer til å bli lettet hvis jeg dreper dere».

«Jeg kommer jo tilbake til Norge uansett, jeg kommer. Om jeg får tak i deg så skal jeg forvandle deg til kebab og gå inn i fengsel. Hører du? Du og din søster! Pass dere for å se meg i livet. Du og din søster. Om de får meg tilbake i Norge nå, de vil få meg tilbake».

PTSD og hemmelig adresse

I dommen er datterens situasjon beskrevet slik:

(...) Hun har over lang tid fryktet for sitt liv. Hun har hatt og har en reell frykt for at tiltalte eller andre - for eksempel en av tiltaltes brødre - skal ta livet av henne. Dette er en alvorlig og reell frykt hun har levd med i over to år nå. (...)

(...) Innholdet i flertallet av meldingene gjelder drap, og fremstår således som meget alvorlige. I flere av meldingene instrueres NN av tiltalte om å ta livet av søsteren. Omfanget og innholdet av truslene samt bakgrunnen for disse - gjenoppretting av familiens ære - gir grunnlag for å anse forholdene i tiltalebeslutningen som grove trusler, jf. straffeloven § 264, jf. §263. (...)

(...). NN (datteren) hadde, slik tiltalte oppfattet det, på det groveste krenket hans og den øvrige familiens ære. Det er dette som er den sentrale foranledningen for truslene.(...)

Datteren er i dag diagnostisert med posttraumatisk stresslidelse. Hun bor i dag på hemmelig adresse.

– Vanskelig miljø å trenge inn i

Konstituert førstestatsadvokat Asbjørn Eritsland ved Rogaland statsadvokatembeter ser svært alvorlig på saken.

– Dette et miljø som det er vanskelig å trenge inn i. De fornærmede står ofte alene, mens kollektivet og miljøet rundt ofte slutter opp om antatt gjerningsperson, sier Asbjørn Eritsland til Åsted Norge.

Lagmannsretten mente å kunne bevise at motivet for truslene handlet om at tiltalte og hans familie oppfattet at deres ære var krenket.

Dommen fra lagmannsretten er den siste i Norge der æresmotivet er funnet bevist og lagt til grunn.

– Vi festet ikke lit til tiltaltes forklaring om at dette var sjargong og vanlig språkbruk i familien, sier konstituert første statsadvokat Eritsland.

45-åringen har imidlertid anket saken videre. Den er nå til vurdering i Høyesteretts ankeutvalg.

KONTROLL: Politioverbetjent Holten sier ære handler om å kontrollere jentenes seksualitet. Foto: Åsted Norge
KONTROLL: Politioverbetjent Holten sier ære handler om å kontrollere jentenes seksualitet. Foto: Åsted Norge

Statsadvokatens erfaring er at slike saker er tidkrevende å straffeforfølge.

– Det kan være vanskelig å få de fornærmede til å forklare seg og også eventuelle vitner. Dette skyldes ofte påvirkning eller press fra familien eller slekten og miljøet rundt, sier Eritsland.

Ikke godt nok rustet

Sakkyndig etterforsker i saken i Rogaland var politioverbetjent Holten ved seksjon for familievold på Enhet Øst i Oslo politidistrikt. Hun er en av landets fremste etterforskere på æresvold og æresdrap.

Holten er brennende opptatt av fagfeltet. Hun mener det er vanskelig både for politiet og resten av straffesakskjeden å identifisere hva som skiller en æresvoldsak fra en tradisjonell familievoldsak – uten nok kunnskap.

– Jobben dere gjør i initialfasen, er helt avgjørende, forklarer Holten til etterforskerne på Felles Straffesaksinntak (FSI) på Politihuset i Oslo.

Hun holder foredrag både på Politihøgskolen og for etterforskerne på FSI. Det er FSI som tar imot og sorterer alle anmeldte saker. De avgjør hvilke som skal henlegges, og hvilke som skal etterforskes så raskt som mulig.

På FSI sitter etterforskerne om ofte tar de første avhørene – både av offer og gjerningsperson.

– De første forklaringene blir ofte viktige. Kanskje blir det den eneste forklaringen politiet får. Norge er verdensledende på etterforskning og avhørsteknikk. Men når det gjelder ære, er ikke politiet godt nok forberedt og har ikke gode nok metoder, sier Holten.

Det er vel så viktig å avdekke når det ikke er snakk om ære, mener Holten.

Kvinner har skam og menn har ære

– Den største utfordringen er å få de involverte til å snakke, sier en i salen.

Etterforskerne lytter interessert, men synes det er vanskelig å forstå. Hvorfor er noen villig til å risikere en 21 års fengselsstraff for å drepe en datter eller en søster i ærens navn? Hvordan er det mulig at en familie ønsker å skade eller ta livet av en av sine egne? Og at hele storfamilien kan stå bak?

– Ære er et eldgammelt system. Det handler ikke om Islam. Dette har fungert i Europas historie siden antikken. Da ble også menn drept. Sett dere tilbake til vikingtiden: Det var ære og blodhevn gjennom generasjoner, sier politioverbetjenten.

Ære handler om å kontrollere jentenes seksualitet.

– Kvinner har skam, menn har ære. Kvinnen er ansvarlig for å beholde æreskodeksen. Brudd kan ramme hele fellesskapet. Det handler om omdømme og verdi. Om en jente går hånd i hånd med en gutt i Trøndelag eller Bergen kan det velte en hel klan i hjemlandet, forklarer Holten.

Politioverbetjenten sier at det er viktig å ikke glemme at også gutter og menn kan være utsatt for æresrelatert vold, og ofte kan havne i et krysspress og lojalitetskonflikt i storfamilien ved at de kan bli satt til å utøve kontroll og vold mot søsken som de er glad i.

Nettopp som i den ferske dommen som falt i Rogaland der sønnen i en familie ble forsøkt presset til å ta livet av sin egen søster.

Forskjellen på tradisjonell familievold og æresvold, er at kollektivet står bak og støtter handlingen. Holten eksemplifiserer:

– I en norsk partnervoldssak blir Kari slått av Ola. Kompisene til Ola synes ikke det er noe kult om han slår kona si. Og Karis svigermor slår ikke Kari eller truer henne på livet. Men i disse sakene står kollektivet bak og støtter volden, forklarer Holten.

170 saker til enhver tid

Noen ganger kan bare et rykte være nok til at æren blir brutt. I noen familier er det da slik at kun èn handling kan gjenopprette æren.

– Nå var du mann nok. Du har drept datteren din – du har vist at du er mann av ditt ord, prøver Holten å oppsummere det absurde.

Seksjon for etterforskning av vold i nære relasjoner på Enhet Øst i Oslo politidistrikt har til enhver tid 170 saker under etterforskning. De er landets eneste som har spesialisert seg på æresvold.

Politi fra hele landet ringer til Enhet Øst og Holten for å få råd og veiledning i vanskelige saker.

I fjor ble det anmeldt 924 familievoldssaker i Oslo. Omtrent 80 prosent av sakene etterforskes nettopp ved Enhet Øst. Det handler om ivaretakelse av ofrene, analyser av risikobildet og straffeforfølgelse av gjerningspersonene.

– Store mørketall

Men hvor mange av familievoldssakene som er æresrelaterte, kan ikke politiet svare på, fordi det ikke føres statistikk over det.

Seksjonsleder for etterforskning av vold i nære relasjoner på Enhet Øst, Astri Johanne Holm, sier politiet og samfunnet må erkjenne at æresvold og æresdrap skjer i Norge.

Astri Johanne Holm, seksjonsleder for etterforskning av vold i nære relasjoner på Enhet Øst. Foto: Åsted Norge
Astri Johanne Holm, seksjonsleder for etterforskning av vold i nære relasjoner på Enhet Øst. Foto: Åsted Norge

– Det er store mørketall. Vi må få øyene opp for fenomenet. Man kommer ikke til å se det, hvis vi ikke tror det finnes. Akkurat som vi har jobbet målrettet med at alle som jobber med barn skal få øyne opp for overgrep og vold mot barn, slik må vi jobbe med æresvold. Det er noe som skjer rett utenfor husveggene våre, sier Holm til Åsted Norge.

Omtrent 5000 kvinner blir drept årlig fordi de skal ha vanæret familien sin, ifølge tall fra FN.

– Dette skjer i Norge også. Det skjer på tvers av landegrensene, på tvers av religioner og kulturer, sier Astri Johanne Holm til Åsted Norge.

For hver eneste dag blir politiet i hovedstaden kontaktet av fortvilte kvinner og barn som ikke føler seg trygge i sine egne hjem. Noen kvinner og barn må flykte fra sin egen familie fordi de truer dem på livet.

355 har bedt om hjelp hittil i år

Om politiet ikke fører statistikk over æresvold og æresdrap, finnes det andre instanser som kan si om omfanget.

Hittil i år har 355 personer bedt om hjelp fra Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll. ​67 av sakene handler om trusler og vold. 109 av henvendelsene handler om tvangsekteskap.

91 av sakene handler om ufrivillig opphold i utlandet, eller frykt om dette. 24 av sakene handler om ekstrem kontroll og ekstrem sosial kontroll. 11 av henvendelsene gjelder frykt for kjønnslemlestelse.

64 gutter eller menn står for henvendelsene. Antall henvendelser fra jenter eller kvinner: 277.

Truet av sin egen far

Åsted Norge møter en kvinne i 20-årene som er født i Norge av utenlandske foreldre. La oss kalle henne Samira.

Hun er en av 1.100 personer i Norge som bor på hemmelig adresse, og stadig må se seg over skulderen. Våkner med et rykk om natten. Vil de noen gang finne meg? Vil de forsøke og drepe meg? Skade partneren min?

– Jeg ble forelsket i en norsk gutt. Han passet ikke inn i det mamma og pappa hadde forestilt seg, sier hun til Åsted Norge.

Ifølge politiets risikoanalytiker ble kvinnen utsatt for vold gjennom store deler av oppveksten, i likhet med søstrene og moren. Da hun fikk norsk kjæreste eskalerte situasjonen. Da kom truslene både fra mor og far. Kvinnen måtte på krisesenter og har levd med beskyttelse i etterkant.

Eksemplene er flere på at nettopp slike saker har endt fatalt.

I 2002 ble Fadime Şahindal drept av sin far i Sverige fordi hun hadde en svensk kjæreste. Hun ble henrettet av sin egen far foran hennes mor og to søsken.

Tre år etter ble Ghazala Khan drept på åpen gate i Danmark av sin bror. Hun hadde giftet seg med feil mann. I Oslo ble en mor og far for to år siden dømt til 21 års fengsel for å ha beordret drap på svigersønnen og hans bror og far i Pakistan – for å gjenopprette familiens ære.

Plukket ut en ektefelle

Heller ikke Kripos har tall på hvor mange personer som er utsatt for æresvold i Norge. Men av de 1.100 personene som lever med hemmelig adresse, er den desidert største andelen familievold – det vil si partnervold og æresvold.

For Samira sin del, viste deg seg at foreldrene allerede hadde plukket ut en fremtidig ektefelle til henne. En mann som aldri hadde vært i Norge. Han kom fra den riktige familien, fra den riktige gata.

Samira kunne ikke gifte seg med en mann hun aldri hadde møtt. Hun var født og oppvokst i Norge. Hun jobbet hardt med skolearbeidet, fikk gode karakterer og la ambisiøse planer for fremtiden.

– Da de skjønte at de ikke kunne spille på skyldfølelse, så gikk det over til at de sa: Vi finner deg uansett hvor du er. Jeg kommer til å drepe deg.

– Hvem sa det?

– Faren min.

Hun trekker pusten:

– Det har jo skjedd før. Det har skjedd mange ganger før. At unge jenter blir drapstruet. Så det har ikke bare vært tomme trusler, sier kvinnen.