Dagen etter gikk datteren om bord i ubåten:

– Vi ante jo ikke at dette skulle bli det siste bildet

SISTE BILDE: Dagen etter at dette bildet ble tatt startet marerittet for Ingrid og Joachim Wall. – Vi ante jo ikke at dette skulle bli det siste bildet, sier Ingrid.
SISTE BILDE: Dagen etter at dette bildet ble tatt startet marerittet for Ingrid og Joachim Wall. – Vi ante jo ikke at dette skulle bli det siste bildet, sier Ingrid. Foto: Rememberingkimwall.com
– Vi har lært hvor jævlig livet kan være, forteller Kim Walls foreldre i fredagens Skavlan. Samtidig har de funnet ut hvordan deres eneste datter kan forbli blant dem.

De har tatt det samme bildet i 30 år: Hele familien samlet foran feriehuset. Det aller første tok de da Kim var litt over ett år gammel, og sønnen fortsatt var i Ingrids mage.

– Vi har tretti sånne bilder, men dette har blitt det aller, aller viktigste, forklarer Ingrid Wall til Skavlan.

Det var pappa Joachim som insisterte på bildet. Det var ikke førsteprioritet for barna å sørge for at tradisjonen ble holdt i hevd.

– Men jeg fikk Ingrid til å mase, forklarer han.

Bildet er tatt 9. august. Samme dag dro Kim til kjæresten, Ole, i København. Dagen etter kjørte foreldrene med uro i sjelen over Øresund-broen til Danmark. De så ut over vannet og tenkte at ett eller annet sted i vannet her er datteren vår i fare.

Skal ikke huskes som offer

Ingrid og Joachim har ikke latt seg intervjue av pressen før nå når den juridiske prosessen er over. Hittil har «mannen som er dømt for å ha drept henne» fått all oppmerksomhet. De nevner ikke Peter Madsen ved navn.

– Nå synes vi Kim kan få komme fram, forklarer de.

– Hun skal ikke huskes som et offer, hun skal huskes som den fantastisk dyktige journalisten og mennesket hun var, sier moren.

I fredagens Skavlan på TV 2 forteller foreldrene om datterens nysgjerrighet og modighet, som blant annet sørget for at hun lærte seg å lese tidlig for å få flere godnatt-historier selv om foreldrene var ferdige med lesingen på sengen.

– Hun har alltid vært veldig sta og hun har gjort det hun ville, forteller Joachim.

– «Nei», fantes ikke i hennes verden. Det skulle gå, og ofte gikk det jo også, sier Ingrid.

De samme egenskapene førte datteren ut i verden som journalist. Flere ganger dro hun til farlige områder, noe som ga foreldrene en konstant uro.

– Det tror jeg man har som foreldre uansett hvor gamle barna blir, men da hun reiste til Nord-Korea for eksempel sa hun, «men mamma, det er jo det tryggeste stedet i verden man kan reise til».

Kim reiste med motorsykkel gjennom Burma. Hun dro til Uganda og Tibet, men da hun var i København var det lettere for foreldrene å slappe av.

– Da hadde vi foreldre-uroen på vent. Det er jo 45 minutter fra barndomshjemmet hennes og i København skjer det jo ingenting, trodde vi, sier Ingrid.

Se intervjuet i Skavlan på TV 2 klokka 21:25 eller på Sumo nå.

Feil telefonnummer

De visste at datteren jobbet med en reportasje om de to danske selskapene som kjempet om å være først til å sendte mennesker ut i verdensrommet, 50 år etter månelandingen. Første del av reportasjen var skrevet ferdig, men hun manglet intervjuet med den ene; Peter Madsen.

– Hun hadde gjort halve jobben om våren, men da fikk hun ikke tak i Madsen fordi hun hadde feil telefonnummer. På ettermiddagen 10. august fikk hun kontakt med ubåt-byggeren. Etter bare et kort møte med ham i verkstedet ba han henne bli med ut på ubåten for å gjøre et intervju der, og hun takket ja til det, forklarer Ingrid.

– Når fikk dere vite at noe var galt?

– Klokka 5:31 fredag morgen ringte telefonen hos oss, svarer Ingrid kontant.

Foreldrene lå og sov, men kjæresten ringte og var veldig bekymret. Han sa at Kim var forsvunnet på en ubåt i København.

– Hvis det ikke var for stemmen hans ville jeg tenkt at det var en dårlig spøk. Ingen forsvinner på en ubåt i København, sier moren.

KONSTANT URO: Kim Wall dro på flere farlige reiser som journalist. Men da hun dro til København i august 2017 var foreldreuroen satt på pause, forklarer mamma Ingrid.
KONSTANT URO: Kim Wall dro på flere farlige reiser som journalist. Men da hun dro til København i august 2017 var foreldreuroen satt på pause, forklarer mamma Ingrid. Foto: Rememberingkimwall.com

Fortvilelse og håp

Mens de to satt på et pauserom på politistasjonen i København med nyhetssendingen om ubåt-havariet på tv'en på veggen, rullet det brått en tekst over skjermen der det stod «Ubåt-mannen er pågrepet mistenkt for drap».

Derfra beskriver foreldrene en konstant veksling mellom fortvilelse og håp, men håpet ble mindre dag for dag. Selv om Madsen innrømmet at han hadde gravlagt Kim til sjøs etter en ulykke, tviholdt foreldrene på et ørlite håp om at hun skulle være i live.

Det ble enda verre

Etter ti dager med fortvilelse ringte politisjefen til faren og sa de var på vei til et funn.

– Jeg spurte om det var Kim, men det visste de ikke, forklarer faren.

Han ba politisjefen si om hårfargen stemte, men politiet svarte at det var en torso de hadde funnet.

– Jeg forstod ikke hva han mente, og da han sa at det var en kropp uten armer og ben og hode... Jeg vet ikke, det var en utrolig tung beskjed å få. Vi var jo forberedt på at hun kunne bli funnet død, men ikke på den måten, sier Joachim.

Det gikk 111 dager før alle delene av datteren deres var funnet.

I den tiden taklet de det ene spørsmålet etter det andre og tenkte hele tiden at nå kan det ikke bli verre.

– På en måte ville vi vel holde fast ved tanken på at det var en ulykke. Det kunne vi helt til hodet ble funnet og det viste seg at hun ikke fikk luka i hodet slik han har forklart, sier Ingrid.

Rettsmedisinerne kom fram til at hun hadde dødd av andre årsaker.

– Da ble det enda verre, forklarer foreldrene.

– Men vi har fortsatt ikke forstått hvordan dette har gått for seg. Det er en gåte for meg. Vi må akseptere det, men vi kommer aldri til å forstå det, forklarer Ingrid.

Skrev om natten

Sorgen går ut over søvnen. Om nettene har det hjulpet Ingrid å sette seg ved datamaskinen. Hun har skrevet bok om Kim og om året som har gått.

På dagen har det vært til hjelp å gå tur med hunden. Både Ingrid og Joachim vil gjerne fortelle om viktigheten av hundene det siste året. Selv eier de en seks år gammel Berner sennen.

– Han må ut og på do uansett om det regner eller blåser. Det gjør at man får en rutine og det har hjulpet oss veldig. Og så gir hunder så mye kjærlighet, sier Ingrid.

I tillegg trekker de fram de svenske likhundene som har gjort en forskjell for dem.

– Takket være dem fikk vi hele Kim tilbake, forklarer Ingrid. Hundene som var med i søket etter Kim er nå utnevnt til ærespoliti i Sverige.

– Politi på både to og fire ben som var ute hele høsten i blåst og regn er ekte helter, beskriver foreldrene. Ingrid tror ikke det var for etterforskningens del at det var så viktig å finne de siste kroppsdelene.

– Men for vår del var det veldig viktig at de stod på til slutten av november. De fortjener all heder og ære, sier hun.

Lært hvor jævlig livet kan være

Ingrid og Joachim har kommet seg gjennom det verste foreldre kan forestille seg. De beskriver at de har lært hvor jævlig livet kan være men har fortsatt vanskelig å forstå ondskapen.

– Det er ikke mulig å forestille seg at mennesker kan ha sånne fantasier og sånne tanker. Det er så ondskapsfullt. Det er ubegripelig for oss, forklarer Ingrid. Men de har også fått erfare at det finnes veldig mye kjærlighet, varme og empati.

– Vi har møtt hundrevis, kanskje tusenvis av mennesker som på ulike måter vil vise sin solidaritet med oss, forklarer Joachim.

Det er særlig én slik støtteerklæring faren husker godt.

– Vi skulle reise den dagen tingrettsdommen skulle falle og vi skulle gjennom sikkerhetskontrollen på Kastrup. Da kom det en fra sikkerhetstjenesten og sa, «stopp der», og jeg tenkte at jeg hadde noe metall på meg. Så sa hun at hun kjente oss igjen fra tv og sa «jeg vil bare gi deg en stor klem».

– Hun ga meg en stor klem og sa «Vit at hele det danske folk er med dere». Den klemmen sitter fortsatt i. Den glemmer jeg aldri, forklarer han.

– Så lenge man nevnes ved navn..

Sorgen etter tapet av deres eneste datter sitter i, men dagene går til praktiske ting. Og de har etablert et fond i Kims navn. Tanken er at fondet hvert år, på hennes bursdag, skal dele ut stipend til en ung kvinnelig journalist som vil ut og skrive i Kims ånd. Til nå er fondet på 330.000 dollar, omlag 3 millioner svenske kroner.

– Det er veldig viktig, for hvert år nevnes Kim ved navn i forbindelse med dette, forklarer mamma.

– og så lenge man nevnes ved navn, lever man.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook