#

2SITERT

Journalistene fremstår som maktesløse og arrogante

DÅRLIG STEMNING: Onsdag møtte president Donald Trump pressen for å snakke om mellomvalget og mye annet. Det ble en opphetet seanse der Trump gikk til hardt angrep mot enkeltjournalister, særlig Jim Acosta i CNN, som her tviholder på mikrofonen mens en praktikant i Det hvite hus forsøker å ta den fra ham.
DÅRLIG STEMNING: Onsdag møtte president Donald Trump pressen for å snakke om mellomvalget og mye annet. Det ble en opphetet seanse der Trump gikk til hardt angrep mot enkeltjournalister, særlig Jim Acosta i CNN, som her tviholder på mikrofonen mens en praktikant i Det hvite hus forsøker å ta den fra ham. Foto: Kevin Lamarque
Fremdeles har ikke amerikansk presse funnet ut hvordan de skal håndtere Trump.

På onsdag fikk journalister én og en halv time med president Donald Trump. De oppnådde ingenting.

Pressekonferansen var trist, den var underholdende og i alt kaoset var den dessverre også forutsigbar.

Som vanlig gikk Trump til angrep på pressen. Han ga egentlig ingen innholdsrike svar. Ansikt til ansikt med Trump er det umulig å bedrive ordentlig journalistikk.

De klarte ikke få ut noe ny informasjon. Trump ble derimot en slags vinner, slik han irettesatte spørsmålsstillerne.

Resultatet er at journalistene fremstår som maktesløse og arrogante.

Mathias Fischer, kommentator og debattansvarlig
Mathias Fischer, kommentator og debattansvarlig Foto: Hvard Solem/TV 2

Det finnes et formål med journalistikk: å fortelle folk hva som har skjedd, hva som skjer, og hva som kan komme til å skje. Journalistikk skal få frem informasjon som noen ikke ønsker at skal bli kjent. På vegne av vanlige folk skal journalistene holde makten ansvarlig.

På denne pressekonferansen klarte ikke journalistene gjøre noe av dette. Da blir det ekstra pinlig at de samme journalistene trygler presidenten til å holde flere slike seanser.

Komikeren John Mulaney har brukt denne metaforen om Trump:

“Det er som det er en hest er løpsk på et sykehus. Jeg tror at alt til slutt kommer til å gå fint, men jeg har ikke peiling på hva som kommer til å skje. Og det har heller ingen av dere, heller ikke foreldrene deres, fordi det er en hest løs på et sykehus. Det har aldri skjedd før! Ingen vet hva hesten kommer til å gjøre etterpå, minst av alt hesten. Han har aldri vært på sykehuset før, han er like forvirret som du er.”

Hvilke spørsmål skal du stille til en hest som er løs på sykehuset?

Spør du Trump hva som har skjedd, må du legge til grunn at svaret kan være en løgn. Spør du ham hva han har tenkt å gjøre, utelukker han aldri noe.

Uansett hva du spør ham om, kan han finne en måte å snakke om at media behandler ham dårlig, at Kina er et problem og at Russland-etterforskningen bare er tull.

Likevel begir journalistene seg ut på meningsløse forsøk på å temme Trump.

CNNs Jim Acosta ble onsdagens helt, etter en opphetet konfrontasjon med presidenten. En enda større helt ble han da Det hvite hus inndro akkrediteringen hans etterpå.

Selvsagt er det ikke Acostas jobb å være snill med Trump. Tvert imot. Og la det ikke være noe tvil: Det er et stort overtramp å nekte ham å gjøre jobben sin i Det hvite hus. Det er nok et eksempel på at presidenten ikke respekterer ytringsfriheten eller jobben pressen gjør.

Men han oppnår ingenting med å terge hesten som løper rundt på sykehuset.

Flere av spørsmålene var bare slett journalistikk.

CNN: Journalisten Jim Acosta ble fratt akkrediteringen til Det hvite hus etter konfrontasjonen med Trump på onsdag.
CNN: Journalisten Jim Acosta ble fratt akkrediteringen til Det hvite hus etter konfrontasjonen med Trump på onsdag. Foto: Evan Vucci

Acostas spørsmål var egentlig ikke et spørsmål. Journalisten viste til at Trump hadde omtalt karavanen av flyktninger som en “invasjon”, og Acosta slo kategorisk fast at “Det er ikke en invasjon”.

Acosta kunne ikke oppnå noe annet enn en konfrontasjon der Trump fikk være en bølle på podiet.

Den første reporteren som fikk ordet, stilte bare tre ja/nei-spørsmål, som var dømt til å gi dårlige svar. Andre fylte spørsmålene med premisser som er enkle for Trump å avfeie, som “Hvorfor setter du amerikanere opp mot hverandre?”.

Noen av spørsmålene fremsto nesten som oppfordringer til at Trump skulle gjøre noe vilt. Det har blitt en vane: Skal du sparke Mueller?

Selvfølgelig gikk Trump langt over streken i angrepene på pressen.

Men journalistene gjør det også enkelt for ham. Dårlige spørsmål med en politisk slagside oppnår ingenting. Å reise seg og ta ordet uten å ha fått det, setter bare pressen i et dårlig lys.

Det virker som om noen er mer opptatt av å fremstå som tøffe journalister enn å levere journalistiske resultater.

Mange medier har levert skikkelig kvalitetsjournalistikk i tiden med Trump som president. Om Russland-koblingene, om økonomien hans, om kaoset i Det hvite hus.

Men den journalistikken er i stor grad også basert på anonyme kilder. Derfor avfeier Trump det som falske nyheter. Så følger de opp på pressekonferanser med verdiladde, ledende spørsmål som gir dårlige svar.

Pressen er på sitt beste når den ser på makten nedenfra og opp. Men på seanser som onsdagens fremstår journalistene mer som representanter for seg selv enn som representanter for folket.

Pressen mot presidenten. Og pressen taper.

På pressekonferansen lærte vi at Trump er en bølle, en farlig president og en trussel mot pressefriheten og et anstendig demokrati. Men det visste vi allerede.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook