Trump går i Nixons fotspor - tar flere seter i Senatet

Ikke siden 1970 har en sittende presidents parti mistet Huset og styrket majoriteten i Senatet. Trump selv jubler.

Mellomvalget ble ansett som en slags meningsmåling om president Donald Trumps to første år som president.

Styrket i Senatet

Med en styrking av majoriteten i Senatet, må man slå fast at «den blå bølgen» mange håpet på uteble selv om demokratene vant tilbake majoriteten i Representantenes hus.

Følg valget direkte her

Demokratene får 229 representanter i Huset mot republikanernes 206, men dette var ikke uventet, og heller ikke like stor majoritet som mange forventet.

Fordelinger av seter i Senatet er foreløpig ikke klar. Klokken 06.00 er det 44 senatorer til Demokratene og 51 til Republikanerne.

– Viser dette valget at amerikanerne gir en tommel opp til Trump?

– Det er i alle fall ikke en tommel ned. Han har tapt færre seter enn tidligere presidenter har gjort, sier USA-ekspert Are Tågvold Flaten fra amerikanskpolitikk.no til TV 2.

Han tror Donald Trump vil framstille valgresultatet som en seier.

– Dette er ikke noe stort nederlag for Trump. Han vil kunne vise til de historiske tendenser at dette er noe som skjer. Historisk sett har 19 av de 21 siste mellomvalg, inkludert årets, endt med at partiet til den sittende president har mistet majoriteten i Huset, forklarer Flaten.

– I Nixons fotspor

– Ikke siden 1970 har en presidents parti tapt seter i huset og vunnet seter i Senatet. På den måten går Trump i Nixons fotspor, sier Flaten.

Før de endelige resultatene var klare tvitret Trump: «Enorm suksess i kveld. Takk, alle sammen!»

Men valgresultatet er ingen udelt seier for Trump. Demokratene får en reell maktøkning i Kongressen.

– De vil kunne sette dagsorden på en helt annen måte enn de siste to år, og de vil få lederskap i flere komiteer. De vil også være under mer press for å gjøre fruktbare ting, sier Flaten.

Demokratene vil også kunne hindre saker i å gå gjennom, og de kan trenere beslutninger, slik republikanere som hadde majoritet i Huset under Obama ble kritisert for å gjøre.

– Når de to partiene kontrollerer hvert sitt kammer, kan det bety mer stillstand. Men dette kan også gjøre det lett for Trump å drive valgkamp mot presidentvalget i 2020. Han kan peke på demokratene i Kongressen og hevde de er grunnen til at ting ikke bli gjort, sier Flaten.

Flaten mener det vil være splittelser innad i Det demokratiske partiet. Noen vil ønske å gå sterkt etter Trump og starte etterforskning, og eventuelt riksrett. Mens andre vil ønske å samarbeide for å få gjennomslag for politikk.

– Å gå etter Trump vil neppe være konstruktivt. Selv om demoratene har flertallet man trenger for å fremme Trump for Riksrett, må dette ha et 2/3-dels flertall i Senatet. Altså må flere republikanere støtte riksrett for å få dette gjennom.

Et demokratisk lyspunkt

Et lyspunkt for Demokratene er guvernørvalget. De har snudd flere guvernører fra republikanske til demokratiske.

– Michigan og illinois har gått fra republikansk til demokratisk guvernør. Trolig også Kansas. I Colorado har man fått USAs første åpent homofile guvernør, sier Flaten.

– Dette er noe som vil merkes i delstatene, sier han.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook