Irmelin kriget for abortloven i 1978 – nå mobiliserer hun til ny kamp for Norges kvinner

Over hele landet mobiliseres det nå til voldsomme demonstrasjoner for å verne om abortloven.

Da Kristelig Folkeparti (KrF) skulle velge rød eller blå side på det ekstraordinære landsmøtet, var abortspørsmålet helt sentralt.

Det ble flertall for å samarbeide med borgerlig side, og mandag hadde KrF sitt første møte om regjeringssamarbeid med Høyre, Venstre og FrP.

Mange frykter at abortloven kommer til å ligge sentralt på forhandlingsbordet.

Derfor planlegges det samtidig demonstrasjoner mot innskrenkning av loven flere steder i landet.

– Abortloven er ikke noe vi fikk, den er noe vi kjempet for. Nå settes kvinners rettighet til selvbestemmelse inn et politisk spill om regjeringsmakt. Det er en meget uverdig handling fra Erna Solbergs side, sier Irmelin Wister.

Hun stod på barrikadene på 70-tallet og kjempet frem kvinners rett til selvbestemt abort. Hun er en av originalmedlemmene i organisasjonen Kvinnefronten og synes det som nå skjer er hårreisende.

Marginalt flertall i 1978

Kampen om kvinners rett til selvbestemt abort i Norge startet i 1913.

Etter flere alternative lovforslag ble en lov om svangerskapsavbrudd til slutt vedtatt i 1964. Ifølge loven måtte abortsøkende kvinner fremme sin sak for en legenemnd som skulle avgjøre om abort kunne tillates.

Irmelin Wister forteller at kvinner hadde få abortrettigheter før 1978.

Demonstrasjon for selvbestemt abort i 1973. Ca. 1000 deltakere gikk i demonstrasjonstoget, fra Youngstorget til Universitetsplassen. Foto: NTB / SCANPIX
Demonstrasjon for selvbestemt abort i 1973. Ca. 1000 deltakere gikk i demonstrasjonstoget, fra Youngstorget til Universitetsplassen. Foto: NTB / SCANPIX

– Du måtte stå foran en domstol, uten forsvarer og brette ut om ditt liv og din sosiale situasjon. Desto mer begredelig du kunne beskrive din situasjon, jo større sjanse hadde du for innvilgelse av abort, sier Wister.

Hun opplevde også at nemden forskjellsbehandlet på sosialt, økonomisk og geografisk grunnlag, så kampen for kvinners abortrett fikk fortsette.

– Motparten kalte oss barnemordere og påførte oss mye skyld og skam. De sa selvfølgelig ja til livet, mens vi ble stemplet som å være mot livet, sier hun.

Wister mener at loven om selvbestemt abort ikke hadde eksistert hvis det ikke hadde vært for at kvinnene som organiserte seg. I 1978 ble loven om selvbestemt abort frem til uke 12, vedtatt.

– Vi vant med én stemmes overvekt. Med så marginal vinst, så skjønte vi at dette var en sak vi kom til å måtte fortsette å kjempe for, sier Wister.

Abortkampen i Norge fra 1913 - 1978

  • Kampen om kvinners rett til selvbestemt abort i Norge startet i 1913 da kvinnesaksforkjemperen Katti Anker Møller skrev et avisinnlegg hvor hun argumenterte for å avkriminalisere abort.
  • Debatten forsatte i mellomkrigstiden da flere alternative forslag til en lov om svangerskapsavbrudd ble lagt frem.
  • En slik lov ble imidlertid først vedtatt i 1959 og satt i kraft i 1964.
  • Abortsøkende kvinner måtte fremme sin sak for en legenemnd som skulle avgjøre om abort kunne tillates.
  • I 1969 ble det fremmet forslag om at loven om svangerskapsavbrudd måtte endres slik at kvinner selv fikk fatte avgjørelse om abort.
  • Gjennom 1970-årene foregikk igjen en kamp om abortsaken, hvor kvinnebevegelsen var sterkt engasjert.
  • I 1978 ble loven om selvbestemt abort vedtatt.

Kilde: Store norske leksikon

– En innskrenkning er et hån mot alle kvinner

Winter engasjerer seg også i dagens debatt.

– Det er uverdig å leve som kvinne i et land med en kvinnelig statsminister og oppleve at en rettighet som er så hardt tilkjempet skal settes inn i politisk spill, sier Wister.

Organisasjonen hun ble medlem av på 1970-tallet er initiativtakere til demonstrasjonene som skal avholdes i Norge den 17. november. Kvinnefronten skal i samarbeid med Kvinnegruppa Ottar mfl. arrangere demonstrasjonen «Ikke rør abortloven!».

Se om det skal demonstreres i din by

  • Alta
  • Bergen
  • Drammen
  • Fredrikstad
  • Hamar
  • Kristiansand
  • Mandal
  • Molde
  • Namsos
  • Oslo
  • Stavanger
  • Tromsø
  • Trondheim
  • Tønsberg
  • Ålesund
  • Ås

Så langt er det planlagt femten demonstrasjoner på ulike steder i Norge lørdag 17. november.

DEMONSTRASJON: 2000 var tilstede under demonstrasjonen mot innskrenkninger av abortloven den 29. oktober 2018. Dette var KrF bestemte å gå i regjeringsforhandlinger med borgerlig side. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
DEMONSTRASJON: 2000 var tilstede under demonstrasjonen mot innskrenkninger av abortloven den 29. oktober 2018. Dette var KrF bestemte å gå i regjeringsforhandlinger med borgerlig side. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

– Vi får henvendelser daglig fra mennesker som ønsker å arrangere demonstrasjon i sin by. Jeg tipper at antall byer som skal demonstrere kommer til å fortsette å øke, sier Cathrine Linn Kristiansen i Kvinnefronten.

I Oslo har 3200 meldt at de skal på arrangementet og 17.000 at de er interesserte.

– Før sommeren ble abortlovens 40-års jubileum feiret og markert i Norge. Nå, bare få måneder senere, forhandles det om en innskrenkning av loven - det er et hån mot alle kvinner, sier Kristiansen og legger til:

– Vi forventer at det skal bli 70-talls tilstander.

Vil ikke forhandle om et komma i abortloven

– Nå har KrF valgt blå side, og da vet vi at abortloven kommer på forhandlingsbordet, sier Ane Stø, leder i Kvinnegruppa Ottar.

LEDER: Ane Stø er leder i den feministiske organisasjonen Kvinnegruppa Ottar.
LEDER: Ane Stø er leder i den feministiske organisasjonen Kvinnegruppa Ottar. Foto: Kyrre Lien/Scanpix

KrF ønsker å fjerne abortlovens paragraf 2c, som innvilger abort etter 12. uke dersom det er fare for alvorlig sykdom hos fosteret. Ifølge VG har Høyre allerede forberedt en omskriving av abortloven for å komme KrF i møte.

– Å endre eller innskrenke abortloven er et alvorlig angrep på kvinners rettigheter, sier Ane Stø, leder i Kvinnegruppa Ottar.


Hun mener at politikere går for lett løs på kvinners rettigheter når det skal forhandles. Hun godtar ikke endringer eller omskrivinger av loven.

– Det er kvinnen selv som skal ta avgjørelsen om å bære frem et foster og det er uforsvarlig å tvinge kvinner til å føde barn de ikke ønsker eller kan forsørge, sier Stø.

Hun etterlyser i stedet en utvidet pleiepengeordning og sterkere støttesystem rundt familier med barn med spesielle behov.

Setter kvinners rett fremfor fosteret

VG erfarer at en mulig løsning er en ny paragraf der det heter at svangerskapet kan avbrytes etter uke 12 «hvis fosteret ikke er levedyktig».

Cathrine Linn Kristiansen i Kvinnefronten blir ikke beroliget av omformuleringen. Hun mener paragraf 2c er viktig fordi den gir kvinner beskyttelse når de bærer et barn som har alvorlige sykdommer og som kanskje ikke lever mer enn noen få uker eller et år.

– En endring i paragraf 2c vil gjøre det vanskeligere for kvinner å få abort om fosteret er alvorlig sykt. Endrer de ordlyden til "levedyktig" må kvinner brette ut om sin sosioøkonomiske og psykiske tilstand. At fosteret er sykt vil ikke være nok lenger. Kvinner er rasjonelle og moralske subjekter med rett til kroppslig autonomi. Det er dette som må være utgangspunktet når man diskuterer retten til abort, sier hun.

Kristiansen mener også at retten til tvillingabort er en naturlig konsekvens av selvbestemmelsesretten. Den medisinske risikoen i seg selv, mener hun burde være et godt nok argument til at kvinner får bestemme selv om de vil bære frem flerlinger.

– Det er dessuten ofte sosiale og økonomiske årsaker som er grunnen til kvinners ønske om abort. Det er stor forskjell på å ha ett, to eller flere barn. To barn krever dobbelt så mye av deg som ett barn – både økonomisk, tidsmessig og på de øvrige komponentene som forventes av en gjennomsnittlig forelder per i dag, sier Kristiansen.

Jobber for demonstrasjoner i flere byer

En kronerulling har blitt startet for å samle inn penger til demonstrasjonene. Pengene skal dekke materiell og markedsføring av arrangementene og så langt har organisasjonen samlet inn 40 000 kroner.

Organisasjonene oppgir at de jobber med å få demonstrasjoner på beina i andre byer.

– Målsetningen med demonstrasjonene er å gi såpass klar beskjed til politikerne at abortforhandlingen blir avlyst, sier Ane Stø.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook