Sunniva (4) gledet seg til å bli storesøster. Men mamma og pappa kom hjem uten en baby

Tre dager før termin skjer det som ikke skal skje; lille Tomine dør i mammas i mage. Tilbake sitter en mor og en far i bunnløs sorg.

​Det går ikke en dag uten at Alf Kjetil Walgermo (40) og konen Tone Leksbø Walgermo (37) tenker på sin datter Tomine.

​Senere fikk de vite at det var morkakesvikt, men det var ingen varsler i forkant.

– Det er et bunnløst mørke når du opplever det aller verste man kan oppleve i livet, som er å miste et barn. Vi var helt uforberedt på dette her. Alt hadde sett fint ut og det var rett før vi skulle få Tomine, forteller Walgermo.

De hadde fra før datteren Sunniva som gledet seg til å bli storesøster, men foreldrene kom hjem fra sykehuset uten en baby.

– Det er nesten ikke ord for det. Det er våre livs største sorg.

Alf Kjetil er kulturredaktør i Vårt Land, og er aktuell med boken «Du som er i himmelen». Der forteller han om hvordan det store tapet påvirket hans eget livssyn.

Barnebursdag
Midt opp i sorgen ønsket ikke foreldrene at dette skulle gå utover deres eldste datter Sunniva (4) bursdagsfeiring. Kontrasten var derfor stor da de noen dager før Tomines begravelse feiret toårsdag.

– Det var en veldig fin dag. Det var mye glede og latter. Vi ønsket derfor å feire bursdagen hennes med full bursdagsfest med vennene i gata. Jeg vet ikke hvordan vi klarte det, men det var veldig godt også, sier han.

Sang «Bæ bæ lille lam»
​Foreldrene ønsket at storesøsteren skulle ta del i begravelsen til Tomine.

Sang Bæ bæ lille lam i begravelsen :– Det var Sunnivas ønske fordi det var en sang vi sang for magen. Den sangen tror jeg hørtes langt inn i himmelen, forteller Alf Kjetil Walgermo. Foto: Privat.
Sang Bæ bæ lille lam i begravelsen :– Det var Sunnivas ønske fordi det var en sang vi sang for magen. Den sangen tror jeg hørtes langt inn i himmelen, forteller Alf Kjetil Walgermo. Foto: Privat.

– Hun var med å legge Tomine i den lille hvite kista. Hun la også et «Hello- kitty»-plaster i kista for hun ville ikke at lillesøster skulle ha det vondt mer, sier han.

Under selve begravelsen sang de «Bæ bæ lille lam», etter storesøsters ønske.

– Det var hennes ønske fordi det var en sang vi sang for magen. Den sangen tror jeg hørtes langt inn i himmelen, forteller Walgermo.

Ikke vær redd for å spør hvordan det går
Det er nå to år siden de mistet Tomine. Ekteparet understreker at man ikke kan si noe feil hvis man vil snakke om tapet deres.

– Det er veldig godt å bli sett og at folk bryr seg. Folk trenger ikke være redd for å si noe feil. Vi har jo allerede opplevd det verste. Det kan ikke på noen måte bli verre. Noen er kanskje usikre på hvordan man skal forholde seg fordi man er kanskje redd for å gjøre situasjonen verre, men det er nesten ikke mulig å gjøre dette verre, sier han.

Kan ikke si noe galt
Biskop og preses i Bispemøtet, Helga Haugland Byfuglien, oppfordrer alle til å snakke med de man kjenner som har mistet noen som står de nær.

– En opplever i starten at det er mye som skjer og mange som bryr seg, men når det har gått en tid så stilner det . Det er vanskelig for den sørgende å ta initiativ til å ta denne samtalen, sier Haugland Byfuglien.

– Er vi redd for å si noe feil? Er de derfor vi ikke tar kontakt?

– Mange opplever kanskje at det blir for krevende for en selv da en ikke vet hva en skal si. Det viktigste er å være der. Da blir det en samtale. Av egen erfaring så har man behov for å fortelle på nytt hva som skjedde, sier biskopen.

Hun kan ikke huske å ha hørt at noen har tråkket feil i en slik samtale.
– Det er mye verre å være fraværende, sier hun.

Tenner lys
2. november er det nøyaktig to år siden Tomine ble født død. Det markerer familien når de på dagen skal tenne et lys på graven.

På søndag er det Allehelgensdag. Da er det mange nordmenn som tenner lys ved graven til sine kjære. Første søndag i november er det Allehelgensdag. Mange bruker denne dagen til å besøke gravstedet til sine kjære og tenne lys.

– Tidligere var det slik at man tente jul på julaften. Nå er det på Allehelgensdag. På nesten hver kirke i hele Norge er det lyshav. Det oppleves som å ha en anledning til å gå dit. Et minnefellesskap . Det er ganske vakkert, forteller Helga Haugland Byfuglien.

– Lyset er et håp i mørke. Fra kirkens side er det et perspektiv. Vi sørger, men vi sørger ikke uten å ha et håp der. Det blir bedre dager og sorgen blir litt mindre tung å bære, sier biskopen.

– Tomine er på et godt sted
– Livet er sterkere enn døden. Det er kanskje essensen i kristendommen. Lyset er sterkere enn mørket. For oss har det vært et håp å kunne klynge seg til det håpet, sier forfatteren.

Han vet at Tomine nå er på et godt sted.

– Jeg ser for meg at det er et landlig sted. Kanskje det er mange sauer der. Så feirer vi det livet som vi har og er tilstede i hverdagen.

For ett år siden ble ekteparet foreldre til lille Amund (1) .

– De er verdens flotteste barn. Vi leker og tøyser med dem hele tiden. Det hjelper oss veldig. Det betyr alt å få et levende barn. Ikke alle opplever en så stor lykke etter en så stor sorg. Så et er vi veldig veldig takknemlig for.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook